¹ Hanantey gaakasina ciine ra, manti tilas no ay ma hantum araŋ se,

¹For om hjelpen til de hellige har jeg ikke nødig å skrive til eder;

² zama ay g'araŋ anniya bay. A se no ay ga fooma nd'araŋ Masidoniya borey jine ka ne: Akaya waney na ngey soola te za manaŋ. Araŋ anniya mo n'i borey baayaŋ no kookari.

²jeg kjenner jo eders redebonhet, som jeg roser eder for hos makedonierne, idet jeg sier: Akaia har vært rede like fra ifjor; og eders nidkjærhet tilskyndte så mange.

³ Amma ay ga nya-izey din donton hal a ma si koy te iri fooma kaŋ iri te araŋ boŋ, i m'a gar yaamo sanno wo ra, hala mo mate kaŋ cine ay n'a ci d'a, araŋ ma bara soolante.

³Men jeg sender brødrene, forat ikke den ros vi har gitt eder, skal bli til intet i dette stykke, forat I, som jeg har sagt, må være rede,

⁴ A ma si ciya, da Masidoniya boro fooyaŋ kaa ay banda, i m'araŋ gar araŋ mana soola jina. Yaadin gaa haawi g'iri di naanayo wo sabbay se, sanku fa binde araŋ!

⁴så vi, for ikke å si I selv, ikke skal bli til skamme i denne tillit når det kommer makedoniere med mig og finner eder uferdige.

⁵ Ay di mo kaŋ a ga hagu ay ma nya-izey yaamar i ma gana ka koy araŋ do jina, i ma nooyaŋ yulwante margu kaŋ araŋ jin k'a alkawlo sambu. Yaadin gaa no a ga bara soolante, gomni hari no, manti tilas wane no.

⁵Derfor aktet jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til eder og forut få i stand den gave I før har lovt, at den må være ferdig som en velsignelse, og ikke som en karrig gave.

⁶ Wa fongu woone gaa: Boro kaŋ ga duma nda kamba sanday, kayna no a ga wi. Boro kaŋ ga duma nda albarka, a ga wi mo da albarka.

⁶Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser.

⁷ Boro kulu ma te mate kaŋ cine a miila nga bina ra, manti nda bine saray, manti mo da tilas. Zama Irikoy ga ba nooko kaŋ g'a te da bine kaani.

⁷Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.

⁸ Irikoy gonda dabari mo kaŋ ga naŋ gomni kulu ma yulwa araŋ se, hal alwaati kulu hay kulu ra araŋ ma bara nda haŋ kaŋ ga wasa k'araŋ muraadey feeri, hala mo araŋ ma yulwa ka tonton goy hanno kulu teeyaŋ ra.

⁸Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning,

⁹ Mate kaŋ i n'a hantum ka ne: «A zaban ka no alfukaarey se, a adilitara ga duumi hal abada.»

⁹som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid.

¹⁰ Nga kaŋ ga dumi no dumako se, da ŋwaari mo kaŋ a ga ŋwa, yaadin no a ga dumi no araŋ se, ka naŋ a ma baa dumayaŋ se, a g'araŋ adilitara albarka tonton mo.

¹⁰Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet,

¹¹ Araŋ ga goro nda arzaka hay kulu ra hal araŋ ma du ka nooyaŋ kulu dumi no da bine folloŋ. Woodin mo ga naŋ i ma Irikoy saabu iri do.

¹¹idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.

¹² Zama gaakasino wo teeyaŋo, manti hanantey jaŋa hinne no a ga kaa bo, amma a ga tonton ka naŋ boro boobo ma Irikoy saabu gumo.

¹²For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud,

¹³ Gaakasino wo teeyaŋo g'araŋ alhaalo cabe kaŋ ga naŋ borey ma Irikoy beerandi araŋ ganayaŋo seeda se kaŋ araŋ te Almasihu Baaru Hanna se. I ga Irikoy beerandi mo da nooyaŋey kaŋ araŋ te da bine folloŋ i se da boro kulu se mo.

¹³idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for opriktigheten i eders samfund med dem og med alle,

¹⁴ I ŋwaarayey mo kaŋ i ga te araŋ se ra, i ga faaji nd'araŋ Irikoy gomni beero sabbay se kaŋ go araŋ se.

¹⁴idet også de med bønn for eder lenges efter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder.

¹⁵ Iri ma Irikoy saabu a nooyaŋo se kaŋ sinda cine.

¹⁵Gud være takk for sin usigelige gave!