¹ Ahitofel ye ka ne Absalom se koyne: «Naŋ ay ma alboro zambar way cindi hinka suuban sohõ, ay ma tun mo ka Dawda banda gana hunkuna cino wo ra.

¹Så sa Akitofel til Absalom: La mig få velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte op og sette efter David inatt!

² Ay ga kaŋ a boŋ za a go fargante, a kambey mo go ga sooli, y'a humburandi. Borey kulu kaŋ yaŋ go a banda mo ga zuru, ay ma bonkoono hinne kar.

²Da kan jeg komme over ham mens han er utmattet og motløs, og forferde ham, og alt folket som er med ham, vil flykte, og så kan jeg slå kongen alene,

³ Ay ma ye ka kande jama kulu ni se, borey kaŋ yaŋ ni goono ga ceeci. D'i du bonkoono, nga hinne, danga i kulu ga ye ka kaa nooya. Yaadin gaa no jama kulu ga goro baani samay.»

³og jeg vil føre alt folket tilbake til dig. At alle vender tilbake, avhenger av at det går således med den mann du søker efter; alt folket kan da være i fred.

⁴ Sanno din binde kaan Absalom se ka boori, hala nda Israyla arkusey kulu mo.

⁴Dette råd syntes Absalom og alle Israels eldste godt om.

⁵ Waato din gaa Absalom ne: «Wa Husay Arcita bora mo ce sohõ. Iri ma maa haŋ kaŋ no nga mo ga ne.»

⁵Men Absalom sa: Kall også arkitten Husai til mig, så vi kan få høre hvad han har å si.

⁶ Waato kaŋ Husay kaa Absalom do, Absalom salaŋ d'a ka ne: «Ahitofel salaŋ ka ne ya da ya. To, hal iri ma goy a ciyaŋo boŋ no? Da manti yaadin no, ma ci.»

⁶Da Husai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Så og så har Akitofel talt; skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, så tal du!

⁷ Husay mo ne Absalom se: «Saawara kaŋ Ahitofel kande, hino wo a si boori.»

⁷Da sa Husai til Absalom: Det er ikke noget godt råd Akitofel denne gang har gitt.

⁸ Husay ne koyne: «Ni ga ni baaba bay, nga nda alborey kaŋ yaŋ go a banda, kaŋ wongaariyaŋ no, boro beeri yaŋ mo no. I goono ga maa konni mo ngey fundey ra sohõ, danga urs* kaŋ i fay da nga izey saajo ra. Ni baaba mo wongaari no, a si kani borey banda.

⁸Og Husai sa: Du kjenner din far og hans menn og vet at de er djerve stridsmenn og gramme i hu som en binne i skogen som de har røvet ungene fra; og din far er en krigsmann og holder sig ikke hos folkene om natten.

⁹ A go, hunkuna day a go guusu fo ra ga tugu, wala mo nangu fo. A ga ciya mo d'a kaŋ i boŋ, afooyaŋ mo kaŋ ka bu za sintina, boro kulu kaŋ maa r'a ga ne: ‹I na halaciyaŋ bambata te Absalom ganakoy ra.›

⁹Nu holder han sig sikkert skjult i en eller annen hule eller et annet sted; om han da straks i begynnelsen overfaller dine folk, så vil hver den som hører det, si: Det har vært et stort mannefall blandt de folk som følger Absalom;

¹⁰ Hala mo baa bora kaŋ ci alboro cimi-cimi, kaŋ a bina ga hima muusu beeri wane ga yay latak! Zama Israyla kulu ga bay kaŋ ni baaba ya wongaari no. Borey kaŋ yaŋ go a banda mo alboro cimanteyaŋ no.

¹⁰og om det så er en djerv mann som har et hjerte som en løve, så vil han dog bli motløs; for hele Israel vet at din far er en helt, og at de som er med ham, er djerve folk.

¹¹ Amma ay saawara neeya: I ma Israyla kulu margu ni do, za Dan gaa kal a ma koy Beyer-Seba, danga teeku me gaa taasi baayaŋ cine. Ni bumbo mo ma koy wongo do.

¹¹Derfor er dette mitt råd: La hele Israel samle sig om dig, fra Dan til Be'erseba, som sanden ved havet i mengde; og dra selv med i striden.

¹² Iri binde ga kaŋ a boŋ nango kaŋ i g'a gar. Iri m'a to sanda mate kaŋ harandaŋ ga kaŋ laabu boŋ. A ra binde, da alborey kulu kaŋ yaŋ go a banda, iri si baa afolloŋ naŋ.

¹²Når vi så støter på ham et eller annet sted hvor han er å finne, så vil vi falle over ham som duggen faller over jorden, og det skal ikke bli en eneste i live av dem, hverken han selv eller nogen av de menn som er med ham.

¹³ Da mo a jin ka mulay ka ye kwaara fo ra, waati din gaa Israyla ga korfoyaŋ sambu ka kond'ey kwaara din gaa. Iri m'a candi kala gooro ra hal i si baa tond'ize folloŋ gar nango din ra.»

¹³Og dersom han drar sig tilbake til en av byene, så skal hele Israel legge rep omkring den by, og vi skal dra den ned i dalen til det ikke finnes en sten igjen der.

¹⁴ Absalom da Israyla alborey kulu ne Husay Arcita bora saawara bisa Ahitofel wano. Zama Rabbi no ka waadu i ma hin Ahitofel saawara kaŋ gonda nafa hala Rabbi masiiba ma kaa Absalom gaa.

¹⁴Da sa Absalom og hver Israels mann: Arkitten Husais råd er bedre enn Akitofels råd. Men det var Herren som hadde laget det så for å gjøre Akitofels gode råd til intet, så Herren kunde la ulykken komme over Absalom.

¹⁵ Saaya din binde Husay ne alfagey Zadok da Abiyatar se: «Yaawo da yaawo no Ahitofel saaware nd'a Absalom da Israyla arkusey se. Ya da ya no ay mo saaware nd'a.

¹⁵Så sa Husai til prestene Sadok og Abjatar: Så og så har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, og så og så har jeg rådet.

¹⁶ Araŋ mo, kal araŋ ma donton da waasi ka seeda Dawda se. I ma ne a se: ‹Hunkuna ni ma si kani saajo furoyaŋo do haray, amma mate kulu kaŋ no ni ma du ka daŋandi, zama i ma si bonkoono da borey kulu kaŋ yaŋ go a banda halaci.› »

¹⁶Send derfor hastig bud til David om det og si: Bli ikke natten over på moene i ørkenen, men dra heller over, forat ikke kongen og alt folket som er med ham, skal gå til grunne!

¹⁷ Yonata binde, nga nda Ahimaz goro En-Rogel waato din. Wayboro fo kaŋ koŋŋa no, nga no ga koy ka baaru dede i se. Ngey mo, i ma koy ka ci bonkoono Dawda se, zama a si du ka te i ma di i furo kwaara ra.

¹⁷Jonatan og Akima'as holdt sig i En-Rogel, og en tjenestepike gikk jevnlig med bud til dem, og de gikk igjen med bud til kong David; for de torde ikke gå inn i byen og la sig se der.

¹⁸ Amma arwasu fo di ey ka ci Absalom se. I boro hinka binde fatta da cahãyaŋ ka koy boro fo kwaara Ba-Hurim, kaŋ gonda day nga windo bindi ra. I furo dayo ra.

¹⁸Men en gutt fikk se dem og sa det til Absalom. Da skyndte de sig avsted begge to. I Bahurim gikk de inn til en mann der som hadde en brønn på sin gård; i den steg de ned.

¹⁹ Waybora mo na day daabirjo sambu ka dayo me daabu nd'a. A na hayni masangu gusam a boŋ, i mana bay i gaa mo.

¹⁹Og hans hustru tok og bredte et dekke over brønnen og strødde gryn ovenpå, så ingen kunde merke noget.

²⁰ Absalom tamey binde kaa waybora do windo ra ka ne: «Man Ahimaz nda Yonata?» Waybora ne i se: «I na hari gooro daŋandi.» Waato kaŋ i ceeci, i mana di ey, gaa no i ye Urusalima.

²⁰Da så Absaloms tjenere kom inn i huset til konen og spurte: Hvor er Akima'as og Jonatan? svarte konen: De gikk over den lille bekken her. Så lette de efter dem, men fant dem ikke og vendte så tilbake til Jerusalem.

²¹ A ciya binde i dirawo banda, kala borey din mo fatta ka fun dayo ra. I koy ka ci bonkoono Dawda se. I ne Dawda se: «Wa tun ka haro daŋandi nda waasi, zama saawara kaŋ dumi Ahitofel no araŋ boŋ nooya.»

²¹Men så snart de var gått bort, steg de andre op av brønnen og gikk og bar budet frem til kong David og sa til ham: Gjør eder rede og sett hastig over vannet! For det og det råd har Akitofel gitt mot eder.

²² Dawda binde tun, nga nda borey kulu kaŋ yaŋ go nga banda. I na Urdun daŋandi hala mo boyaŋ hananyaŋo ga to. I mana baa afo naŋ i ra kaŋ mana Urdun daŋandi.

²²Da brøt de op, både David og alt folket som var med ham, og satte over Jordan; da morgenen lyste frem, manglet det ikke en eneste mann som ikke var gått over Jordan.

²³ Saaya kaŋ cine Ahitofel di i mana nga saawara gana, kal a na kaari-ka daŋ nga farka gaa. A dira ka ye fu, nga kwaara ra. A na nga windo muraadey kulu margu ka ban, gaa no a na nga boŋ sarku. A binde bu, i n'a fiji mo nga baabo saara ra.

²³Men da Akitofel så at hans råd ikke blev fulgt, salte han sitt asen og tok ut og drog hjem til sin by og beskikket sitt hus og hengte sig; og han døde og blev begravet i sin fars grav.

²⁴ Waato din gaa Dawda kaa Mahanayim. Absalom mo na Urdun daŋandi, nga nda Israyla alborey kulu nga banda.

²⁴David var alt kommet til Mahana'im da Absalom satte over Jordan med alle Israels menn.

²⁵ Absalom binde na Amasa daŋ a ma ciya wongu marga jine boro Yowab nango ra. Amasa wo mo Israyla boro fo kaŋ se i ga ne Itra ize no. Nga no ka kani nda Abigayil Nahas ize wayo, Zeruwiya Yowab nya dumi no.

²⁵Absalom hadde satt Amasa over hæren i stedet for Joab; Amasa var sønn av en mann som hette Jitra, en jisre'elitt som hadde gått inn til Abigal, datter av Nahas og søster til Seruja, Joabs mor.

²⁶ Absalom da Israyla zumbu Jileyad ra.

²⁶Og Israel og Absalom leiret sig i Gileads land.

²⁷ Waato kaŋ Dawda to Mahanayim, kala Sobi, Nahas ize, Rabba kwaara Amon izey boro, nga nda Macir Amiyel ize, Lo-Debar kwaara bora, da Barzillay Rogelim kwaara boro Jileyad laabu,

²⁷Da David kom til Mahana'im, hendte det at Sobi, sønn av Nahas, fra Rabba i Ammons barns land, og Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og gileaditten Barsillai fra Rogelim

²⁸ i kaa ka kande daarijiyaŋ, da gumbutuyaŋ, da kusuyaŋ, da alkama, da sayir, da hamni, da hayni safante, da dunguri, da damsi, da kobto kogoyaŋ,

²⁸kom med senger og fat og lerkar og hvete og bygg og mel og ristet korn og bønner og linser og ristede belgfrukter

²⁹ da yu, da ji, da feejiyaŋ, da haw wa cukku, ka no Dawda nda nga banda borey se, i ma ŋwa. Zama i ne: «Borey wo, haray da jaw da farga go i gaa saajo ra.»

²⁹og honning og melk og småfe og oster av kumelk til føde for David og hans folk, for de tenkte: Folkene er blitt sultne og trette og tørste i ørkenen.