¹h1 Ya nin Tiyafilos, ay jin k'ay tira sintina hantum ni se. Ay hantum a ra hay kulu kaŋ Yesu sintin ka te da hay kulu mo kaŋ a dondonandi boŋ,

¹Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære,

² kal a koy ka to hano kaŋ hane Irikoy kond'a beene. Za a mana ziji ka koy beene, a na lordiyaŋ no Biya* Hanna do, diyey kaŋ a suuban yaŋ se.

²inntil den dag da han blev optatt, efterat han ved den Hellige Ånd hadde gitt sine bud til de apostler som han hadde utvalgt sig,

³ A gurzuga banda a na nga boŋ cabe baafuna diyey din se, seeda hari tabbatante boobo yaŋ do. A na woodin te jirbi waytaaci ra kaŋ a ga cin ka bangay i se. Alwaato din ra mo a goono ga Irikoy koytara baaro salaŋ i se.

³dem som han også fremstilte sig for levende med mange beviser efterat han hadde lidt, idet han i firti dager viste sig for dem og talte om det som hører til Guds rike.

⁴ Waato kaŋ i goono ga margu care banda, Yesu n'i lordi ka ne i ma si fun Urusalima*, amma i ma Baabo alkawlo batu, «wo kaŋ araŋ maa ay do.

⁴Og da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulde vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som I, sa han, har hørt om av mig;

⁵ Zama haciika, Yohanna na baptisma* te da hari, amma araŋ wo, araŋ ga du Biya Hanna baptisma ne ka koy jirbiyaŋ.»

⁵for Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager herefter.

⁶ Waato kaŋ borey din margu care banda mo, i na Yesu hã ka ne: «Rabbi, sohõ no ni ga koytara ye Israyla* kambe ra?»

⁶Da de nu var kommet sammen, spurte de ham: Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?

⁷ Yesu ne i se: «Manti araŋ wane araŋ ma bay zamaney da alwaatey kaŋ Baaba daŋ nga dabaro ra.

⁷Han sa til dem: Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt;

⁸ Amma araŋ ga du dabari, waati kaŋ Biya Hanna ga zumbu araŋ boŋ. Araŋ ga ciya mo ay seedayaŋ Urusalima ra, da Yahudiya* da Samariya laabey kulu ra, hala ndunnya kulu me mo.»

⁸men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.

⁹ Waato kaŋ a na hayey din ci, i go ga Yesu guna mo, kala jama di a go ga koy beene. Buru fo mo n'a ta kal a daray i se.

⁹Og da han hadde sagt dette, fór han op mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øine.

¹⁰ Za i go fonnayyaŋo gaa mo, kaŋ a goono ga ziji ka koy beene, kala boro hinka kaŋ yaŋ gonda bankaaray kwaaray go ga kay jama jarga.

¹⁰Og mens de stirret op mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn hos dem i hvite klær,

¹¹ I ne jama se: «He! Araŋ Galili borey, ifo se no araŋ go ne ga kay ka beene guna? Yesu wo, kaŋ tun araŋ do ka koy beena ra, mate kaŋ cine araŋ di a koyyaŋo beena ra, yaadin cine mo no a ga ye ka kaa.»

¹¹og de sa: I galileiske menn! hvorfor står I og ser op mot himmelen? Denne Jesus som er optatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare op til himmelen.

¹² Gaa no i ye ka kaa Urusalima ka fun tondo boŋ kaŋ se i ga ne Zeytun* Tondo, kaŋ ga maan Urusalima. Asibti* zaari diraw cine no go Zeytun Tondo da Urusalima game ra.

¹²Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det berg som kalles Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.

¹³ Waato kaŋ i to fu mo, i kaaru ka furo jidan bisa ra, i zumbuyaŋo do. Borey din neeya: Bitros da Yohanna, da Yakuba, da Andarawos, da Filibos, da Toma, da Bartalami, da Matta, da Yakuba Halfa ize, da Siman kaŋ se i ga ne Anniyakoy, da Yahuta Yakuba ize.

¹³Og da de var kommet dit, gikk de op på den sal hvor de holdt til både Peter og Johannes, og Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus' sønn, og Simon ivreren og Judas, Jakobs sønn;

¹⁴ Borey din kulu na mo ye adduwa ra da bine folloŋ, ngey da wayboro fooyaŋ i banda, da Yesu nya Maryama, d'a nya ize alborey.

¹⁴alle disse holdt samdrektig ved i bønnen sammen med nogen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.

¹⁵ Jirbey din ra binde, Bitros naan ka tun ka kay nya-izey bindo ra, (jama kaŋ margu noodin mo ga to sanda boro zangu nda waranka cine). Bitros ne:

¹⁵Og i disse dager stod Peter op midt iblandt brødrene der var samlet en flokk på omkring et hundre og tyve og han sa:

¹⁶ «Ay nya-ize alborey, a ga tilas Irikoy Tira Hanna sanno ma to kaŋ Biya Hanna jin ka ci Dawda me ra Yahuta ciine ra, nga kaŋ ciya fondo cabeko Yesu diikoy se.

¹⁶Brødre! Det skriftord måtte opfylles som den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som blev veiviser for dem som grep Jesus;

¹⁷ Nga kaŋ waato i n'a kabu iri banda, a na nga baa ta mo goyo woone ra.

¹⁷han var jo regnet blandt oss og fikk del i denne tjeneste.

¹⁸ Yahuta binde du batama fo, nga zamba alhakko wane. A kaŋ jinde-jinde, a gunda faw mo hal a teeley kulu gusam ganda.

¹⁸Han kjøpte sig nu en aker for lønnen for sin ugjerning, og han styrtet ned og brast itu, og alle hans innvoller veltet ut,

¹⁹ Woone mo hari no kaŋ Urusalima gorokoy kulu du a baaru, hal i goono ga ne faro din se ngey sanno ra Alkadama, sanda kuri fari nooya.

¹⁹og det blev vitterlig for alle dem som bor i Jerusalem, så at hin aker på deres eget mål fikk navnet Hakeldama, det er blodaker.

²⁰ Zama i hantum Zabura* tira ra ka ne: ‹A nangora ma ciya kurmu, boro kulu ma si goro a ra mo. Boro fo mo m'a goyo sambu.›

²⁰For det er skrevet i Salmenes bok: Hans bolig bli øde, og ingen bo der, og: La en annen få hans embede!

²¹ Boroyaŋ go no iri banda jirbey kulu ra kaŋ Rabbi Yesu go ga furo ka fatta iri game ra,

²¹Derfor bør en av de menn som vandret sammen med oss i all den tid den Herre Jesus gikk inn og ut hos oss,

²² za Yohanna baptisma gaa kal a ma to hano kaŋ hane Yesu tun iri game ra ka koy beene. Tilas kal i ra boro fo ma ciya Yesu tunyaŋo se seeda iri banda.»

²²like fra sin dåp ved Johannes inntil den dag da han blev optatt fra oss en av disse bør sammen med oss bli vidne om hans opstandelse.

²³ I na boro hinka cabe, Yusufu kaŋ se i ga ne Barsaba, kaŋ a maa-daka ga ti Yustos, da Mattiyas.

²³De stilte da frem to, Josef, som kaltes Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias.

²⁴ I te adduwa ka ne: «Ya Rabbi, nin kaŋ ga boro kulu biney bay, boro hinka din ra, ma cabe bora kaŋ ni suuban,

²⁴Og de bad således: Du, Herre, som kjenner alles hjerter! vis oss hvem du har utvalgt av disse to

²⁵ zama a ma nangu wo sambu goyo wo ra da diyataray ra kaŋ ra Yahuta fun ka koy nga boŋ nango ra.»

²⁵til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas gikk bort fra for å gå til sitt eget sted!

²⁶ I na kurne te i boŋ. Kala kurna na Mattiyas di. I n'a lasaabu mo diya way cindi hinkanta.

²⁶Så kastet de lodd mellem dem, og loddet falt på Mattias, og han blev regnet sammen med de elleve apostler.