¹ A go mo, diyey da nya-izey kaŋ yaŋ go Yahudiya ra maa baaro kaŋ dumi cindey mo na Irikoy sanno ta.

¹Apostlene og de brødre som var omkring i Judea, fikk da høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.

² Waato kaŋ Bitros kaa Urusalima, borey kaŋ yaŋ ga ti dambanguyaŋ do haray waney kakaw da Bitros

²Da nu Peter kom op til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham og sa:

³ ka ne: «Ni furo borey kaŋ yaŋ si dambangu do ka ŋwa i banda.»

³Du gikk inn til uomskårne menn og åt med dem.

⁴ Amma Bitros sintin ka sanno feeri i se za boŋo kal a me ka ne:

⁴Men Peter begynte da fra først av og la det ut i sammenheng og sa:

⁵ «Ay go Yaffa kwaara ra ka te adduwa. Jirbi ra mo Irikoy n'ay laakal sambu hal ay di bangayyaŋ. Hay fo sanda zaara bambata cine go ga zumbu kaŋ i go g'a deene taaca gaay. A go ga kaa ka fun beene ka kaa kal ay do.

⁵Jeg var i byen Joppe og bad; da så jeg i en henrykkelse et syn: Det dalte ned noget, likesom en stor duk, som blev senket ned fra himmelen efter de fire hjørner, og det kom like bort til mig;

⁶ A binde, waato kaŋ ay guna a ra, ay goono ga laakal daŋ mo, kal ay di ndunnya alman ce-taaci-koyyaŋ, da ganji hamyaŋ, da ganda fanakayaŋ, da beene curoyaŋ.

⁶da jeg stirret på den og så nøie efter, blev jeg var jordens firføtte dyr og ville og krypende dyr og himmelens fugler.

⁷ Ay maa jinde fo mo kaŋ ne ay se: ‹Bitros, tun ka wi ka ŋwa.›

⁷Jeg hørte også en røst som sa til mig: Stå op, Peter! slakt og et!

⁸ Amma ay ne: ‹Manti yaadin no, ya Rabbi, zama haŋ kaŋ ga harram wala ziibikoy mana furo ay me ra baa ce fo.›

⁸Men jeg sa: Ingenlunde, Herre! aldri er noget vanhellig eller urent kommet i min munn.

⁹ Amma jinda ye ka fun beene ka tu ay se sorro hinkanta ka ne: ‹Haŋ kaŋ Irikoy hanandi, ni ma s'a harramandi.›

⁹En røst fra himmelen svarte mig da annen gang: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.

¹⁰ Woodin te hala sorro hinza, gaa no i n'a kulu candi ka ye d'a beene koyne.

¹⁰Dette skjedde tre ganger; og det blev alt sammen dradd op igjen til himmelen.

¹¹ Kala mo sahãadin, boro hinza kaŋ yaŋ i donton, kaŋ fun Kaysariya, go ga kay windo me gaa, nango kaŋ iri go.

¹¹Og se, i det samme stod tre menn utenfor huset der jeg var; de var utsendt til mig fra Cesarea,

¹² Biya _Hanno|_ mo ci ay se ka ne ay ma koy i banda, ya si sikka mo. Nya-ize iddo wo mo koy ay banda. Iri furo mo bora fuwo ra.

¹²Og Ånden sa til mig at jeg skulde gå med dem uten å tvile; disse seks brødre drog også med mig; og vi kom inn i mannens hus.

¹³ A dede iri se mo mate kaŋ cine nga di malayka kaŋ go ga kay nga fuwo ra ka ne: ‹Ma donton Yaffa kwaara ka Siman kaŋ se i ga ne Bitros ce.

¹³Og han fortalte oss hvorledes han hadde sett engelen som stod i hans hus og sa til ham: Send bud til Joppe og hent til dig Simon som kalles med tilnavn Peter!

¹⁴ Nga no ga ci ni se sanney kaŋ do ni ga du faaba, nin da ni almayaaley kulu.›

¹⁴han skal tale ord til dig som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.

¹⁵ Waato kaŋ ay sintin ka salaŋ i se mo, Biya Hanna zumbu i boŋ, sanda mate kaŋ cine a zumbu iri boŋ za sintina gaa.

¹⁵Men da jeg begynte å tale, falt den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.

¹⁶ Ay mo fongu nda Rabbi sanno, mate kaŋ a ne: ‹Haciika Yohanna na baptisma te da hari, amma araŋ ga du Biya Hanna baptisma.›

¹⁶Da kom jeg Herrens ord i hu, at han sa: Johannes døpte med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd.

¹⁷ Za kaŋ Irikoy n'i no nooyaŋ kaŋ ga saba nda iri wano kaŋ a n'iri no cine, waato kaŋ iri na Yesu Almasihu cimandi, may ci ay hal ay ma gaaba nda Irikoy?»

¹⁷Gav nu altså Gud dem den samme gave som han gav oss, da de var kommet til troen på den Herre Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulde være i stand til å hindre Gud?

¹⁸ Waato kaŋ i maa woodin, jama dangay ka Irikoy beerandi. I ne: «Yaadin gaa, dumi cindey mo se Irikoy na tuubiyaŋ no zama i ma du fundi.»

¹⁸Da de hørte dette, slo de sig til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.

¹⁹ Borey kaŋ yaŋ say-say gurzuga sabbay se kaŋ tun Istifanos sabbay se din koy hala Finiciya, da Kubrus da Antiyos. I siino ga Sanno ci boro kulu se kala Yahudancey hinne se.

¹⁹De som nu var adspredt på grunn av den trengsel som opstod for Stefanus' skyld, drog omkring like til Fønikia og Kypern og Antiokia, men talte ikke ordet til andre enn jøder.

²⁰ Amma i ra boro fooyaŋ, Kubrus da Kayrawa boroyaŋ no, waato kaŋ i to Antiyos, i sintin ka salaŋ Gareku borey se mo ka Rabbi Yesu baaro waazu i se.

²⁰Men iblandt dem var det nogen menn fra Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia, og der talte de også til grekerne og forkynte dem evangeliet om den Herre Jesus.

²¹ Rabbi kamba mo go i banda. Borey marga bambata no cimandi ka bare Rabbi do.

²¹Og Herrens hånd var med dem, og et stort tall kom til troen og omvendte sig til Herren.

²² I baaro koy ka kaŋ Almasihu marga borey hangey ra kaŋ go Urusalima. Ngey mo na Barnaba donton a ma koy kala Antiyos.

²²Denne tidende kom da menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia;

²³ Nga mo, waato kaŋ a kaa noodin, a di Irikoy gomno mo, kal a farhã. A n'i kulu yaamar ka ne i ma lamba Rabbi gaa da anniya.

²³da han kom dit og så Guds nåde, gledet han sig, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulde holde fast ved Herren;

²⁴ Zama Barnaba wo boro hanno no, a to da Biya Hanno da cimbeeri*. Jama boobo mo tonton Rabbi gaa.

²⁴for han var en god mann og full av den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare blev vunnet for Herren.

²⁵ A fun noodin ka koy Tarsus kwaara ka Sawulu ceeci.

²⁵Han drog da ut til Tarsus for å opsøke Saulus, og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia.

²⁶ Waato kaŋ Barnaba di a, a kand'a Antiyos. I go no care banda Almasihu marga ra kala jiiri fo ka boro boobo dondonandi. Antiyos ra no i sintin ka ne talibey se «Almasihuyaŋ».

²⁶Og et helt år var de sammen der i menigheten og lærte en stor skare, og i Antiokia fikk disiplene først navnet kristne.

²⁷ Jirbey din ra mo annabi fooyaŋ fun Urusalima ka zulli ka koy Antiyos.

²⁷I disse dager kom det nogen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia,

²⁸ I ra boro fo kaŋ se i ga ne Agabos tun ka kay ka cabe Biya _Hanno|_ do kaŋ haray bambata ga ba ka te laabey kulu ra. Woodin binde mana te kala Kuludiyos zamana ra.

²⁸og en av dem, ved navn Agabus, stod op og varslet ved Ånden at det skulde komme en stor hungersnød over hele jorderike; den kom også under Klaudius.

²⁹ Talibey mo, boro kulu nga hino boŋ, na sarti sambu ka ne ngey ga gaakasinay samba nya-izey se kaŋ yaŋ goono ga goro Yahudiya.

²⁹Disiplene vedtok da, alt efter som enhver av dem hadde råd til, å sende noget til hjelp for de brødre som bodde i Judea.

³⁰ I n'a te mo. I na gaakasina samba arkusey do Sawulu nda Barnaba kambe ra.

³⁰Dette gjorde de også, og de sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.