1 A ciya mo Ikoniya ra i furo care banda Yahudance diina marga fuwo ra. I salaŋ hala Yahudance da Gareku jama boobo cimandi.
1I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.
2 Amma Yahudancey kaŋ wangu ka gana na dumi cindey zuje k'i biney biibandi nya-izey gaa.
2Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.
3 Bulos da Barnaba binde gay noodin, i goono ga salaŋ da bine-gaabi Rabbi ra. Rabbi na seeda no nga gomno sanno boŋ ka yadda alaamayaŋ, da dambara hariyaŋ ma te d'i kambey.
3De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.
4 Amma kwaara jama fay ihinka, jara go Yahudancey banda, jara fo mo ye diyey banda.
4Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.
5 Waato kaŋ dumi cindey da Yahudancey da ngey jine borey tun Bulosyaŋ gaa zama ngey m'i gurzugandi, k'i catu ka wi da tondiyaŋ,
5Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,
6 kal i du a baaru. I binde zuru ka koy Listra da Darba, kaŋ ga ti Likoniya kwaarayaŋ, da laabo kaŋ go i windanta.
6og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,
7 Noodin yaŋ mo i goono ga Baaru Hanna waazu.
7og forkynte evangeliet der.
8 Listra ra mo, boro fo goono ga goro kaŋ ce sinda gaabi, larante no za nyaŋo gunda ra. A mana dira baa ce fo.
8Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.
9 Bora din binde maa Bulos goono ga salaŋ. Bulos mo n'a guna. Waato kaŋ a di bora din gonda cimbeeri* kaŋ ga naŋ a ma du baani,
9Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:
10 Bulos na jinde sambu nda gaabi ka ne: «Tun ka kay ni cey gaa.» A garmas ka tun ka dira.
10Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.
11 Waato kaŋ jama di haŋ kaŋ Bulos te, i na ngey jinde tunandi nda Likoniya sanni ka ne: «De-koyey zumbu iri do ka hima borey cine!»
11Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.
12 I na Barnaba ce Zufsa*, Bulos mo Harmisa*, zama nga no ga ti sanni kondako.
12Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
13 Zufsa alfaga, kaŋ a tooru fuwo go kwaara jine, kande yeejiyaŋ da tuuri boosiyaŋ kwaara meyo do. A goono ga miila nga ma sargay te, nga nda jama.
13Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.
14 Amma waato kaŋ diyey, ngey Barnaba da Bulos, maa woodin baaru, i na ngey kwaayey tooru-tooru. I zuru ka koy jama do, ka ngey jindey sambu
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen
15 ka ne: «Ya alborey, ifo se no araŋ goono ga woone te? Zama iri mo boroyaŋ no da takayaŋ sanda araŋ cine. Iri kaa ka kande araŋ se Baaru Hanno, hal araŋ ma bare ka fay da hari yaamey din. Wa kaa Irikoy fundikoono do, nga kaŋ na beene da ganda te, da teeko, da hay kulu kaŋ yaŋ go i ra.
15og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,
16 Zamaney kaŋ yaŋ bisa ra, Irikoy na ndunnya dumey naŋ i ma dira ngey fondey ra.
16han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,
17 Amma a mana nga boŋ naŋ seeda si, mate kaŋ a goono ga gomni te, k'araŋ no beene hari da kunji alwaati, k'araŋ kungandi, k'araŋ biney toonandi da farhã.»
17enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.
18 Kala nda cat, da sanni woodin yaŋ no i du ka hin jama hal i ma si sargayey din te ngey se.
18Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.
19 Amma Yahudancey kaa noodin kaŋ yaŋ fun Antiyos da Ikoniya. Waato kaŋ i hin jama, i na Bulos catu da tondiyaŋ, k'a kurru ka kond'a kwaara banda. I ho hal a bu no.
19Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;
20 Amma waato kaŋ talibey kay a windanta, a tun. A furo kwaara ra _i banda|_. A wane suba, nga nda Barnaba fatta ka koy Darba kwaara.
20men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.
21 Waato kaŋ i na Baaru Hanna waazu kwaara din ra, hal i du ganako boobo, i ye Listra da Ikoniya da Antiyos,
21Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,
22 ka talibey no bine-gaabi, k'i yaamar ka ne i ma mo ye cimi fondo wo gaa. I ma bay mo kaŋ a ga tilas iri ma taabi boobo haŋ hal iri ga furo Irikoy koytara ra.
22idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.
23 Waato kaŋ i na arkusuyaŋ daŋ i se Almasihu marga fo kulu ra, i te adduwa nda mehaw* mo, gaa no i n'i talfi Rabbi kaŋ i cimandi din gaa.
23Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.
24 I bisa Bisidiya ka kaa Bamfiliya.
24Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,
25 Waato kaŋ i na sanno ci Bargata ra mo, i zulli ka kaa Ataliya.
25og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,
26 Noodin no i furo hi ka kaa hala Antiyos, nango kaŋ i n'i talfi Irikoy gomno gaa, goyo kaŋ i toonandi din se.
26og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.
27 Waato kaŋ i kaa, i na Almasihu marga margu. Gaa no i na hay kulu kaŋ Irikoy te ngey do dede, da mate kaŋ a na cimbeeri* meyo fiti dumi cindey se.
27Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28 I goro jirbi boobo talibey banda noodin.
28Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.