¹ Amma jirbey din ra, waato kaŋ ganakoy goono ga baa ka tonton, Yahudancey kaŋ ga Gareku sanni salaŋ go ga borey kaŋ yaŋ ga Ibraniyancey* sanni salaŋ jance, zama i n'i wayborey kaŋ kurnyey bu muray zaari kulu gaakasina gaa.

¹I disse dager da disiplenes tall øket, gav de gresktalende jøder sig til å knurre mot hebreerne over at deres enker blev satt til side ved den daglige utdeling.

² Diya way cindi hinka na ganakoy marga kulu ce ka ne i se: «A si hima iri ma Irikoy Sanno naŋ ka ŋwaari zaban.

²Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste ved bordene;

³ Araŋ ma guna binde, nya-izey, boro iyye araŋ ra kaŋ yaŋ gonda seeda hanno, kaŋ to da Biya Hanno da laakal mo, kaŋ iri ga daŋ goyo din boŋ.

³utse derfor iblandt eder, brødre, syv menn som har godt vidnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette hverv;

⁴ Iri mo, iri ga mo ye adduwa nda Sanno goyo gaa.»

⁴vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.

⁵ Sanno din binde kaan marga borey kulu se. I na Istifanos suuban, boro no kaŋ to nda cimbeeri* da Biya Hanno, nga nda Filibos, da Borokoros, da Nikanor, da Timon, da Barmenas, da Nikolas, Antiyos kwaara boro no kaŋ _waato din a|_ furo Yahudance diina ra.

⁵Dette ord syntes hele skaren godt om, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en tilhenger av jødenes tro, fra Antiokia;

⁶ Ngey wo, i n'i daŋ diyey jine. Waato kaŋ diyey te adduwa, i na ngey kambey dake i boŋ.

⁶dem stilte de frem for apostlene, og disse bad og la sine hender på dem.

⁷ Irikoy Sanno mo soobay ka say-say, ganakoy baayaŋ mo goono ga tonton ka baa gumo Urusalima ra. Alfagey marga bambata mo na cimi fonda gana.

⁷Og Guds ord hadde fremgang, og tallet på disiplene i Jerusalem øket sterkt, og en stor mengde av prestene blev lydige mot troen.

⁸ Istifanos mo, kaŋ to nda gomni da dabari, na dambara hari da alaama bambata yaŋ te borey game ra.

⁸Men Stefanus var full av nåde og kraft, og gjorde undergjerninger og store tegn blandt folket.

⁹ Amma boro fooyaŋ tun Burcini Yahudance diina marga ra, Kayrawa kwaara boroyaŋ no, da Iskandarey, da afooyaŋ kaŋ fun Silisiya laabu da Aziya laabu mo. I goono ga kakaw da Istifanos.

⁹Da stod nogen frem av den synagoge som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og av dem fra Kilikia og Asia, og de innlot sig i ordskifte med Stefanus,

¹⁰ Amma i mana du k'a zeeri laakal da Biya _Hanno|_ kaŋ do a ga salaŋ se.

¹⁰og de var ikke i stand til å stå sig mot den visdom og den Ånd han talte av.

¹¹ Gaa no i na boro fooyaŋ bana tuguyaŋ ra i ma ne: «Iri maa a na alaasiray sanniyaŋ ci Musa nda Irikoy boŋ.»

¹¹Da traff de lønnlig avtale med nogen menn som sa: Vi har hørt ham tale bespottelige ord mot Moses og Gud.

¹² I na jama, da arkusey da asariya dondonandikoy zukku, hal i kaŋ a boŋ k'a candi ka kond'a Yahudancey arkusey marga jine.

¹²Og de opegget folket og de eldste og de skriftlærde, og de falt over ham og drog ham avsted og førte ham for rådet,

¹³ I kande tangari seedayaŋ kaŋ yaŋ ne: «Boro wo, waati kulu a ga salaŋ ka gaaba nda Nangu Hananto wo da Tawreto mo.

¹³og stilte frem falske vidner som sa: Dette menneske holder ikke op med å tale mot det hellige sted og mot loven;

¹⁴ Zama iri maa a goono ga ne, way, Yesu Nazara bora din ga nangu wo zeeri ka alaadey kaŋ yaŋ Musa no iri se barmay mo.»

¹⁴for vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette sted og forandre de skikker som Moses gav oss.

¹⁵ Boro kulu mo kaŋ goono ga goro Yahudancey arkusey marga ra na mo sinji a gaa. I di a moyduma go sanda malayka moyduma cine.

¹⁵Og da alle de som satt i rådet, stirret på ham, så de hans ansikt som en engels ansikt.