1 Kaari ngey kaŋ yaŋ goono ga goro Sihiyona ra baani goray ra! Da ngey mo kaŋ goono ga baani goray te humburkumay si Samariya tondo ra, Boro beerey, dumi kaŋ bisa cindey waney, Borey kaŋ yaŋ Israyla dumo ga kaa i do!!
1Ve de trygge på Sion og de sorgløse på Samarias fjell, de fornemme blandt det ypperste av folkene, dem som Israels hus pleier å vende sig til!
2 Wa bisa ka koy Kalne ka di. Noodin araŋ ma gana ka koy Hamat, kwaara beero do. Waati din gaa araŋ ma zulli ka koy Gat, Filistancey kwaara. Araŋ wo, araŋ bisa mayray woodin yaŋ booriyaŋ, Wala i laabo bisa araŋ laabo tafayyaŋ no?
2Dra over til Kalne og se, og gå videre til det store Hamat, og stig ned til Gat i Filisterland! Er de bedre enn disse riker, eller er deres land større enn eders land?
3 Araŋ kaŋ yaŋ ga jeeri ka ne way, «Masiiba zaaro ga mooru,» Araŋ go ga toonye nangoray maanandi.
3I som jager den onde dag langt bort og flytter urettens sete nær til eder*, / {* I vil intet høre om straffens dag, og allikevel lar I vold og urett råde blandt eder.}
4 Borey kaŋ yaŋ go ga kani cebeeri hinje daari boŋ, I go ga ngey boŋ salle ngey daarijey boŋ, I goono ga feej'izey ŋwa kaŋ i kaa feeji kurey ra, Da handayzey mo kaŋ i kaa ngey silley gaa --
4I som ligger på elfenbensbenker og dovner eder på eders leier, og som eter lam av hjorden og kalver fra fjøset,
5 Araŋ kaŋ yaŋ ga dooni yaamoyaŋ te gooje hẽeni banda, Kaŋ yaŋ go ga dooni teeyaŋ hari yaŋ dan araŋ boŋ se, ka Dawda dondon.
5som synger allslags tull til harpens toner og har uttenkt eder strengeinstrumenter, likesom David,
6 Araŋ kaŋ yaŋ go ga duvan* haŋ gaasu ra, Ka araŋ boŋey tuusu nda ji kaŋ gonda darza, Amma araŋ biney mana sara Yusufu masiibey se!
6som drikker vin av skåler og salver eder med den ypperste olje, men ikke sørger over Josefs skade.
7 Sohõ binde i ga koy tamtaray ra, Ngey nda borey kaŋ yaŋ ga jin ka koy tamtaray care banda. Ndunnya kaani ganakoy kaŋ na ngey boŋ salle, I buco ga ban.
7Derfor skal de nu vandre ut av landet fremst blandt dem som føres bort, og med skrålet av dem som dovner sig, skal det være slutt.
8 Rabbi, Koy Beero ze da nga boŋ, Yaa no Rabbi Kundeykoyo ne: «Ay ga Yakuba darza fanta, ay wangu a faadey. Woodin sabbay se no ay ga birno nooyandi, Nga nda hay kulu kaŋ go a ra.»
8Herren, Israels Gud, har svoret ved sig selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser, og jeg vil overgi byen og alt det som er i den.
9 A ga ciya mo, da boro way no ka cindi windi fo ra, i ga bu.
9Og om det er ti menn tilbake i ett hus, da skal de dø.
10 Boro fo kaŋ bu, a dumo ga kaa k'a sambu, boro ma biriyey fattandi windo ra ka du k'i ton se. Kal a ma ne boro fo kaŋ go hala windo jina haray din se: «D'a ta day, afo cindi ni banda jina?» Nga mo ga ne: «Abada.» Saaya din a ga ne: «Ma dangay, zama i mana yadda iri se iri ma Rabbi maa ce.»
10Og en manns nærmeste frende, som skal brenne ham*, skal ta ham og bære benene ut av huset, og han skal si til den som er i husets innerste krok: Er det ennu nogen hos dig? Og han skal svare: Nei, ingen! Da skal han si: Hysj! Herrens navn må ikke nevnes! / {* fordi mengden av de døde (AMO 8, 3) gjør det umulig å begrave dem.}
11 Zama a go, Rabbi na lordi te ka ne i ga windi beero bagu-bagu, I ma windi kayna mo kortu-kortu.
11For se, Herren byder, og de slår det store hus så det synker i grus, og det lille hus så det revner.
12 Bariyey ga zuru tondi boŋ no? Wala i ga haw daŋ ka fari laabu tunandi noodin? Zama araŋ na cimi ciiti bare ka ciya tay, Adilitaray izey mo, Araŋ n'i bare i ma ciya iforto danga farre cine.
12Springer vel hestene opefter fjellet, eller pløies det der med okser? siden I har forvendt retten til gift og rettferdighetens frukter til malurt.
13 Araŋ kaŋ yaŋ ga farhã da hay fo yaamo, ka ne: «Manti iri na hilli sambu iri boŋ se da iri gaabo?»
13I som gleder eder over det som intet er, og som sier: Er det ikke ved vår egen styrke vi har vunnet oss velde?
14 Ya Israyla windo, yaa no Rabbi Kundeykoyo ci: Guna, ay ga dumi fo tunandi araŋ gaa, Ngey mo g'araŋ taabandi za Hamat furanta kala ma koy Gooru Beero haro do.
14For se, jeg opvekker et folk mot eder, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, og de skal undertrykke eder fra der hvor veien går til Hamat, og like til bekken i ødemarken.