¹ Ay ne ay bina se: «Naŋ day ay ma ni si da kaani maayaŋ, kala ni ma ndunnya kaani ŋwa.» Amma woodin mo yaamo no.

¹Jeg sa til mitt hjerte: Vel, jeg vil prøve dig med glede; nyt det som godt er! Men se, også det var tomhet.

² Ay ne haaruyaŋ se follay no. Ay ne kaani maayaŋ mo se, ifo no a ga hanse?

²Til latteren sa jeg: Du er gal! Og til gleden: Hvad gagn gjør du?

³ Ay fintal ay bina ra, mate kaŋ ay g'ay gaahamo si da duvan*. Alwaato din ay bina go g'ay laakalo cabe laakal fondo. Ay ceeci mate kaŋ ay ga te ka saamotaray di, hal ay ma di haŋ kaŋ ga boori Adam-izey se i m'a te beena cire i fundey jirbi kayney ra.

³Jeg tenkte i mitt indre på å kvege mitt legeme med vin, mens mitt hjerte ledet mig med visdom - jeg tenkte på å holde fast ved dårskapen, til jeg fikk se hvad det var best for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager.

⁴ Ay na goy beeriyaŋ te ay boŋ se. Ay na fuyaŋ cina ay boŋ se, ay na reyzin* kaliyaŋ tilam ay boŋ se mo.

⁴Jeg utførte store arbeider, jeg bygget mig hus, jeg plantet mig vingårder,

⁵ Ay na kaliyaŋ da haw faaruyaŋ batamayaŋ te ay boŋ se. Ay n'i tilam da tuuri-nya dumi-dumi kulu kaŋ ga ize kaanoyaŋ hay.

⁵jeg gjorde mig haver og parker og plantet i dem alle slags frukttrær,

⁶ Ay na banguyaŋ te ay boŋ se, zama ay ma tuuri zugay haŋandi nd'ey hal i ma beeri.

⁶jeg gjorde mig vanndammer til å vanne en skog av opvoksende trær.

⁷ Ay na bannyayaŋ da koŋŋayaŋ day, i na tamyaŋ hay ay se mo. Koyne, ay gonda haw da feeji da hincin kuruyaŋ kaŋ ga beeri ka bisa boro kulu kaŋ n'ay jin Urusalima ra waney.

⁷Jeg kjøpte træler og trælkvinner, jeg hadde tjenestefolk som var født i mitt hus; jeg fikk mig også meget fe, både stort og smått, mere enn alle som hadde vært før mig i Jerusalem;

⁸ Ay na nzarfu nda wura margu, da koyey arzaka nda laabey wane. Ay du ay boŋ se doonkoyaŋ, alboro nda wayboro, da Adam-izey farhã hariyaŋ, kaŋ ga ti koŋŋayaŋ kaŋ sinda me.

⁸jeg samlet mig også sølv og gull og kostelige skatter som kom fra fremmede konger og land; jeg fikk mig sangere og sangerinner og det som er menneskenes lyst, en hustru og flere.

⁹ Ay du beeray, ay tonton gumo ka bisa borey kulu kaŋ yaŋ n'ay jin Urusalima ra. Ay laakalo mo man'ay taŋ.

⁹Jeg blev større og mektigere enn alle som hadde vært før mig i Jerusalem; og min visdom hadde ikke forlatt mig.

¹⁰ Hay kulu kaŋ ay moy di kaŋ ay ga ba, Ay mana wangu nd'a i se. Ay mana ay bina ganji farhã hari kulu kaŋ no, Zama ay bina maa kaani ay goyey kulu sabbay se. Woodin mo ga ti ay baa ay goyey kulu ra.

¹⁰Alt det mine øine attrådde, det forholdt jeg dem ikke, jeg nektet ikke mitt hjerte nogen glede; for mitt hjerte hadde glede av alt mitt strev, og dette var det jeg hadde igjen for alt mitt strev.

¹¹ Waato gaa ay n'ay goyey kulu guna, Kaŋ ay kambey taabi ka te, Da mo goyey kaŋ ay te ka tonton. Guna, ay kookaro kulu yaamo no, Haw gaarayyaŋ day no. A sinda nafa fo kulu beena cire.

¹¹Men når jeg så på alt det som mine hender hadde gjort, og på den møie det hadde kostet mig, da så jeg at alt sammen var tomhet og jag efter vind, og at det ikke er nogen vinning å nå under solen.

¹² Kal ay bare zama ay ma laakal da follokomtaray da saamotaray guna. Zama boro kaŋ ga kaa bonkoono banda, Ifo no a ga te kala day haŋ kaŋ i jin ka te?

¹²Så gav jeg mig til å se på visdom og på dårskap og uforstand; for hvad vil det menneske gjøre som kommer efter kongen? Det samme som andre har gjort for lenge siden.

¹³ Waato gaa ay di kaŋ laakal bisa saamotaray danga mate kaŋ cine kaari bisa kubay.

¹³Da så jeg at visdommen har samme fortrin fremfor dårskapen som lyset har fremfor mørket;

¹⁴ Laakalkooni moy go a boŋo ra, Day saamo ga dira kubay ra. Amma ay di kaŋ hay folloŋ no ga kaa i kulu gaa.

¹⁴den vise har øine i sitt hode, men dåren vandrer i mørket. Men jeg skjønte også at det går den ene som den andre.

¹⁵ Gaa no ay ne ay boŋ se: «Saamo koddoro ga ti ay koddoro. Yaadin gaa, mate gaa no ay bis'a laakal?» Ay ne ay bina ra: «Woodin mo yaamo no.»

¹⁵Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dåren, så vil det også gå mig; hvad skulde det da være til at jeg var så vis? Og jeg sa i mitt kjerte at også dette var tomhet.

¹⁶ I sinda laakalkooni se fonguyaŋ ka bisa saamo. I kulu afo no, Za kaŋ zamana kaŋ ga kaa ra i ga dinya i kulu gaa. Kaari! laakalkooni buuyaŋ da saamo wane, I kulu afo no.

¹⁶For minnet om den vise vil like så litt vare til evig tid som minnet om dåren; i de kommende dager vil jo alt sammen for lengst være glemt, og må ikke den vise dø like så vel som dåren?

¹⁷ Woodin sabbay se no ay konna fundi, zama goyo kaŋ i go ga goy beena cire din, doori hari no ay se, zama hay kulu yaamo no, da haw gaarayyaŋ mo.

¹⁷Da blev jeg lei av livet; for ondt var i mine øine alt som skjer under solen; for alt sammen er tomhet og jag efter vind.

¹⁸ Ay mo, ay konna hay kulu kaŋ ay taabi ka te beena cire nafa, zama tilas ay m'a naŋ boro kaŋ ga kaa ay banda din se.

¹⁸Og jeg blev lei av alt mitt strev, som jeg hadde møiet mig med under solen, fordi jeg skulde efterlate det til den som kommer efter mig.

¹⁹ May no ga bay mo hala hambara a ga ciya laakalkooni no wala saamo? Kulu nda yaadin, a ga hay kulu kaŋ ay taabi ka du may, haŋ kaŋ ay na laakal cabe ka taabi a ra beena cire. Woodin mo yaamo no.

¹⁹Hvem vet om det blir en vis eller en dåre? Og enda skal han råde over alt det jeg har vunnet ved min møie og min visdom under solen; også det er tomhet.

²⁰ Woodin se no koyne ay na bine kaa ay goy kulu kaŋ ay taabi ka te beena cire gaa.

²⁰Da begynte jeg å bli fortvilet i mitt hjerte over alt det strev som jeg hadde møiet mig med under solen;

²¹ Amma da boro go no kaŋ goy da laakal da bayray da gonitaray, gaa no a ga dira k'a naŋ boro kaŋ mana goy a ra se, woodin mo yaamo no da hasaraw beeri.

²¹for er det et menneske som har gjort sitt arbeid med visdom og kunnskap og dyktighet, så må han allikevel gi det fra sig til et menneske som ikke har hatt nogen møie med det, som hans eiendom; også dette er tomhet og et stort onde.

²² Zama ifo no boro ga du nga goyo kulu nda nga kookaro kulu ra, kaŋ a maa taabi a ra beena cire?

²²For hvad har mennesket for alt sitt strev og for sitt hjertes attrå, som han møier sig med under solen?

²³ Za kaŋ a jirbey kulu ra a sinda hari kulu kala day taabi, a taabo mo bine saray hari no. Oho, baa cin a laakal si kani bo. Woodin mo yaamo no.

²³Alle hans dager er jo fulle av smerte, og all hans umak er bare gremmelse; selv om natten har hans hjerte ikke ro; også dette er tomhet.

²⁴ Hay kulu si no kaŋ ga bisa boro se a ma ŋwa, a ma haŋ, a ma maa kaani nga goyo ra. Woone mo ay di, Irikoy kambe ra no a ga fun.

²⁴Er det ikke et gode for mennesket at han kan ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for sitt strev? Men jeg så at også dette kommer fra Guds hånd;

²⁵ Zama may no ga hin ka ŋwa, ka maa bine kaani, Irikoy baa si?

²⁵for hvem kunde ete og hvem nyte mere enn jeg?

²⁶ Zama boro kaŋ Irikoy ga maa a kaani, a se no a ga laakal, da bayray, da farhã no. Amma a na zunubikooni no a ma taabi ka margu-margu, ka gu citila mo, zama Irikoy m'a no boro kaŋ ga kaan nga se din se. Woodin mo yaamo da haw gaarayyaŋ no.

²⁶For det menneske som tekkes ham, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han den umak å sanke og samle for å gi til den som tekkes Gud; også dette er tomhet og jag efter vind.