1 Rabbi sanno ye ka kaa ay do koyne ka ne:
1Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 Boro izo, ni goono ga goro murtantey bindi ra. I gonda moyaŋ kaŋ ga di, amma i si di. I gonda hangayaŋ kaŋ ga maa, amma i si maa, zama dumi kaŋ ga murte no.
2Menneskesønn! Du bor midt iblandt den gjenstridige ætt, som har øine å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører; for en gjenstridig ætt er de.
3 Woodin se binde, ya nin boro izo, kala ni ma tamtaray koyyaŋ jinay soola. Ni ma gana ka dira zaari sance, i go ga di, sanda tamtaray koyyaŋ diraw. Ni ga gana ni nango ra ka ye nangu fo waani, i go ga di. Hambara i ga te laakal ka faham, baa kaŋ day dumi kaŋ ga murte no.
3Og du menneskesønn, rust dig ut til å gå i landflyktighet og dra ut om dagen midt for deres øine! Dra fra det sted hvor du bor, til et annet sted midt for deres øine! Kanskje de da vil komme til å se; for en gjenstridig ætt er de.
4 Ni ga ni jinayey kaa taray zaari, i go ga di, tamtaray koyyaŋ jinayey nooya. Ni bumbo mo ma fatta wiciri kambu, i go ga di, sanda boroyaŋ kaŋ goono ga dira ka koy tamtaray goray cine.
4De ting du kan få med dig, skal du bære ut om dagen midt for deres øine, som om du skulde gå i landflyktighet. og selv skal du ta ut om aftenen midt for deres øine, likesom de som går i landflyktighet.
5 Ma guusu fansi birni cinaro gaa k'a fun, i go ga di. Ma jinayyaŋ sambu ka furo nd'ey noodin funa ra ka bisa, i go ga di.
5Bryt dig et hull i veggen midt for deres øine og bær dine ting ut gjennem den!
6 Kala ni ma jarawo sambu ni jasa gaa ka fatta nd'a waati kaŋ kuba furo. Ni ma ni moyduma daabu mo, zama ni ma si di ganda laabo, zama ay na ni ciya alaama Israyla dumo se.
6Midt for deres øine skal du ta det på skulderen; i mørket skal du bære det ut; ditt ansikt skal du tildekke, så du ikke ser landet; for jeg har satt dig til et varselstegn for Israels hus.
7 Ay binde te mate kaŋ i n'ay lordi nd'a din. Ay n'ay jinayey fattandi zaari, danga tamtaray boro gana-ka-dira yaŋ jinayey nooya. Wiciri kambo mo ay na guusu fansi birni cinaro gaa k'a fun d'ay kamba. Ay fatta noodin kuba ra, ay na jinayey sambu jase gaa, i go ga di.
7Og jeg gjorde således som det var sagt mig: Mine ting bar jeg ut om dagen. som om jeg skulde gå i landflyktighet, og om aftenen brøt jeg mig med hånden et hull i veggen; i mørket bar jeg mine ting ut; på skulderen tok jeg dem midt for deres øine.
8 Susuba ra Rabbi sanno kaa ay do ka ne:
8Og Herrens ord kom til mig morgenen efter, og det lød så:
9 Boro izo, Israyla dumo kaŋ ga ti murteyaŋ dumo wo, manti i na ni hã ka ne: «Ifo no ni goono ga te?»
9Menneskesønn! Har ikke Israels hus, den gjenstridige ætt, sagt til dig: Hvad gjør du?
10 Ni binde, kala ni ma ne i se: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Misa din, a lamba Urusalima bonkoono gaa, da Israyla dumo kulu kaŋ go a ra mo gaa.
10Si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Denne flytning gjelder fyrsten* i Jerusalem og alt Israels hus som er der inne. / {* Sedekias.}
11 Ma ne i se kaŋ nin no ga ti alaama i se. Mate kaŋ cine ni te din, yaadin cine no ga te i gaa. I ma fay da ngey kwaara ka koy tamtaray ra.
11Si: Jeg er et varselstegn for eder; likesom jeg har gjort, så skal det gjøres med dem; i landflyktighet, i fangenskap skal de gå.
12 Bonkoono kaŋ go i game ra din mo ga nga jinayey sambu nga jasa gaa kubay ra ka fatta. I ga fune kaa cinaro gaa, i ga jinayey ku ka fatta noodin funa gaa. A ga nga moyduma daabu zama nga ma si di ganda laabo da nga moy.
12Og fyrsten som er iblandt dem, skal ta sine ting på skulderen i mørket og dra ut; de skal bryte et hull i muren og føre ham ut gjennem den; sitt ansikt skal han tildekke, forat han ikke skal se landet med sine øine.
13 Ay g'ay wufa sillo gusam a boŋ, ay hirrimo ra no i g'a di. Ay ga kand'a Babila, Kaldancey laabu. Kulu nda yaadin a si di a, baa kaŋ day noodin no a ga bu.
13Og jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel i kaldeernes land; men det skal han ikke se*, og der skal han dø. / {* 2KG 25, 7.}
14 Borey kulu kaŋ go a banda a gaakasinay sabbay se, d'a marga kulu, ay g'i say kuray kulu hawey gaa, ay ga takuba foobu mo k'i gaaray.
14Alle som er omkring ham, hans hjelpere, og alle hans krigsskarer vil jeg sprede for alle vinder, og jeg vil forfølge dem med draget sverd.
15 Waati kaŋ ay n'i say dumi cindey da ndunnya laabey ra, waati din no i ga bay kaŋ ay no ga ti Rabbi.
15Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg spreder dem blandt folkene og strør dem ut i landene.
16 Amma ay ga jama kayna naŋ i ra, kaŋ takuba da haray da balaaw si ŋwa, zama i ma du ka ngey fanta harey kulu ci dumi cindey game ra, naŋ kaŋ i ga koy. I ma bay mo kaŋ ay no ga ti Rabbi.
16Bare nogen få av dem vil jeg la bli igjen efter sverdet og hungeren og pesten, forat de skal fortelle om alle deres vederstyggeligheter iblandt de folk som de kommer til, og de skal kjenne at jeg er Herren.
17 Rabbi sanno ye ka kaa ay do koyne ka ne:
17Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
18 Boro izo, ma ni buuro ŋwa da jijiriyaŋ, ma ni haro haŋ da gasiyaŋ da karhã.
18Menneskesønn! Ditt brød skal du ete skjelvende, og ditt vann skal du drikke bevende og med frykt.
19 Ma ne laabo borey se: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci Urusalima gorokoy da Israyla laabo boŋ: I ga ngey buurey ŋwa karhã ra, i ga ngey harey haŋ boŋ-haway ra, zama laabo ga faaji ka fay da hay kulu kaŋ go a ra, a ra gorokoy care toonya sabbay se.
19Og du skal si til landets folk: Så sier Herren, Israels Gud, om Jerusalems innbyggere i Israels land: Sitt brød skal de ete med frykt, og sitt vann skal de drikke med forferdelse, fordi deres land skal bli øde og miste sin fylde for de voldsgjerningers skyld som alle dets innbyggere har gjort.
20 Galley kaŋ gonda boro ga ciya kurmu yaŋ, laabo mo ga ciya koonu nda kurmu. Araŋ ga bay mo kaŋ ay no ga ti Rabbi.
20Og de byer som det nu bor folk i, skal legges øde, og landet bli en ørken, og I skal kjenne at jeg er Herren.
21 Rabbi sanno kaa ay do koyne ka ne:
21Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
22 Boro izo, ifo no ga ti yaasay woone kaŋ araŋ goono ga te Israyla laabo ra, kaŋ araŋ goono ga ne: «Jirbey gay, bangandi kulu mo mana kubay»?
22Menneskesønn! Hvad er dette for et ord I fører i munnen i Israels land, når I sier: Tiden blir lang, og hvert syn blir til intet?
23 Ni binde ma ci i se: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Ay ga naŋ yaasay woodin ma bu, kaŋ i si ye ka goy da yaasay woodin koyne Israyla ra. Amma ma ne i se: Jirbey maan kaŋ i ga di bangandey kulu kubayyaŋ.
23Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre ende på dette ord som de fører i munnen, så de ikke mere skal bruke det i Israel; men si til dem: Nu er tiden nær da ordene i hvert syn skal bli opfylt!
24 Zama i si ye ka di bangandi yaamo, wala me-kaanay gunayaŋ Israyla ra koyne.
24For det skal ikke mere være noget tomt syn eller nogen dårende spådom i Israels hus;
25 Zama ay no ga ti Rabbi. Ay ga salaŋ, sanno kaŋ ay ci mo ga te, a si ye ka gay koyne mo. Zama araŋ jirbey ra no ay ga salaŋ, ya nin, dumo kaŋ ga murte, ay g'a toonandi mo. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.
25for jeg, Herren, taler det ord jeg taler, og det skal skje, det skal ikke lenger utsettes; for i eders dager, du gjenstridige ætt, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren, Israels Gud.
26 Rabbi sanno ye ka kaa ay do koyne ka ne:
26Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
27 Boro izo, a go, Israyla dumo goono ga ne: «Bangando kaŋ a goono ga di din, jiirey kaŋ go jina gumo sanni no. I si maan, day i ga mooru jina. Zamaney kaŋ yaŋ ga mooru annabitaray no a goono ga te.»
27Menneskesønn! Se, Israels hus sier: Det syn han skuer, opfylles først efter mange dager, og det er om fjerne tider han spår.
28 Ni binde ma ne i se: «Yaa no Rabbi ci: I si ye k'ay sanney baa afolloŋ gaay a ma summu, amma sanni kaŋ ay ci, a ga to no. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.»
28Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Intet av alt jeg har sagt, skal utsettes lenger; det ord jeg taler, det skal skje, sier Herren, Israels Gud.