¹ Kala Israyla arkusu fooyaŋ kaa ay do ka goro ay jine.

¹Og det kom til mig nogen av Israels eldste, og de satte sig foran mig.

² Rabbi sanno mo kaa ay do ka ne:

²Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:

³ Boro izo, borey wo na ngey toorey sinji ngey biney ra. I laalayaŋo kaŋ g'i daŋ i ma kati, i n'a sinji ngey moydumey jine. A ga saba i ma saaware fo ceeci ay gaa, wala?

³Menneskesønn! Disse menn har gitt sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte, og det som er dem et anstøt til misgjerning, har de satt for sine øine; skulde jeg la mig spørre av dem?

⁴ Ni binde ma salaŋ i se ka ne: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Israyla dumo boro fo kulu kaŋ na nga tooro sinji nga bina ra, a na laala kaŋ ga naŋ nga ma kati sinji nga moyduma jine, gaa no a ga koy annabi do -- ay, Rabbi, ay ga tu a se da mate kaŋ ga saba nd'a toorey baayaŋo,

⁴Tal derfor med dem og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver den av Israels hus som gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten, ham vil jeg, Herren, selv svare* for hans mange motbydelige avguders skyld, / {* nemlig i gjerning ved å straffe ham; ESK 14, 8.}

⁵ zama ay ma Israyla dumo biney di koyne. Zama i kulu ciya ay se yawyaŋ ngey toorey sabbay se.

⁵for å gripe Israels hus i deres hjerte, fordi de alle har veket bort fra mig ved sine motbydelige avguder.

⁶ Ni binde, ma ne Israyla dumo se: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Wa tuubi ka bare ka fay d'araŋ toorey. W'araŋ moydumey hibandi ka kaa araŋ fanta harey do.

⁶Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Vend om og vend eder bort fra alle eders motbydelige avguder og vend eders åsyn bort fra alle eders vederstyggeligheter!

⁷ Zama Israyla dumi boro fo kulu, wala yaw kaŋ goono ga goro Israyla ra, kaŋ na nga boŋ fay d'ay, a na nga tooro sinji nga bina ra, a na laala kaŋ ga naŋ nga ma kati sinji nga moyduma jine, a ma koy annabi do mo zama nga ma ceeci ay gaa -- ay wo, Rabbi, ay ga tu a se, ay bumbo.

⁷For hver den av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel, som skiller sig fra mig og gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten for å spørre mig for sig, ham vil jeg, Herren, selv svare på min vis.

⁸ Ay g'ay moyduma sinji bora din koy gaa da gaaba, y'a ciya alaama da yaasay mo, y'a dagu ka kaa ay jama ra. Woodin gaa no araŋ ga bay kaŋ ay no ga ti Rabbi.

⁸Jeg vil sette mitt åsyn mot den mann og ødelegge ham, så han blir til et tegn og til et ordsprog, og jeg vil utrydde ham av mitt folk, og I skal kjenne at jeg er Herren.

⁹ Da mo a ciya i hin annabo din, hala mo a salaŋ, ay, Rabbi no ka hin a. Ay g'ay kamba salle a boŋ, y'a pati ka kaa ay jama Israyla ra.

⁹Og om profeten lar sig forlokke og taler et ord, da er det jeg, Herren, som har forlokket denne profet, og jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utslette ham av mitt folk Israel.

¹⁰ I ga ngey zunubey alhakko sambu. Annabo zunubo ga saba nda bora kaŋ n'a ceeci din wano cine.

¹⁰Og de skal lide for sin misgjerning; som det er med spørgerens misgjerning, så skal det være med profetens misgjerning,

¹¹ Zama Israyla dumo ma si ye ka kamba ka daray ay se, i ma si ye mo ka ngey boŋ ziibandi da ngey taaley kulu. Amma i ma ciya ay jama, ay mo ya ciya i Irikoyo. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.

¹¹forat Israels hus ikke mere skal forville sig bort fra mig og ikke mere gjøre sig uren med alle sine overtredelser, men være mitt folk, og jeg deres Gud, sier Herren, Israels Gud.

¹² Rabbi sanno kaa ay do koyne ka ne:

¹²Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

¹³ Ya boro izo, da laabu fo na zunubi te ay se, danga naanay feeriyaŋ kaŋ i te ay se boŋ nooya, d'ay mo n'ay kambe salle a boŋ, ay ma ŋwaari daabu a se, kaŋ ga ti fundi gaabandiyaŋ hari, ay ma haray zumandi a boŋ, ay ma boro nda alman tuusu ka kaa a ra,

¹³Menneskesønn! Når et land synder mot mig og gjør sig skyldig i troløshet, og jeg rekker ut min hånd mot det og sønderbryter brødets stav for det og sender hungersnød over det og utrydder både mennesker og fe av det,

¹⁴ baa day i ne boro hinzo wo, sanda Nuhu nda Daniyel da Ayuba nooya, i go laabo din ra, ngey bumbey fundey hinne no i ga faaba ngey adilitara ra. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.

¹⁴og om da disse tre menn, Noah, Daniel og Job, var der i landet, da skulde de ved sin rettferdighet bare kunne berge sitt eget liv, sier Herren, Israels Gud.

¹⁵ Wala mo, d'ay naŋ ganji ham kaŋ ga boro ŋwa ma bar-bare nangu kulu laabo ra, a ma laabo halaci mo, hal a ma ciya boro kulu si no a ra, boro si no mo kaŋ ga hin ka gana a ra ganji hamey din sabbay se --

¹⁵Om jeg lot ville dyr fare gjennem landet, og de gjorde det folketomt, og det blev til en ørken, så ingen kunde dra gjennem det for de ville dyrs skyld,

¹⁶ baa da boro hinza din go no a ra, ay ze d'ay fundo, ay, Rabbi, Koy Beero, i si ize aru wala ize way yaŋ faaba. Ngey din hinne no ga du ka yana, amma laabo ga ciya kurmu.

¹⁶da skulde, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, disse tre menn, om de var der, hverken kunne berge sønner eller døtre; bare de selv skulde bli berget, men landet skulde bli en ørken.

¹⁷ Wala mo, d'ay na takuba candi ka kande laabo din gaa, ay ma ne: Takuba, kala ni ma gana laabo ra hal i ma boro nda alman kulu tuusu ka kaa a ra --

¹⁷Eller om jeg lot sverd komme over det land og sa: Sverd skal fare gjennem landet, og jeg utryddet både mennesker og fe av det,

¹⁸ baa da boro hinza din go no laabo din ra, ay ze d'ay fundo, ay wo, Rabbi, Koy Beero, i si izey aru wala ize way yaŋ faaba. Ngey din hinne no ga du ka yana.

¹⁸og disse tre menn var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, ikke kunne berge sønner eller døtre, bare de selv skulde bli berget.

¹⁹ Wala mo, d'ay na balaaw samba laabo din ra, ay n'ay futa gusam a boŋ da wiyaŋ, zama i ma boro nda alman kulu tuusu ka kaa a ra --

¹⁹Eller om jeg sendte pest i det land og utøste min harme over det med blod for å utrydde både mennesker og fe av det,

²⁰ baa da Nuhu nda Daniyel da Ayuba go laabo din ra, ay ze d'ay fundo, ay, Rabbi, Koy Beero, i si ize aru wala ize way faaba. Ngey fundey hinne no i ga faaba ngey adilitara ra.

²⁰og Noah, Daniel og Job var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, hverken kunne berge sønn eller datter; bare sitt eget liv skulde de berge ved sin rettferdighet.

²¹ Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Sanku fa binde d'ay n'ay ciiti beeri taaca kaŋ ga koroŋ samba Urusalima boŋ. Itaaca neeya: takuba, da haray, da ganji ham, da balaaw, zama i ma boro nda alman kulu tuusu ka kaa a ra.

²¹For så sier Herren, Israels Gud: Enn når jeg sender mine fire onde straffedommer, sverd, hungersnød og ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde både mennesker og fe av det!

²² Amma a go, i ga afooyaŋ cindi a ra kaŋ ga du ka yana, ize aru nda ize way yaŋ. A go, i ga fatta ka kaa araŋ do, araŋ ga d'i muraadey d'i goyey mo. Araŋ ga du bine gaabandiyaŋ yaamaryaŋ, masiiba kaŋ ay ga candi ka kande Urusalima gaa din boŋ, sanda hay kulu kaŋ ay candi ka kande a gaa nooya.

²²Allikevel skal nogen undkomme og bli igjen der, nogen sønner og døtre, som blir bortført, og de skal da komme ut til eder, og I skal se deres ferd og deres gjerninger, og I skal trøste eder over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det.

²³ I g'araŋ biney gaabandi waati kaŋ araŋ di i muraadey d'i goyey mo. Araŋ ga bay kaŋ manti yaamo hinne boŋ no ay na hay kulu te kaŋ ay te Urusalima se. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.

²³Og de skal trøste eder når I ser deres ferd og deres gjerninger, og I skal kjenne at jeg ikke uten årsak har gjort noget av alt det jeg har gjort mot det, sier Herren, Israels Gud.