¹ Jiiri iyyanta ra, a handu guwanta, jirbi wayanta hane, kala Israyla arkusu fooyaŋ kaa zama ngey ma saaware ceeci Rabbi do. I kaa ka goro ay jine.

¹I det syvende år, i den femte måned, på den tiende dag i måneden, kom nogen av Israels eldste for å spørre Herren, og de satte sig foran mig.

² Rabbi sanno mo kaa ay do ka ne:

²Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:

³ Boro izo, ma salaŋ Israyla arkusey din se ka ne: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Araŋ kaa ka saaware ceeci ay do no, wala? Ay ze d'ay fundo, ay, Rabbi, Koy Beero, ay si saaware d'araŋ.

³Menneskesønn! Tal med Israels eldste og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Er I kommet for å spørre mig? Så sant jeg lever, lar jeg mig ikke spørre av eder, sier Herren, Israels Gud.

⁴ Ni g'i ciiti no, boro izo, ni g'i ciiti, wala? M'i bayrandi nd'i kaayey fanta goyey!

⁴Vil du dømme dem, vil du dømme, menneskesønn? Tal til dem om deres fedres vederstyggeligheter

⁵ Ni ma ne i se mo: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Hano kaŋ hane ay na Israyla suuban, ay ze Yakuba dumo banda se, ay n'ay boŋ bayrandi i se Misira laabo ra, waato kaŋ ay ze i se ka ne: «Ay no ga ti Rabbi araŋ Irikoyo.»

⁵og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: På den dag da jeg utvalgte Israel og løftet min hånd [til ed] for ætlingene av Jakobs hus og gav mig til kjenne for dem i Egyptens land, da jeg løftet min hånd [til ed] for dem og sa: Jeg er Herren eders Gud -

⁶ Han din hane ay ze i se, ay ne ay g'i kaa Misira laabo ra, ya kand'ey laabo kaŋ ay suuban i se din ra, laabu no kaŋ ga wa da yu bambari, laabu darzante mo no laabey kulu ra.

⁶på den dag løftet jeg min hånd og tilsvor dem at jeg vilde føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsøkt for dem, et land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land.

⁷ Ay ne i se mo: Araŋ boro fo kulu ma fanta jinayey kaŋ ga kaan araŋ se din furu. Wa si araŋ boŋ ziibandi nda Misira toorey. Ay no ga ti Rabbi araŋ Irikoyo.

⁷Og jeg sa til dem: Enhver av eder kaste bort de vederstyggeligheter hans øine henger ved, og gjør eder ikke urene med Egyptens motbydelige avguder! Jeg er Herren eders Gud.

⁸ Amma i murte ay gaa, i wangu ka hangan ay se mo. I kulu mana fanta harey kaŋ ga kaan ngey se din furu, i mana fay da Misira toorey mo. Kal ay mo ne ay g'ay futa gusam i boŋ, y'ay futa toonandi i boŋ noodin Misira bindo ra.

⁸Men de var gjenstridige mot mig og vilde ikke høre på mig; de kastet ikke bort de vederstyggeligheter som deres øine hang ved, og forlot ikke Egyptens motbydelige avguder. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem midt i Egyptens land.

⁹ Amma haya kaŋ ay te din, ay maa beera sabbay se no ay n'a te, zama i ma s'a ziibandi dumi cindey jine, kaŋ ra Israyla bara ga goro. Dumi cindey din jine no ay n'ay boŋ cabe Israyla se, waato kaŋ ay n'i kaa Misira laabo ra.

⁹Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for det folks øine som de bodde blandt, og for hvis øine jeg gav mig til kjenne for dem for å føre dem ut av Egyptens land.

¹⁰ Ay binde n'i kaa Misira laabo ra ka kand'ey saajo ra.

¹⁰Og jeg førte dem ut av Egyptens land og lot dem dra inn i ørkenen.

¹¹ Ay n'ay hin sanney no i se, ay n'i bayrandi nd'ay farilley, kaŋ da boro n'i haggoy a ga funa i do.

¹¹Og jeg gav dem mine bud og kunngjorde dem mine lover; for det menneske som holder dem, skal leve ved dem.

¹² Ay n'i no ay asibtey* mo, i ma ciya seeda in d'ey game ra, zama i ma bay kaŋ ay no ga ti Rabbi kaŋ g'i hanandi.

¹²Også mine sabbater gav jeg dem, så de skulde være til et tegn mellem mig og dem, forat de skulde vite at jeg er Herren, som helliger dem.

¹³ Amma Israyla dumo murte ay gaa noodin saajo ra. I mana ay hin sanney gana, i wangu ay farilley mo, kaŋ yaŋ da boro n'i haggoy a ga funa i do. I n'ay asibtey mo ziibandi gumo. Alwaati woodin ra ay ne ay g'ay futa gusam i boŋ noodin saajo ra, zama a m'i ŋwa ka ban.

¹³Men Israels hus var gjenstridig mot mig i ørkenen; de fulgte ikke mine bud og forkastet mine lover, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem, og mine sabbater vanhelliget de grovelig. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.

¹⁴ Amma haŋ kaŋ ay te din, ay maa beera sabbay se no ay n'a te, i ma s'a ziibandi dumi cindey jine, ngey kaŋ di waati kaŋ cine ay na Israyla kaa taray.

¹⁴Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut.

¹⁵ Ay ze i se mo saajo ra ka ne ay si kand'ey laabo kaŋ ay n'i no din ra, laabu no kaŋ ga wa da yu bambari, laabu darzante mo no laabey kulu ra.

¹⁵Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg ikke vilde la dem komme inn i det land som jeg hadde gitt dem, det land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land,

¹⁶ Zama i wangu ay farilley, i mana ay hin sanney gana mo. I n'ay asibtey ziibandi, zama i biney go i toorey banda duumi.

¹⁶fordi de forkastet mine lover og ikke fulgte mine bud og vanhelliget mine sabbater; for deres hjerte fulgte deres motbydelige avguder.

¹⁷ Kulu nda yaadin, ay n'i guna da bakaraw, ay ma s'i halaci ka ban se. Ay mana i kulu ban mo parkatak, noodin saajo ra.

¹⁷Men jeg viste dem skånsel og ødela dem ikke; jeg gjorde ikke aldeles ende på dem i ørkenen.

¹⁸ Noodin saajo ra mo ay ne i izey se: Wa s'araŋ baabey hin sanney gana, araŋ ma si i farilley haggoy, araŋ ma s'araŋ boŋ ziibandi nd'i toorey mo.

¹⁸Og jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke eders fedres bud og hold ikke deres lover og gjør eder ikke urene med deres motbydelige avguder!

¹⁹ Ay no ga ti Rabbi araŋ Irikoyo. W'ay hin sanney gana, k'ay farilley gana, k'i goy mo.

¹⁹Jeg er Herren eders Gud; følg mine bud og hold mine lover og gjør efter dem!

²⁰ Araŋ m'ay asibtey hanandi mo. I ga ciya seeda in d'araŋ game ra, zama araŋ ma bay kaŋ ay no ga ti Rabbi araŋ Irikoyo.

²⁰Og hellighold mine sabbater! De skal være til et tegn mellem mig og eder, forat I skal vite at jeg, Herren, er eders Gud.

²¹ Amma izey, ngey mo murte ay gaa. I mana ay hin sanney gana, i mana haggoy d'ay farilley zama ngey m'i goy se, kaŋ yaŋ da boro n'i haggoy a ga funa i do. I n'ay asibtey ziibandi. Waato din gaa no ay ne ay g'ay futa gusam i boŋ, y'ay futay korna goyo toonandi i boŋ noodin saajo ra.

²¹Men barna var gjenstridige mot mig; de fulgte ikke mine bud og holdt ikke mine lover, så de gjorde efter dem, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem; mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem i ørkenen.

²² Kulu nda yaadin ay n'ay kamba candi, k'ay maa beera saal, hal ay maa ma si hasara dumi cindey jine, ngey kaŋ di waato kaŋ ay na Israyla kaa taray.

²²Men jeg drog min hånd tilbake og gjorde det jeg gjorde, for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut.

²³ Ay ze i se mo noodin saajo ra, ka ne ay g'i say-say dumi cindey game ra, ay m'i fay-fay laabey ra.

²³Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg vilde sprede dem blandt hedningefolkene og strø dem ut i landene,

²⁴ Zama i mana ay farilley goy, amma i wangu ay hin sanney, i n'ay asibtey ziibandi, i go ga miila ngey baabey toorey do haray mo.

²⁴fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine bud og vanhelliget mine sabbater, og deres øine fulgte deres fedres motbydelige avguder.

²⁵ Hal ay n'i no hin sanniyaŋ kaŋ si boori, da farillayaŋ kaŋ i si hin ka funa i do.

²⁵Derfor gav jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunde leve ved.

²⁶ Ay n'i harram mo i sargayey kaŋ i goono ga kande do haray. Zama i na ngey hay-jiney kulu daŋ danji ra, zama ay m'i mursandi, i ma bay mo kaŋ ay no ga ti Rabbi.

²⁶Jeg lot dem bli urene ved sine offergaver, idet de lot alt som åpner mors liv, gå igjennem ilden, så jeg kunde ødelegge dem, forat de skulde kjenne at jeg er Herren.

²⁷ Ni binde, boro izo, kala ni ma salaŋ Israyla dumo se ka ne i se: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Araŋ kaayey n'ay kayna, mate kaŋ cine i n'ay amaana ŋwaayaŋo te d'a.

²⁷Tal derfor til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Også dermed hånte eders fedre mig at de viste troløshet mot mig;

²⁸ Zama waato kaŋ ay kand'ey laabo kaŋ ay ze d'a i se ka ne ay g'i no nd'a din ra, kal i na tudu kuuku kulu da tuuri-nya kulu kaŋ gonda bi guna. Noodin yaŋ no i soobay ka konda ngey sargayey. Noodin yaŋ no i n'ay yanje ceeci da ngey sargayey. Noodin yaŋ mo no i na ngey dugu kaŋ haw ga kaan ton, i na ngey haŋyaŋ sargayey mo soogu.

²⁸jeg førte dem inn i det land som jeg med løftet hånd hadde svoret å ville gi dem; men så snart de så en høi bakke eller et løvrikt tre, ofret de der sine slaktoffer og bar der frem sine harmelige offergaver; dit kom de med sin søte offerduft, og der utøste de sine drikkoffer.

²⁹ Kal ay ne i se: Ifo no ga ti tudu boŋ sududuyaŋ haro wo sabaabu, nango kaŋ araŋ goono ga miila? I binde ga ne a se Bama (sanda Tudu boŋ nooya,) hala hunkuna.

²⁹Da sa jeg til dem: Hvad er disse offerhauger, siden I søker til dem? - Og allikevel kalles de offerhauger den dag idag.

³⁰ Woodin sabbay se no ni ma ne Israyla dumo se: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Araŋ g'araŋ boŋ ziibandi araŋ kaayey alaadey boŋ, wala? Araŋ g'i fanta harey gana ka kazaamataray te no?

³⁰Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Hvad? I gjør eder urene på samme vis som eders fedre og driver hor med deres vederstyggeligheter;

³¹ D'araŋ ga kande araŋ nooyaŋey, araŋ go g'araŋ ize arey daŋ danji ra mo, araŋ go g'araŋ boŋ ziibandi nda araŋ toorey hala ka kaa sohõ -- araŋ ga hin ka ceeci ay gaa, wala, ya Israyla dumo? Ay ze d'ay fundo, ay, Rabbi, Koy Beero, ay si ta araŋ ma ceeci ay gaa.

³¹når I bærer frem eders gaver og lar eders barn gå gjennem ilden, gjør I eder ennu den dag idag urene ved alle eders motbydelige avguder - og jeg skulde la mig spørre av eder, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg lar mig ikke spørre av eder.

³² Haŋ kaŋ araŋ goono ga tammahã mo, a si te baa kayna. Zama araŋ goono ga ne: «Iri wo, kal iri ma ciya sanda ndunnya dumi cindey cine, sanda laabey ra borey cine yaŋ, iri ma may tuuri nda tondi se.»

³²Og aldri skal det skje det som kommer eder i sinne, når I sier: Vi vil være som hedningene, som folkene rundt om i landene; vi vil dyrke tre og sten.

³³ Ay ze d'ay fundo, ay, Rabbi, Koy Beero, haciika ay g'araŋ may da kambe hinkoy, d'ay kambe gaabi sallanta, da futay toonante mo, peet!

³³Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg vil regjere over eder med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme.

³⁴ Ay g'araŋ kaa taray ka fun dumi cindey game ra, ya araŋ margu mo ka fun d'araŋ laabey ra, nangey kaŋ araŋ go say-sayante din. Ay g'a te da kambe hinkoy, da kambe gaabi sallante, da futay toonante mo, peet!

³⁴Og jeg vil føre eder ut fra de folk og samle eder fra de land som I nu er spredt i, med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme.

³⁵ Ay ga kande araŋ ndunnya dumey saajo ra mo. Noodin no ay ga ciiti araŋ se mo-da-mo.

³⁵Og jeg vil føre eder til folkenes ørken, og der vil jeg gå i rette med eder, åsyn til åsyn;

³⁶ Sanda mate kaŋ cine ay ciiti d'araŋ kaayey Misira laabu saajo ra, yaadin cine no ay ga te araŋ mo se. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.

³⁶likesom jeg gikk i rette med eders fedre i ørkenen ved Egyptens land, således vil jeg gå i rette med eder, sier Herren, Israels Gud.

³⁷ Ay ga naŋ araŋ ma gana hawji goobu cire, ya araŋ daŋ alkawli sambuyaŋ ra.

³⁷Og jeg vil la eder gå forbi under hyrdestaven, og jeg vil føre eder inn i paktens bånd,

³⁸ Ya araŋ hagay ka turantey da borey kaŋ yaŋ n'ay asariya taamu din kaa araŋ game ra. Ay g'i kaa waani, i ma fay da laabo kaŋ ra i goono ga goro, amma i si furo Israyla laabo ra bo. Yaadin cine gaa no araŋ ga bay kaŋ ay no ga ti Rabbi.

³⁸og jeg vil skille ut fra eder de gjenstridige og dem som er falt fra mig; fra deres utlendighets land vil jeg føre dem ut, men til Israels land skal ingen av dem komme, og I skal kjenne at jeg er Herren.

³⁹ Araŋ ciine ra mo, ya Israyla dumo, wa maa haŋ kaŋ Rabbi, Koy Beero ci. A ne: Wa koy, araŋ kulu! Araŋ ma soobay ka may araŋ toorey se, amma kokor banda haciika araŋ ga ye ka hangan ay se. Amma araŋ si ye k'ay maa hanna ziibandi d'araŋ nooyaŋey, d'araŋ toorey mo!

³⁹Og I, Israels hus! Så sier Herren, Israels Gud: Gå avsted, dyrk hver sine motbydelige avguder! Men siden skal I sannelig høre på mig og ikke mere vanhellige mitt hellige navn ved eders gaver og ved eders motbydelige avguder.

⁴⁰ Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Zama ay tondi kuuku hananta boŋ, Israyla tondi kuuko nooya, Israyla dumo kulu, i tooyaŋo kulu, noodin no i ga may ay se laabo din ra. Noodin no ay g'i ta. Noodin mo no ay g'araŋ sargayey ceeci, d'araŋ nooyaŋey, boŋ-jina waney, d'araŋ saajaw hananta kulu care banda.

⁴⁰For på mitt hellige berg, på Israels høie berg, sier Herren, Israels Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene mig; der vil jeg ha behag i dem, og der vil jeg spørre efter eders offergaver og efter den førstegrøde som I bærer frem av alt det I helliger.

⁴¹ Ay g'araŋ ta danga haw kaano, waati kaŋ ay n'araŋ kaa dumi cindey game ra, ay n'araŋ margu ka fun d'araŋ laabey ra, nangey kaŋ ay n'araŋ say-say. Yaadin gaa no ay ga hanan araŋ do dumi cindey jine.

⁴¹For den søte dufts skyld vil jeg ha velbehag i eder, når jeg fører eder ut fra de folk og samler eder fra de land som I nu er spredt i, og åpenbarer min hellighet på eder for hedningefolkenes øine.

⁴² Araŋ ga bay mo kaŋ ay no ga ti Rabbi, waati kaŋ ay kande araŋ Israyla laabo ra, laabo kaŋ ay ze d'a ka ne ay ga araŋ kaayey no nd'a.

⁴²Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg fører eder til Israels land, til det land som jeg med løftet hånd har svoret å ville gi eders fedre.

⁴³ Noodin no araŋ ga fongu araŋ muraadey d'araŋ goyey kulu gaa, mate kaŋ araŋ n'araŋ boŋ ziibandi. Araŋ g'araŋ boŋ fanta araŋ boŋ se, goy laaley kulu kaŋ araŋ te sabbay se.

⁴³Og der skal I komme i hu eders ferd og alle de gjerninger som I har gjort eder urene med, og I skal vemmes ved eder selv for alle de onde gjerninger som I har gjort.

⁴⁴ Araŋ ga bay mo kaŋ ay no ga ti Rabbi, waati kaŋ ay te d'araŋ ay maa beera sabbay se. Manti araŋ muraadu laaley boŋ bo, manti mo araŋ goy fumbey boŋ, ya Israyla dumo. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.

⁴⁴Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør således med eder, for mitt navns skyld og ikke efter eders onde ferd og eders skamløse gjerninger, Israels hus, sier Herren, Israels Gud.

⁴⁵Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

⁴⁶Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot syd og prek mot Syden og spå mot skoglandet i syd*! / {* d.e. mot Jerusalem og Juda (ESK 21, 2), som for profeten i Kaldea lå mot syd.}

⁴⁷Og si til Sydens skog: Hør Herrens ord! Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tender en ild i dig, og den skal fortære hvert friskt tre og hvert tørt tre i dig; den luende ild skal ikke utslukkes, men alle ansikter fra syd til nord skal bli forbrent ved den.

⁴⁸Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tendt den; den skal ikke utslukkes.

⁴⁹Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! De sier om mig: Han taler jo bare i lignelser!