¹ Rabbi sanno ye ka kaa ay do ka ne:

¹Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

² Ni binde, boro izo, ma bu baray te Tir se.

²Og du menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus!

³ Ma ne Tir se, nga kaŋ a nangora go teeku me gaa, dillaŋey kwaara no ndunnya dumey gungu boobo se, kaŋ yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Nin, Tir, ni ne: «Ay wo, ay booriyaŋo kubay!»

³Si til Tyrus, som bor ved havets innløp, som handler med folkene på mange kyster: Så sier Herren, Israels Gud: Tyrus! du sier: Jeg er fullkommen i skjønnhet.

⁴ Ni hirro, hala teekoy bindi ra no a go. Ni cinakoy na ni booriyaŋo kubandi.

⁴Midt i havet er dine landemerker; dine bygningsmenn gjorde din skjønnhet fullkommen.

⁵ Borey na ni kataakey kulu te da sipres* bundu kaŋ fun Senir. I na sedre* sambu ka fun d'a Liban zama ngey ma te ni se hi bundu.

⁵Av cypresser fra Senir bygget de begge dine plankesider; sedrer fra Libanon hentet de for å gjøre mast på dig.

⁶ I na ni hi kayey te da Basan shen nya bundu. I na ni daba mo te da bunduyaŋ kaŋ i fun d'ey Cittim gungey ra, K'a taalam da cebeeri hinje zanjarmi-zanjarmiyaŋ.

⁶Av eker fra Basan gjorde de dine årer; dine rorbenker gjorde de av elfenben innlagt i buksbom fra Kittims øer.

⁷ Ni hi zaarey, lin* baanoyaŋ no, Kaŋ gonda Misira taalam kaymi, Hal a ma ciya ni se liiliwal. Suudi nda suniya kaŋ fun Elisa gungey ra no ga ti ni tanda.

⁷Fint utsydd lin fra Egypten var det du foldet ut som ditt flagg; blått og purpurrødt tøi fra Elisa-øene var ditt soltelt.

⁸ Zidon da Arbad gorokoy, Ngey no ga ti ni hiyey funkoy. Amma ni wane goney, ya nin Tir, Ni hiyey ra waney, ngey wo fondo cabekoyaŋ no.

⁸Folk fra Sidon og Arvad var dine rorskarer; de kloke menn som fantes hos dig, Tyrus, var dine styrmenn.

⁹ Gebal arkusey d'a goney, Ngey no goono ga funay daabu ni se. Teeku hiyey kulu da ngey goy-teerey care banda, I go ni do zama ngey ma bar-ka-bare te da ni day da neera jinayey.

⁹Gebals eldste og dets kloke menn var hos dig og bøtte dine brøst; alle havets skib og sjøfolk var hos dig og handlet med dig.

¹⁰ Persiya da Libi da Ludu go ni wongu marga ra, Wongu boroyaŋ no. Ni ra no i na ngey korayey da ngey wongu fuuley sarku, I na ni darza tonton mo.

¹⁰Menn fra Persia og Lud og Put gjorde krigstjeneste i din hær; skjold og hjelm hengte de op i dig, de gav dig glans.

¹¹ Arbad borey da ni wongu marga, I go care banda ni birni cinaro boŋ ga windi, Wongaarey mo go ni cinari kuukey ra. I na ngey korayey sarku ni cinaro gaa nangu kulu ka windi, I na ni booriyaŋo kubandi.

¹¹Arvads sønner stod med din egen hær på dine murer rundt omkring og djerve menn på dine tårn; sine skjold hengte de op på dine murer rundt omkring; de gjorde din skjønnhet fullkommen.

¹² Tarsis ya ni gaa dayko no, ni arzaka dumi-dumo baayaŋ se. I na ni neerandey day da nzarfu, da guuru-bi, da guuru-kwaaray, da bidile.

¹²Tarsis handlet med dig fordi du var rik på alle slags gods; med sølv, jern, tinn og bly betalte de dine varer.

¹³ Yaban da Tubal da Mesek mo ni day da neerakoyaŋ no, i na ni jinayey day da bannyayaŋ da guuru-say kusuyaŋ.

¹³Javan, Tubal og Mesek var dine kremmere; med mennesker* og kobberkar betalte de dine varer. / {* d.e. træler.}

¹⁴ Togarma kwaara borey ga kande bariyaŋ, da wongu bariyaŋ da alambaanayaŋ ni neerandey se.

¹⁴Togarma-folket betalte dine varer med vognhester og ridehester og mulesler.

¹⁵ Dedan borey mo ga day da neera te da nin, teeku me gaa laabu boobo ciya ni habu. I goono ga kande ni se jinay ka barmay: cebeeri hinje da zam tuuri bundu.

¹⁵Dedans sønner var dine kremmere; mange kystland mottok varer av din hånd, elfenben og ibenholt gav de dig til betaling.

¹⁶ Suriya mo ni gaa dayko no ni jinay booba sabbay se, i na day da neera te ni gaa da emerodyaŋ, da suniya, da taalam goy, da lin* baano, da koral*, da rubi tondiyaŋ.

¹⁶Syria handlet med dig fordi du var rik på alle slags kunstarbeider; med karfunkler, purpur og utsydd tøi og fint lin og koraller og rubiner betalte de dine varer.

¹⁷ Yahuda nda Israyla laabo mo ni day da neerakoyaŋ no. I na ni neerandey day da alkama kaŋ fun Minnit, da takulayaŋ, da yu, da ji, da safari ji.

¹⁷Juda og Israels land var dine kremmere; med hvete fra Minnit og søte kaker og honning og olje og balsam betalte de dine varer.

¹⁸ Damaskos mo ni gaa dayko no, ni jinay booba sabbay se, da ni arzaka dumi-dumo kulu sabbay se. Helbon kwaara duvaŋo* da feeji hamni kwaaray, ngey no a kande.

¹⁸Damaskus handlet med dig fordi du var rik på alle slags kunstarbeider, på allslags gods; de kom med vin fra Helbon og hvit ull.

¹⁹ Bedan da Yaban mo, Uzal no i fun. I day ni gaa guuru kaŋ ga nyaale, da kassiya, da kaana kaŋ yaŋ go ni neerandey ra.

¹⁹Vedan og Javan fra Usal betalte dine varer, så skinnende jern, kassia og kalmus kom i din handel.

²⁰ Dedan kande ni se bari kaarimi zaara caadante yaŋ.

²⁰Dedan handlet med dig med dekkener til å ride på.

²¹ Laarabey laabu da Kedar koyey kulu ni gaa daykoyaŋ no, feej'ize yaŋ da feeji gaaru yaŋ, da hincinyaŋ no i kande ka day d'a.

²¹Arabia og alle Kedars fyrster mottok varer av din hånd; med lam og værer og bukker handlet de med dig.

²² Seba da Ra-Amma dillaŋey mo, ni day da neera teeko yaŋ no. I kande jinay haw kaanokoy kaŋ bisa i kulu darza, da tondey kulu kaŋ ga caada, da wura mo, ni neerandi jinayey banandi nooya.

²²Sjebas og Ramas kremmere var dine kremmere; med beste slag av allehånde velluktende urter og med allehånde kostbare stener og gull betalte de dine varer.

²³ Haran da Kanne da Eden, da fatawc'izey kaŋ yaŋ fun Seba da Assiriya da Cilmad, ngey mo na day da neera te da nin.

²³Karan og Kanne og Eden, Sjebas kremmere, Assur og Kilmad handlet med dig;

²⁴ Ni dillaŋey nooya, bankaaray darzantey wane, suudi turmi nda taalam goy, tatari daariji caadante dumi boobo koy go ni neerandi jinayey ra.

²⁴de handlet med dig med prektige klær, med kapper av purpurfarvede og utsydde tøier og med hele skatter av tvunnet, mangefarvet garn, med tvunne og sterke snorer på ditt marked.

²⁵ Tarsis hiyey, ngey no ga kande ni neerandi jinayey, Yaadin cine no ni go d'a, Ni ciya darzakoy gumo teeku bindo ra.

²⁵Tarsis-skib var dine karavaner, de drev din handel, og du blev fylt og overmåte rik, der du lå midt ute i havet.

²⁶ Ni hi funkoy konda nin hari bambatey ra. Wayna funay haray hawo na ni ceeri teeko bindi ra.

²⁶På store vann førte dine rorskarer dig ut - østenvinden knuser dig midt i havet.

²⁷ Ni arzaka da ni jinayey kaŋ ni ga neera, Da ni day da neera waney, Ni hi goy-teerey, da ngey, ni wane teeku fondo cabekoy, Da borey kaŋ yaŋ goono ga hi fune daabu, Da ni jinay barmaykoy, Da ni soojey kulu kaŋ go ni banda, Da jama kulu kaŋ go ni bindo ra, I kulu ga kaŋ teeku bindo ra hano kaŋ hane ni ga halaci.

²⁷Ditt gods og dine varer, din handel, dine sjøfolk og dine styrmenn, de som bøter dine brøst, og de som driver din handel, alle de krigsmenn du har hos dig, og hele det mannskap du har ombord, skal falle midt ute i havet på den dag du faller.

²⁸ Ni wane teeku fondo cabekoy yooje beero maayaŋ ga naŋ kwaara cey ma gasi.

²⁸Ved lyden av dine styrmenns skrik skal dine marker beve.

²⁹ Ni funkoy kulu, da goy-teerey, da fondo cabekoy kulu, I ga fun ngey hiyey ra ka kay taray

²⁹Og de skal stige ut av sine skib, alle de som sitter ved årene, sjøfolkene og alle styrmenn på havet; de skal gå i land.

³⁰ ka ngey jindey sambu. I ma baray ni se da bine korno, I ma laabu gusam ngey boŋ, i ma bimbilko boosu ra.

³⁰De skal bryte ut i jammerrop over dig, og de skal kaste støv på sine hoder og velte sig i asken.

³¹ I ma ngey boŋ cabu kol-kol ni _bu bara|_ se, I ma bufu zaara haw. I ga hẽ ni se da bine saray da bu baray korno.

³¹De skal rake sig skallet for din skyld og binde sekk om sig, og de skal gråte over dig i bitter sorg, med bitter veklage.

³² I hẽeno ra i ga bu baray jinde sambu ka bu baray te ni se, I ma ne: «May no ga hima Tir, Nga kaŋ dangay teeko bindi ra?

³²I sin jammer skal de stemme i en klagesang over dig og si: Hvem er lik Tyrus, den stad som nu er blitt taus, der den ligger midt ute i havet?

³³ Waati kaŋ ni day da neera jinayey koy harey boŋ, Ni na ndunnya dumi boobo kungandi. Ni na ndunnya koyey arzakandi gumo da ni arzaka baayaŋo, Da ni day da neera mo.

³³Da dine varer kom inn fra havene, mettet du mange folkeslag; med alt ditt gods og alle dine varer gjorde du jordens konger rike.

³⁴ Alwaato kaŋ ni ceeri teeko ra, hari guusuyaŋo ra, Ni day da neera, da ni jama kulu mo kaŋ ni banda.

³⁴Nu, da du er knust og er sunket i havets dyp, er dine varer og hele ditt mannskap gått til grunne med dig.

³⁵ Teeku me gaa gorokoy kulu joote ni sabbay se. I koyey humburu gumo ni se, i moydumey sara.

³⁵Alle de som bor i kystlandene, skal forferdes over dig, og deres konger skal gyse med redsel i sine ansikter.

³⁶ Ndunnya dumey dillaŋey go ga ni hahaara, Ni ciya humburkumay hari, Goray mana cindi ni se koyne, hal abada.»

³⁶Kjøbmennene rundt om blandt folkene skal spotte over dig: En redsel er du blitt, og du er blitt borte - for evig tid.