¹ A ye ka ne ay se koyne: «Boro izo, kala ni ma haŋ kaŋ ni gar din ŋwa, sanda tira wo nooya. Gaa ni ma koy ka salaŋ Israyla dumo se.»

¹Og han sa til mig: Menneskesønn! Et det du her finner for dig! Et denne bokrull, og gå avsted og tal til Israels hus!

² Ay binde n'ay meyo fiti, kal a n'ay daŋ ya tira ŋwa.

²Da lot jeg op min munn, og han gav mig denne rull å ete

³ A ne ay se:« Boro izo, kala ma ni gunda ŋwaayandi, ma ni teelo toonandi mo da tiro wo kaŋ ay go ga ni no.» Kala ay ŋwa. Ay meyo ra kay, a ga kaan sanda yu cine.

³og sa til mig: Menneskesønn! Mett din buk og fyll dine innvoller med denne rull som jeg gir dig! Og jeg åt, og den var i min munn søt som honning.

⁴ A ne ay se: «Boro izo, ma kaa ka koy Israyla dumo do, m'ay sanney ci i se.

⁴Og han sa til mig: Menneskesønn! Gå til Israels hus og tal til dem med mine ord!

⁵ Zama i mana ni donton deene waani fo dumi do, wala borey kaŋ yaŋ i sanno maayaŋ ga sandi, amma ni ma koy Israyla dumo do.

⁵For ikke til et folk med vanskelig sprog og tungt mæle sendes du, men til Israels hus;

⁶ Manti dumi boobo deene yawkoyey do bo, wala ciine kaŋ maayaŋ ga sandi, kaŋ ni si hin ka faham d'i sanney. Daahir, d'i dumiyaŋ do no ay na ni donton, doŋ i day ga hanga jeeri ka maa ni se.

⁶ikke til mange folk med vanskelig sprog og tungt mæle, hvis ord du ikke forstår; sannelig, om jeg sendte dig til dem, skulde de høre på dig.

⁷ Amma Israyla dumo si hanga jeeri ni se, zama i si ga hanga jeeri ay se. Zama Israyla dumo kulu ya boŋ sandoyaŋ no, hanga sandoyaŋ mo no.

⁷Men Israels hus skal ikke ville høre på dig, for det vil ikke høre på mig; for hele Israels hus har hårde panner og forherdede hjerter.

⁸ A go mo, ay na ni hanga sandandi danga i waney cine. Ay na ni boŋ mo sandandi danga i wane cine.

⁸Se, jeg gjør ditt åsyn hårdt mot deres åsyn og din panne hård mot deres panne.

⁹ Ay ga ni sukuto sandandi danga daminti cine, hal a ma bisa baa captu tondi gaabi. Ma si humbur'ey, ni bina ma si pati mo i mo basuyaŋo kaŋ i ga te ni gaa se, zama dumi no kaŋ ga murte.»

⁹Lik en diamant, hårdere enn sten, gjør jeg din panne; du skal ikke frykte for dem og ikke forferdes for deres åsyn; for en gjenstridig ætt er de.

¹⁰ A ne ay se koyne: «Boro izo, sanni kulu kaŋ ay ga ci ni se, m'i ta ni bina ra, ma maa da ni hanga mo.

¹⁰Og han sa til mig: Menneskesønn! Alle de ord som jeg taler til dig, skal du ta inn i ditt hjerte og høre med dine ører.

¹¹ Ma koy mo tamtaray waney do, da ni borey izey do. D'i maa wala i wangu, ni ma ne i se: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci:»

¹¹Og gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren, Israels Gud - enten de hører eller lar det være!

¹² Kala Biya n'ay sambu beene. Ay maa yooje bambata jinde mo ay banda kaŋ ne: «I ma Rabbi darza beerandi nga nangora do!!»

¹²Da løftet et vær mig op, og jeg hørte bak mig lyden av et stort bulder: Lovet være Herrens herlighet fra det sted hvor han er,

¹³ Ay maa mo fundikooney din fatey tuku care gaa yaŋ kosongu, da kanjey kaŋ go i jarga kosongo, yooje beero din jinde nooya.

¹³og lyden av livsvesenenes vinger, som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem og lyden av et stort bulder.

¹⁴ Biya binde n'ay sambu ka konda ay. Ay koy futay da bine fottay ra, Rabbi kambe mo go g'ay kankam.

¹⁴Og et vær løftet mig op og tok mig, og jeg fór avsted, gram og harmfull i min ånd, og Herrens hånd var sterk over mig.

¹⁵ Ay binde kaa tamtaray izey do yaadin Tel-Abib ra, borey kaŋ yaŋ goono ga goro Kebar isa me gaa, hala ay goro nango kaŋ i bara nda goray. Jirbi iyye ay go i game ra, ay londey bu mo pat!

¹⁵Og jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar, og hvor de ellers bodde, og jeg satt der i syv dager iblandt dem og stirret frem for mig.

¹⁶ Kala jirbi iyya din banyaŋ banda, Rabbi sanno kaa ay do ka ne:

¹⁶Men da syv dager var gått, da kom Herrens ord til mig, og det lød således:

¹⁷ Boro izo, ay na ni ciya batuko Israyla dumo se. Woodin se binde, waati kulu kaŋ ni maa ay me sanno, ma kaseeti i gaa d'ay sanney.

¹⁷Menneskesønn! Jeg har satt dig til vekter for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig.

¹⁸ Zama waati kaŋ ay ne boro laalo se: «Daahir, ni ga bu no!» ni mo, da ni mana boro laala din kaseeti, ni mana kaseetiyaŋ sanni te mo kaŋ ga naŋ a ma fay da nga laala fonda ka du ka nga fundo faaba -- kala boro laala din ma bu nga taalo ra, amma ay g'a kuro alhakko ceeci ni gaa.

¹⁸Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

¹⁹ Amma da ni na boro laala din kaseeti, hala nga mo wangu ka bare ka nga laalayaŋo da laala fonda mo naŋ, to, a ga bu nga taalo ra, amma nin wo, ni na ni boŋ kaa kambe.

¹⁹Men når du har advart den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet og fra sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.

²⁰ Adilante* mo, d'a bare ka fay da nga adilitara, hal a na zunubi goy te, ay na katiyaŋ hari daŋ mo a jine, a ga bu, zama ni mana kaseeti a gaa. A ga bu nga zunubo ra. Ay si baa fongu a adilitaray goyey kaŋ a te gaa, amma ay g'a kuro alhakko ceeci ni gaa.

²⁰Og når en rettferdig vender sig bort fra sin rettferdighet og gjør urett, så legger jeg en anstøtssten i hans vei - han skal dø. Når du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd, og de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke kommes i hu, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

²¹ Amma da ni kaseeti adilanta din gaa ka ne adilanta se a ma si zunubi te, nga mo mana zunubi te, sikka si a ga funa, zama a maa kaseetiyaŋo kaŋ ni te a se din. Ni mo, ni na ni boŋ kaa kambe.

²¹Men når du har advart den rettferdige om at han, den rettferdige, ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han visselig leve, fordi han lot sig advare, og du har reddet din sjel.

²² Rabbi kamba binde go ay boŋ noodin. A ne ay se mo: «Tun ka fatta ka koy batama ra, noodin no ay ga salaŋ ni se.»

²²Og Herrens hånd kom over mig der, og han sa til mig: Stå op og gå ut i dalen! Der vil jeg tale med dig.

²³ Kala ay tun ka fatta ka koy batama ra. Rabbi darza mo go ga kay noodin, sanda darza kaŋ cine ay di Kebar isa me gaa. Kal ay kaŋ gande birante.

²³Da stod jeg op og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.

²⁴ Waato din gaa no Biya furo ay ra k'ay kayandi ay cey gaa. A salaŋ ay se ka ne: Ma koy ka furo ni fuwo ra k'a meyo daabu.

²⁴Men ånden kom i mig og fikk mig til å stå på mine føtter; og han talte med mig og sa til mig: Gå og steng dig inne i ditt hus!

²⁵ Amma a go, ya nin, boro izo, i ga ni di ka ni haw da korfoyaŋ kaŋ ga naŋ ni si du ka fatta ka koy i do.

²⁵Og du menneskesønn! Se, de skal legge rep om dig og binde dig med dem, så du ikke kommer ut iblandt dem.

²⁶ Ay ga naŋ mo ni deena ma naagu ni daana gaa. Sanni ga mongo ni se, hala ni si du ka kaseeti i gaa, zama dumi kaŋ ga murte no, ngey wo.

²⁶Og din tunge vil jeg la henge fast ved din gane, så du blir målløs og ikke blir i stand til å refse dem; for en gjenstridig ætt er de.

²⁷ Amma waati kaŋ ay ga salaŋ ni se, ay ga ni meyo fiti. Ni ma ne i se: «Rabbi, Koy Beero sanno no ay kande!» Boro kaŋ ga maa, a ma maa. Boro kaŋ ga wangu ka maa mo, a ma soobay ka wangu, zama dumi kaŋ ga murte no.

²⁷Men når jeg taler med dig, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud. Den som vil høre, han høre, og den som vil la det være, han la det være! For en gjenstridig ætt er de.