1 I go no, jiiri way cindi fa ra, a handu hinzanta zaari sintina, kala Rabbi sanno kaa ay do ka ne:
1I det ellevte år, i den tredje måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:
2 Boro izo, ma ne Misira bonkoono Firawna nda nga jama marga se: Ni ya may wadde no, ni beera do haray?
2Menneskesønn! Si til Farao, Egyptens konge, og til hans larmende hop. Hvem er du lik i din storhet?
3 A go, Assiriya ya sedre* no Liban ra da kambe hannoyaŋ kaŋ gonda bi. A ga ku, kal a boŋo koy ka to hala burey ra.
3Se, Assur var en seder på Libanon med fagre grener, en skyggende skog og høi av vekst, og hans krone nådde op mellem skyene.
4 Hari no k'a kuru, laabo cire haro naŋ a ma ku, A goorey n'a tilamyaŋ do kulu windi, A hari laawaley mo koy saajo tuurey kulu do.
4Vannet gjorde ham stor, vanndypet gjorde ham høi; med sine strømmer gikk det rundt om det sted hvor han var plantet, og sendte sine vannløp ut til alle markens trær.
5 A se no a ku da saajo tuurey kulu. A kambey baa gumo, I ku, i zay mo hari booba sabbay se.
5Derfor blev han høiere av vekst enn alle markens trær, og han fikk mange grener og lange kvister, fordi det var så rikelig med vann der han bredte sig ut;
6 Beene curayzey kulu na ngey fitiyaŋ te a kambey boŋ, Ganji hamey kulu na ngey izey hay a kambey cire, Ndunnya dumi beerey mo goro a biyo ra.
6på hans kvister bygget alle himmelens fugler rede, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og i hans skygge bodde alle de mange folkeslag.
7 Yaadin cine no a ciya ihanno nga beera da nga kambe kuuyaŋo do, Zama a kaajey to hari boobo gaa.
7Han var fager i sin storhet, med sine lange grener; for ved hans rot var det rikelig med vann.
8 Sedrey kaŋ go Irikoy kalo ra si kar a gaa, Sipres tuurey mana to a kambey beera cine, Plantan tuurey mo mana to a kambe kayney beera gaa. Tuuri fo mo si no Irikoy kalo ra kaŋ i ga kar a booriyaŋo gaa.
8Sedrene i Guds have stilte ham ikke i skyggen, cypresser var ikke å ligne med hans kvister, og lønnetrær var ikke som hans grener; intet tre i Guds have var å ligne med ham i skjønnhet.
9 Ay no k'a ciya ihanno, Za kaŋ ay n'a no kambe boobo, Hala tuurey kulu kaŋ go Eden, Irikoy kalo ra, i canse a gaa.
9Fager hadde jeg gjort ham i hans rikdom på grener, og alle Edens trær i Guds have misunte ham.
10 Woodin se binde, yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Za kaŋ a beeri nga kuuyaŋ gaa, a na nga boŋ salle hala beene burey gaa, a bina mo beeri a kuuyaŋo sabbay se,
10Derfor sa Herren, Israels Gud, så: Siden han er blitt høi av vekst og har strakt sin krone op mellem skyene, og han er blitt overmodig fordi han var blitt så høi,
11 ay mo, kal ay m'a daŋ dumi cindey koy fo kambe ra. Nga mo, daahir a ga goy Assiriya gaa a laala hina me. Ay n'a gaaray no.
11så gir jeg ham i hendene på folkenes hersker, så han kan gjøre med ham som han vil. For hans ugudelighets skyld drev jeg ham ut,
12 Ndunnya dumey ra yawyaŋ kaŋ ga humburandi, i n'a beeri ka zeeri ka fay d'a mo. Tondi kuukey boŋ da goorey kulu ra no a kambey kaŋ. A kambe kayney mo, i kulu ceeri-ceeri hari zuray kulu me gaa yaŋ. Ndunnya dumey kulu mo tun ka fun a biyo ra k'a naŋ.
12og fremmede, de grusomste blandt folkene, hugg ham ned og lot ham ligge; på fjellene og i alle daler falt hans kvister, og hans grener blev sønderbrutt ved alle landets bekker, og alle jordens folk steg ned fra hans skygge og lot ham ligge,
13 A kurmey boŋ no beene curey kulu ga goro, ganji hamey kulu mo ga kani a kambey boŋ.
13på hans falne stamme slo alle himmelens fugler sig ned, og ved hans grener leiret sig alle markens dyr -
14 I na woodin te no zama hari me gaa tuurey kulu ma si ngey boŋ beerandi ngey kuuyaŋo sabbay se. I ma si ngey boŋ salle mo ka to beene burey gaa haray. I hinkoyey mo kaŋ ga hari haŋ, i kulu ma si tun ka kay ka ngey kuuyaŋo cabe. Zama i kulu, i n'i nooyandi buuyaŋ se, yongo ndunnya se ganda nangey ra yaŋ, borey izey game ra, ngey da borey kaŋ yaŋ ga zulli ka koy guuso ra care banda.
14forat ingen trær som vokser ved vann, skal bli overmodige av sin vekst og strekke sin krone op mellem skyene, og de sterkeste av dem, alle de som suger vann til sig, ikke skal stå der i sin høide; for de er alle sammen overgitt til døden og må ned til dødsrikets land, blandt menneskenes barn, til dem som har faret ned i graven.
15 Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Hano din kaŋ hane a zulli ka koy Alaahara din, ay naŋ i ma bu baray te han din. Ay na guusuyaŋey daabu a boŋ, ay kaseeti a isey gaa, hari boobey mo kay. Ay daŋ Liban ma bu baray te a sabbay se, saajo tuurey kulu mo lakaw a sabbay se.
15Så sier Herren, Israels Gud: Den dag han fór ned i dødsriket, lot jeg vanndypet sørge; jeg tildekket det for hans skyld, jeg stanset dets strømmer, og mange vann blev holdt tilbake. Jeg klædde Libanon i sort for hans skyld, og alle markens trær vansmektet for hans skyld.
16 Ay naŋ ndunnya dumey ma jijiri a kaŋyaŋo yooja maayaŋ se, waato kaŋ cine ay n'a tuti ka kond'a Alaahara, ngey kaŋ ga zulli ka koy guuso ra yaŋ banda. Eden tuurey, hari hankoy kulu, da Liban wane suubanantey kaŋ boori nda i kulu, i du kunfayaŋ ndunnya se ganda nangey ra.
16Ved braket av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg lot ham fare ned i dødsriket med dem som farer ned i graven; da blev de trøstet i dødsrikets land alle Edens trær, de beste og fagreste på Libanon, alle de som suget vann til sig.
17 Ngey mo, i zumbu Alaahara ra a banda, ngey kaŋ yaŋ takuba wi din do. Oho, ngey kaŋ ciya a kambey, sanda a biyo ra gorokoy nooya dumi cindey ra.
17Også de fór ned med ham i dødsriket til dem som var drept med sverdet; for som hans arm* hadde de sittet i hans skygge midt iblandt folkene. / {* d.e. hans hjelpere.}
18 May no ga ti ni wadde binde darza nda beeray cine ra Eden tuurey ra? Kulu nda yaadin, i ga ni zumandi hala ndunnya se ganda nangey ra, Eden tuurey banda. Ngey kaŋ yaŋ sinda dambanguyaŋ, i bindo ra no ni ga kani, da ngey kaŋ yaŋ takuba wi din banda mo. Firawna nda nga jama kulu nooya, yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.
18Hvem er du* således lik i herlighet og storhet blandt Edens trær? - Så skal du da nedstøtes med Edens trær til dødsrikets land; midt iblandt uomskårne skal du ligge, sammen med dem som er drept med sverdet. Således skal det gå Farao og hele hans larmende hop, sier Herren, Israels Gud. / {* Farao; ESK 31, 2.}