¹ Rabbi sanno kaa ay do koyne ka ne:

¹Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

² Boro izo, ma salaŋ ni borey se ka ne: Hala day ay na takuba candi ka kande laabu fo gaa, laabo din borey mo ga boro fo suuban ngey game ra, i ga bora din daŋ a ma ciya ngey se batuko.

²Menneskesønn! Tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar en mann av sin midte og setter ham til vekter for sig,

³ Nga mo, d'a di takuba goono ga ba ka kaa laabo din gaa, a ma hilli kar ka borey kaa baaru.

³og han ser sverdet komme over landet og støter i basunen og advarer folket,

⁴ To, boro kulu kaŋ maa hillo hẽeno, a na saalay kaa mo, da takuba kaa ka bora din ŋwa, kal a kuri alhakko ma goro nga bumbo din boŋ.

⁴men den som hører basunens lyd, ikke lar sig advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode;

⁵ Zama a maa hillo hẽeno, a na saalay kaa ka muray. A kuro alhakko go a boŋ, zama nd'a na bayrandiyaŋo saal, doŋ a ga du ka yana nda nga fundo.

⁵han hørte basunens lyd, men lot sig ikke advare, hans blod skal komme over ham selv; men hadde han latt sig advare, så hadde han berget sitt liv.

⁶ Amma hala day batukwa di takuba goono ga kaa, a mana hilli kar mo, jama mo mana du baaru, kala takuba kaa ka boro fo ŋwa i ra -- boro woodin, a taalo ra no i n'a wi, amma ay g'a kuro alhakko ceeci batukwa gaa.

⁶Men når vekteren ser sverdet komme og ikke støter i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort nogen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.

⁷ Yaadin cine no ni go, nin, boro izo: ay na ni daŋ ma ciya batuko Israyla dumo se. Woodin sabbay se no, ni ma maa sanni kaŋ ay meyo ga ci ka kaseeti i gaa ay se.

⁷Og du menneskesønn! Til vekter har jeg satt dig for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig.

⁸ D'ay ne boro laalo se: Ya nin boro laalo, daahir no ni ga bu -- ni mo, ni mana salaŋ zama ni ma boro laala din kaseeti hala a ma nga fonda naŋ, to, boro laala din ga bu nga taalo ra. Amma ay g'a kuro alhakko hã ni gaa.

⁸Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

⁹ Amma, hala day ni na boro laala kaseeti zama a ma fay da nga fonda, nga mo, a mana bare ka nga fonda naŋ, kulu a ga bu nga taalo ra, amma nin wo, ni na ni fundo kaa kambe.

⁹Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.

¹⁰ Ni mo, boro izo, ni ma ne Israyla dumo se: Araŋ wo ne: «Iri taaley da iri zunubey go iri boŋ. Iri go ga ban mo i sabbay se. Mate no iri ga te ka faaba nd'a binde?»

¹⁰Og du menneskesønn! Si til Israels hus: Således sier I: Våre overtredelser og synder tynger på oss, og for deres skyld visner vi bort; hvorledes kan vi da leve?

¹¹ Kala ni ma ne i se: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Ay ze d'ay fundo, ay sinda kaani maayaŋ fo boro laalo buuyaŋ se. Dambe day ilaala din ma bare ka fay da nga fonda, hal a ma funa. Wa bare, wa bare fa! ka fay d'araŋ fondo laaley! Ya Israyla dumo, ifo se no araŋ ga ba araŋ ma bu?

¹¹Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I dø, Israels hus?

¹² Ni mo, boro izo, ma ne ni borey se: Adilante adilitara s'a faaba han kaŋ hane a na taali te bo. Laalakoy mo, a laala s'a zeeri han kaŋ hane a bare ka fay da nga goy laaley. Adilante mo si hin ka funa nga adilitara sabbay se han kaŋ hane a na zunubi te.

¹²Og du menneskesønn! Si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke frelse ham på den dag han synder, og den ugudelige skal ikke omkomme for sin ugudelighets skyld på den dag han vender om fra sin ugudelighet, og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet på den dag han synder.

¹³ D'ay ne adilante se kaŋ daahir a ga funa, da nga mo de nga boŋ adilitara gaa hal a na taali te mo, i si fongu a adilitaray goyey kulu kaŋ a te gaa, amma a taalo kaŋ a te din se no a ga bu.

¹³Når jeg sier om den rettferdige: Han skal visselig leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger tilregnes ham, men for den uretts skyld som han har gjort, for den skal han dø.

¹⁴ Hala hõ mo koyne, d'ay ne boro laalo se kaŋ daahir a ga bu -- nga mo, d'a bare ka fay da nga zunubo, a na haŋ kaŋ ga saba da haŋ kaŋ ga halal te mo,

¹⁴Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,

¹⁵ sanda nga din, ilaala, d'a na tolme yeti nga koyo se, a na haŋ kaŋ nga kom mo yeti koyne, a na hin sanney kaŋ ga kande fundi gana, a mana zunubi fo te -- daahir a ga funa no, a si bu bo.

¹⁵så han, den ugudelige, gir pant tilbake, godtgjør det han har røvet, følger livets bud, så han ikke gjør urett, da skal han visselig leve, han skal ikke dø.

¹⁶ A zunubey kaŋ a te din, i si baa afolloŋ gaay a boŋ koyne, za kaŋ a na haŋ kaŋ ga saba nda haŋ kaŋ ga halal te. Daahir no a ga funa.

¹⁶Ingen av de synder som han har gjort, skal tilregnes ham; rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve.

¹⁷ Kulu nda yaadin, ni borey goono ga ne: «Koy Beero fonda no si saba,» amma ngey din, i fondey day no si saba.

¹⁷Og ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rett. Men det er deres vei som ikke er rett.

¹⁸ Da adilante bare ka fay da nga adilitara, a na zunubi te mo, a ga bu woodin sabbay se.

¹⁸Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø.

¹⁹ Wala mo, da boro laalo no ka bare ka fay da nga laalayaŋo, a go mo, a ga haŋ kaŋ ga saba nda haŋ kaŋ ga halal te, woodin sabbay se no nga mo ga funa.

¹⁹Og når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, så skal han leve.

²⁰ Amma araŋ ne: «Koy Beero fonda no si saba.» Ya araŋ Israyla dumo, araŋ afo kulu, bora fonda boŋ no ay ga ciiti a se.

²⁰Og enda sier I: Herrens vei er ikke rett. Jeg vil dømme eder, Israels hus, hver efter hans ferd.

²¹ Iri tamtara jiiri way cindi hinkanta, a handu wayanta, jirbi guwanta hane, kala boro fo kaŋ du ka yana Urusalima ra kaa ay do ka ne: «I na gallo ŋwa!»

²¹I det tolvte år efterat vi var bortført, i den tiende måned, på den femte dag i måneden, kom det nogen flyktninger fra Jerusalem til mig og sa: Staden er inntatt.

²² Hala bora kaŋ du ka yana din ga kaa, wiciri kambo, kulu Rabbi kamba go ay boŋ. A n'ay meyo fiti mo, hala waati kaŋ cine bora din kaa susuba ra, ay meyo go feerante, kaŋ ay mana ye ka dangay koyne.

²²Og Herrens hånd var kommet over mig om aftenen, før flyktningene kom, og han oplot min munn, innen de kom til mig om morgenen; min munn blev oplatt, og jeg var ikke lenger målløs.

²³ Alwaato din ra Rabbi sanno kaa ay do ka ne:

²³Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

²⁴ Boro izo, ngey kaŋ goono ga goro nangu kurmey wo ra Israyla laabo ra, i goono ga ne: «Ibrahim ya boro folloŋ no, a na laabo kulu tubu mo. Amma iri wo, iri ga baa gumo. Rabbi na iri no laabo, iri tubu hari no.»

²⁴Menneskesønn! De som bor iblandt grushaugene der borte i Israels land, sier så: Abraham var bare en, og han fikk landet i eie; vi er mange, vi har fått landet til eiendom.

²⁵ Ni binde ma ne i se: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Araŋ ga ham ŋwa nda nga kuro, araŋ goono g'araŋ toorey guna ka kuri mun. Yaadin gaa, araŋ ga laabo ŋwa no, wala?

²⁵Si derfor til dem: Så sier Herren, Israels Gud: I eter kjøtt med blodet i og løfter eders øine til eders motbydelige avguder og utøser blod - og I skulde eie landet?

²⁶ Araŋ kaŋ goono ga naanay araŋ takubey gaa, ya araŋ fanta hari teekoy, araŋ kulu kaŋ g'araŋ gorokasin wande sara, araŋ no ga laabo ŋwa, wala?

²⁶I trosser på eders sverd, I gjør det som vederstyggelig er, og krenker hverandres hustruer - og I skulde eie landet?

²⁷ Haŋ kaŋ ni ga ci i se neeya: Rabbi, Koy Beero ne: Ay ze d'ay fundo, haciika baa borey kaŋ go nangu kurmey din ra, ngey mo takuba g'i zeeri. Borey kaŋ go saajo batama ra mo, ay g'i nooyandi ganji hamey se i m'i ŋwa ka ban. Borey kaŋ go wongu fuwey da tondi guusey ra, ngey mo balaaw g'i wi.

²⁷Så skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Så sant jeg lever, de som bor blandt grushaugene, skal visselig falle for sverdet, og den som er på marken, ham gir jeg til føde for de ville dyr, og de som er i fjellborgene og i hulene, skal dø av pest.

²⁸ Ay ga laabo ciya kurmu koonu mo. A hino boŋbeera ga ban. Israyla tondi kuukey mo ga ciya kurmu, boro kulu si gana i ra.

²⁸Jeg vil gjøre landet til en ørken, en ødemark, og det skal være ute med dets stolte makt, og fjellene i Israel skal ligge øde, så ingen ferdes der.

²⁹ Waato din gaa no i ga bay kaŋ ay no ga ti Rabbi, waato kaŋ ay na laabo ciya kurmu koonu, fanta harey kulu kaŋ i te din sabbay se.

²⁹Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til en ørken, en ødemark, for alle de vederstyggelige tings skyld som de har gjort.

³⁰ Ni bumbo mo, boro izo, ni sanni: ni borey goono ga ni sanni te birni cinaro do haray da windi meyey gaa mo. I goono ga salaŋ ngey nda care se, boro fo kulu nda nga nya-ize ka ne: «Ay g'araŋ ŋwaaray no, wa kaa ka maa sanni kaŋ fun Rabbi do.»

³⁰Og du menneskesønn! Ditt folks barn taler sammen om dig ved veggene og i husdørene, og alle sier de til hverandre: Kom og hør hvad det er for et ord som utgår fra Herren!

³¹ I ga kaa ni do sanda mate kaŋ i doona ka te. I ga goro ni jine danga ngey ciya ay boroyaŋ no. I go ga maa ni sanney, amma i si i goyo te. Zama i meyey ra no i ga baakasinay boobo cabe, amma i biney go i duura do haray.

³¹Så kommer de til dig i store skarer, og de setter sig foran dig som mitt folk og hører dine ord, men de gjør ikke efter dem; for det som er efter deres smak, det gjør de, og til vinning står deres hu.

³² A go mo, nin wo Ezeciyel, baakasinay doonko no ni ga hima i se, boro kaŋ gonda farhã kaano jinde, kaŋ ga waani foori hari karyaŋ gumo. Zama i go ga maa ni sanney, amma i si i goyo te.

³²Og se, du er for dem som en yndig sang, som en som har en vakker røst og spiller fagert; de hører dine ord, men gjør ikke efter dem.

³³ Da woodin te -- a go mo, a ga ba ka sintin -- waato din gaa no i ga bay kaŋ annabi goro ngey do waato.

³³Men når det kommer - og komme skal det - da skal de kjenne at en profet har vært iblandt dem.