¹ Rabbi sanno ye ka kaa ay do koyne ka ne:

¹Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

² Boro izo, ma ni moyduma ye Israyla tondi kuukey do haray, ka annabitaray te ka gaaba nda tondey.

²Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Israels fjell og spå mot dem

³ Ma ne: Ya araŋ, Israyla tondi kuukey, wa maa Rabbi, Koy Beero sanno! Ya-cine no Rabbi, Koy Beero go ga ci tondi kuukey, da tudey, da tudey game batamey, da goorey se, a ne: Wa guna, ay no, ay bumbo ga takuba candi ka kande araŋ gaa, ay g'araŋ tudey boŋ sududuyaŋ nangey halaci mo.

³og si: I Israels fjell! Hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Se, jeg lar sverd komme over eder og gjør eders offerhauger til intet.

⁴ Araŋ sargay* feemey ga ciya kurmuyaŋ, i g'araŋ wayna himandey bagu-bagu, ay m'araŋ borey kaŋ i wi soote ganda araŋ toorey jine.

⁴Eders altere skal ødelegges, og eders solstøtter knuses, og jeg vil la eders drepte falle for eders motbydelige avguders åsyn.

⁵ Ay ga Israyla ize buukoy sasare ngey toorey jine, ay g'araŋ biriyey say-say nangu kulu araŋ sargay feemey do haray.

⁵Og jeg vil legge Israels barns døde kropper for eders motbydelige avguders åsyn og sprede eders ben rundt omkring eders altere.

⁶ Nangu kulu kaŋ araŋ goono ga goro, galley ga ye ka ciya kurmuyaŋ. I ga fay d'i tudey boŋ sududuyaŋ nangey kurmu, zama i m'araŋ feemey ciya kurmuyaŋ, i ma goro koonu. I m'araŋ toorey bagu-bagu kal i ma ban, i m'araŋ wayno himandey beeri-beeri. Goyey kaŋ araŋ te mo, i ma tuusu parkatak.

⁶Hvor I så bor, skal byene ødelegges og offerhaugene bli forlatt, forat eders altere må bli ødelagt og forlatt, og eders motbydelige avguder knust og gjort til intet, og eders solstøtter nedhugget, og eders henders verk utslettet;

⁷ Borey kaŋ yaŋ i wi ga soobay ka kaŋ araŋ bindi ra, araŋ ga bay mo kaŋ ay no ga ti Rabbi.

⁷drepte menn skal falle midt iblandt eder, og I skal kjenne at jeg er Herren.

⁸ Kulu nda yaadin, ay ga jare cindo naŋ, za kaŋ araŋ ra afooyaŋ ga du ka takuba yana ka koy dumi cindey ra, waati kaŋ cine ay n'araŋ say-say ndunnya laabey ra.

⁸Men jeg vil la en levning bli igjen, så nogen av eder undgår sverdet ute blandt folkene, når I blir spredt omkring i landene.

⁹ Araŋ ra borey kaŋ yana mo ga ye ka fongu ay gaa nangey kaŋ i kond'ey ka daŋ tamtaray dumi cindey ra. I ga fongu mate kaŋ cine ay bina ceeri ngey gaa, i biney kaŋ ga ba zina sabbay se, mate kaŋ i biney fay d'ay d'a. I moy mo koyne, mate kaŋ i doona ka zina boobo te d'ey, sanda i toorey ganayaŋey nooya. I ga ngey boŋ fanta, waati kaŋ i ga laala kaŋ i te ngey fanta harey kulu ra din guna.

⁹Og de av eder som slipper unda, skal komme mig i hu blandt folkene, hvor de er i fangenskap, når jeg har knust deres utro hjerter som var veket fra mig, og deres øine som i utroskap fulgte deres motbydelige avguder; og de skal vemmes ved sig selv for de onde gjerningers skyld som de har gjort - for alle sine vederstyggeligheter,

¹⁰ Gaa no i ga bay kaŋ ay no ga ti Rabbi. Manti haw ra no ay salaŋ kaŋ ay ne ay ga masiiba din kulu te i se bo.

¹⁰og de skal kjenne at jeg er Herren. Det er ikke for ingen ting jeg har talt om å føre denne ulykke over dem.

¹¹ Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Kar ni kamba, ni ca kar ganda ka ne: Kaari Israyla dumo fanta hari laaley kulu sabbay se! Zama takuba da haray da balaaw g'i zeeri.

¹¹Så sier Herren, Israels Gud: Slå dine hender sammen og stamp med din fot og rop akk og ve over alle de onde vederstyggeligheter i Israels hus; for de skal falle for sverdet, for hunger og for pest.

¹² Nangu mooray waney, balaaw g'i wi, nangu maanay waney mo, takuba g'i wi. Ngey kaŋ cindi kaŋ wongo daŋ game mo, haray g'i wi. Yaadin cine no ay g'ay futa goyo ban d'a i boŋ.

¹²Den som er langt borte, skal dø av pest, og den som er nær, skal falle for sverdet, og den som er igjen og er berget, skal dø av hunger, og jeg vil uttømme min harme på dem.

¹³ Araŋ ga bay kaŋ ay no ga ti Rabbi, waati kaŋ cine borey kaŋ yaŋ i wi go ngey toorey game ra ga ngey feemey windi tudu kuuku kulu boŋ, da tondey kulu yollo gaa, da tuuri kaŋ gonda bi kulu cire, da shen* nya beeri kulu cire mo. Sanda, nangey kulu kaŋ ra i na haŋ kaŋ haw ga kaan salle ngey toorey kulu se nooya.

¹³Og I skal kjenne at jeg er Herren, når deres drepte menn ligger midt iblandt deres motbydelige avguder, rundt omkring deres altere, på hver høi bakke, på alle fjelltoppene og under hvert grønt tre og hver løvrik terebinte, på alle de steder hvor de ofret alle sine motbydelige avguder en velbehagelig duft.

¹⁴ Ay ga kambe sambu i gaa, ya laabo ciya koonu nda kurmu, kal a ma bisa Dibla haray saajo gaa, nangu kulu kaŋ i go da goray. I ga bay mo kaŋ ay no ga ti Rabbi.

¹⁴Og jeg vil rekke ut min hånd mot dem og gjøre landet til en ørk og et øde verre enn Dibla-ørkenen, hvor de så bor, og de skal kjenne at jeg er Herren.