¹ Kala jiiri way cindi taaci banda no in da Barnaba ye Urusalima koyne. Ay na Titos kabay ay banda mo.

¹Fjorten år efter gikk jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med;

² Ay koy zama Irikoy bangandi ay se ay ma koy. Ay koy ka Baaru Hanna dede kaŋ ay goono ga waazu dumi cindey se. Amma ay n'a dede labu gaa jine borey se, zama a ma si te ay goono ga goy, wala ay jin ka goy yaamo se.

²men jeg gikk der op efter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner iblandt hedningene, om jeg vel løp eller hadde løpet forgjeves.

³ Amma baa Titos kaŋ go ay banda, kaŋ ga ti dumi cindey boro, i man'a tilasandi ka dambangu*.

³Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære -

⁴ _Sanno wo tun|_ mo nya-ize tangari wane fooyaŋ sabbay se kaŋ mollo ka furo iri game ra, hal i m'iri burcinitara kaŋ go Almasihu ra sunsunay, zama i m'iri daŋ tamtaray ra.

⁴og det for de falske brødres skyld som hadde sneket sig inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunde gjøre oss til træler.

⁵ Iri mo, iri mana yadda i se baa kayna, hala Baaru Hanna cimo ma goro araŋ game ra.

⁵For disse vek vi ikke et øieblikk i eftergivenhet, forat evangeliets sannhet kunde stå fast iblandt eder.

⁶ Amma ngey kaŋ ga ti boro beerey go no. (Mate kulu kaŋ i ciya d'a, ay baa si nda woodin. Irikoy sinda baar'a-baar'a). Ngey din kaŋ ga ti jine boroyaŋ mana hay kulu tonton ay waazo gaa.

⁶Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre,

⁷ Amma jine borey din di kaŋ Irikoy na Baaru Hanna talfi ay gaa ay ma kond'a dumi cindey se, mate kaŋ cine a n'a talfi Bitros gaa a ma kond'a Yahudancey se.

⁷tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne -

⁸ Zama Irikoy kaŋ goy Bitros ra a ma ciya diya* Yahudancey se, nga no goy ay mo ra ay ma ciya diya dumi cindey se.

⁸for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene -

⁹ Yakuba nda Kefas da Yohanna, kaŋ yaŋ ga ti bonjareyaŋ di gomno kaŋ Irikoy n'ay no. Waato din gaa binde, i na baakasinay daŋyaŋ kambe no in da Barnaba se hal iri ma koy dumi cindey do, ngey mo ma koy Yahudancey do.

⁹og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunds-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne,

¹⁰ Amma i ne iri ma fongu nda talkey. Woodin mo no ay gonda anniya ay ma te.

¹⁰bare at vi skulde komme de fattige i hu, og det har jeg nettop lagt vinn på å gjøre.

¹¹ Amma waato kaŋ Kefas kaa Antiyos kwaara, ay kakaw d'a me-da-me, zama a na taali te.

¹¹Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham.

¹² Zama za boro fooyaŋ mana fun Yakuba do ka kaa, Bitros doona ka ŋwa dumi cindey borey banda. Amma waato kaŋ i kaa, a ye banda ka nga boŋ fay waani. A goono ga humburu borey kaŋ go dambanguyaŋ borey do haray.

¹²For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen,

¹³ Yahudance cindey mo n'a gana munaficitaray ra, hala Barnaba bumbo mo ye banda i munaficitara sabbay se.

¹³og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas blev revet med av deres hykleri.

¹⁴ Amma waato kaŋ ay di i siino ga dira nda mate kaŋ ga saba Baaru Hanna cimo boŋ, kala ikulu jine ay ne Kefas se: «Nin kaŋ ga ti Yahudance, ni goono ga goro danga dumi cindey boro cine, manti danga Yahudance cine. Ifo se no ni goono ga dumi cindey tilasandi i ma goro danga Yahudancey cine?

¹⁴Men da jeg så at de ikke gikk rett frem efter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?

¹⁵ Iri wo, i n'iri hay Yahudanceyaŋ, manti ‹dumi cindi zunubikooney›.

¹⁵Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt;

¹⁶ Iri ga bay mo kaŋ Irikoy si boro guna adilante* _nga jine|_ zama se bora ga asariya* gana. Amma a ga boro guna adilante _nga jine|_ da bora na Yesu Almasihu cimandi. Iri bumbey mo na Almasihu Yesu cimandi, hal Irikoy m'iri guna adilante _nga jine|_ iri cimbeero sabbay se Almasihu ra, manti zama iri na asariya gana se. Zama boro kulu si hin ka du adilitaray _Irikoy jine|_ asariya ganayaŋ ra.

¹⁶men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger.

¹⁷ Amma d'iri go ga ceeci Irikoy m'iri no adilitaray Almasihu ra, iri di mo iri ya zunubikooniyaŋ no, yaadin gaa Almasihu g'iri daŋ iri ma zunubi te no, wala? Abada!

¹⁷Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes også selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra!

¹⁸ Zama nd'ay ye ka cina hayey kaŋ ay jin ka zeeri, ay go ga cabe kaŋ ay wo asariya daaruko no.

¹⁸for hvis jeg igjen bygger op det jeg brøt ned, da viser jeg mig selv som en lovbryter.

¹⁹ Zama ay wo, asariya do no ay bu asariya se, hal ay ma funa Irikoy jine.

¹⁹For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;

²⁰ Almasihu banda no i n'ay kanji. Kulu nda yaadin ay goono ga funa, amma manti ay no, day Almasihu no goono ga funa ay ra. Fundo mo kaŋ ay goono ga funa nd'a sohõ ay gaahamo ra, ay goono ga funa nd'a cimbeeri ra. Cimbeero wo go Irikoy Izo ra, nga kaŋ ga ba ay, kaŋ na nga boŋ no ka bu ay sabbay se.

²⁰jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig.

²¹ Ay si ga Irikoy gomno ye yaamo, zama nda boro ga du adilitaray _Irikoy jine|_ asariya ganayaŋ do, yaadin gaa Almasihu bu yaamo nooya.»

²¹Jeg akter ikke Guds nåde for intet; for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves.