¹ Deda kaŋ annabi* Habaku maa neeya:

¹Dette er det utsagn som profeten Habakuk skuet.

² «Ya Rabbi, za waati fo no ay go ga ni ce, Ni mo, ni si yadda ka maa? Ay g'ay jinda tunandi ni gaa toonyeyaŋ sabbay se, Amma ni wangu ka faaba.

²Hvor lenge, Herre, skal jeg ennu rope uten at du hører! Jeg klager for dig over vold - og du frelser ikke.

³ Ifo se no ni goono ga laala cabe ay se, Ni goono ga goro hinne ka taali guna? Zama hasaraw da toonye go ay jine, Kusuuma go no, canda-canda mo tun.

³Hvorfor lar du mig skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øine; det yppes kiv og opstår tretter.

⁴ Woodin se no laab'izey na saalay kaa asariya* gaa. Cimi ciiti mo siino ga goy, Zama boro laaley na adilantey windi, Woodin se no ciiti sanney ga fatta da siiriyaŋ.

⁴Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri frem; for ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten frem forvendt.

⁵ Wa guna dumi cindey ra, wa laakal, Wa takooko ka dambara gumo nda cimi. Zama ay ga goy fo te araŋ jirbey ra, Kaŋ araŋ s'a cimandi, Baa day boro fo n'a ci araŋ se.

⁵Se eder omkring blandt folkene, se og bli forferdet, ja forferdet! For en gjerning gjør jeg i eders dager - I skulde ikke tro den når den blev fortalt.

⁶ Zama guna, ay ga Kaldancey tunandi, Dumo wo kaŋ ga futu, kaŋ ga cahã mo. Ngey kaŋ yaŋ ga dira ka ndunnya tafayyaŋo gana, Zama ngey ma nangorayey kaŋ manti i wane yaŋ di.

⁶For se, jeg lar kaldeerne reise sig, det ville og voldsomme folk, som farer frem så vide som jorden når, for å ta i eie boliger som ikke hører det til.

⁷ I ga humburandi, i ga biney pati mo. I ciito d'i beera, Ngey bumbey do no a ga fun.

⁷Fryktelig og forferdelig er det; fra sig selv henter det sin rett og sin høihet.

⁸ I bariyey waasu nda mari, I bisa cin sakali* bine korni mo. I bari-karey ga haabandi ka kaa, Oho, i bari-karey nangu mooro no i ga fun. I ga deesi danga gaadogo kaŋ ga zumbu nga ham boŋ.

⁸Dets hester er raskere enn leoparder og skarpere til å springe enn ulver om aftenen; dets ryttere sprenger frem, dets ryttere kommer langt borte fra, de flyver som en ørn når den styrter sig over sitt rov.

⁹ I kulu ga kaa no da toonye miila, I moydumey ga koy jina nda anniya, I ga tamyaŋ margu sanda taasi cine mo.

⁹Alle kommer de for å gjøre voldsverk, de stirrer stridslystne fremad, og de samler fanger som sand.

¹⁰ Oho, i ga bonkooney hahaara, Koy-izey mo donda-caray hariyaŋ no i se. Wongu fu kulu, i ga dond'a no, Zama i ga laabu gusam ka citila _ka kaaru|_ k'a ŋwa.

¹⁰De spotter konger, og fyrster er til latter for dem; de ler av hver festning, de dynger jord op mot den og tar den.

¹¹ Waato din gaa i ga zumbu ka bisa sanda haw bisayaŋ cine, I ga ciya taali-teeriyaŋ mo, Ngey kaŋ i hino ga ti i de-koyo*.

¹¹Så stryker de avsted som en vind og farer frem og drar skyld over sig; deres kraft er deres gud.

¹² Ya Rabbi ay Irikoyo, ay Hananyankoyo, Manti za doŋ-doŋ kaŋ sinda me no ni go no bo? Iri si bu. Ya Rabbi, ni n'i waadu i ma ciiti goy te. Ni mo, ya Tondo, ni n'i kayandi goojiyaŋ sabbay se.

¹²Er du ikke fra fordums tid Herren min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre! Til å fullbyrde dom har du satt dem. Du vår klippe! Til å straffe har du gitt dem fullmakt.

¹³ Nin wo, ni moy hananyaŋo baa d'i ma laala guna, Ni si hin ka goro ka taali guna. Ifo se no ni goono ga mo daaru ka amaana ŋwaaray guna nda gomni? Ni goono ga dangay waato kaŋ boro laalo ga boro kaŋ bisa nga adilitaray gon.

¹³Du som er ren av øine, så du ikke kan se på ondt* og ikke er i stand til å skue på elendighet**! Hvorfor ser du på troløse, hvorfor tier du når den ugudelige tilintetgjør den som er rettferdigere enn han? / {* uten å straffe.} / {** uten å hjelpe.}

¹⁴ Ni goono ga borey himandi mo sanda teeku hamyaŋ, Sanda hari hamyaŋ kaŋ sinda jine boro.

¹⁴Du har jo gjort med menneskene som med havets fisker, som med krypet, som ingen herre har!

¹⁵ Kaldancey ga du i kulu da darb'ize, I m'i di da ngey bililo, I m'i margu mo ngey taaro ra. Woodin se mo i ga farhã ka te bine kaani.

¹⁵Dem alle drar de* op med krok, samler dem i sin not og sanker dem i sitt garn; derfor gleder de sig og jubler. / {* kaldeerne.}

¹⁶ Woodin se no i ga sargay te ngey bililo se, I ma dugu ton mo ngey taaro se, Zama i gaa no i ga du ham boobo, i ŋwaaro mo ga yulwa.

¹⁶Derfor ofrer de til sin not og brenner røkelse for sitt garn; for de gir dem deres fete lodd og deres kraftige mat.

¹⁷ I ga ngey bililo foobu-foobu no? I ga soobay ka dumey kulu halaci, bakaraw si, wala?

¹⁷Men skal de derfor fremdeles få tømme sin not og uavlatelig slå folkeslag ihjel uten skånsel?