1 Annabi Habaku adduwa neeya. I g'a baytu da Sijiyonot subo:
1En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot*. / {* SLM 7, 1.}
2 Ya Rabbi, ay maa ni baaro, ay humburu mo. Ya Rabbi, ma ni goyey tajandi jiirey bindi ra, Ni m'i bayrandi mo jiirey bindi ra. Futay ra mo ni ma fongu suuji.
2Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning* - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig! / {* HAB 1, 5; 2, 2 fg.}
3 Irikoy kaa ka fun Teman haray, Hananyankoyo fun Paran tondo do. (Wa dangay) A darza ga beeney daabu, ndunnya mo to nd'a sifayaŋo.
3Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.
4 A nyaaleyaŋo mo ga bisa wayna kaariyaŋ, Sansariyaŋ ga fun a kambey ra, Noodin mo no a hino go tugante.
4En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.
5 A jine balaaw goono ga fun ka koy, Balaaw doori mo goono g'a banda gana.
5Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.
6 A kay ka ndunnya neesi, A guna ka ndunnya dumey jijirandi. Za doŋ tondi kuukey bagu-bagu, A tudey kaŋ ga duumi sumbal. A fondey mo, za zamaney kaŋ sinda me wane yaŋ no.
6Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.
7 Ay di kaŋ Etiyopi kuuru fuwey go kankami ra, Midiyan waney mo go ga jijiri.
7Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.
8 Rabbi dukur isey se, wala? Ni futa go isey do haray, Wala mo ni bine tunay go teeko do haray? Ni na ni bariyey kaaru, Kaŋ ga ti ni wongu torkey kaŋ ga kande faaba?
8Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?
9 Ni na ni birawo kaa taray. Ni zeyaŋey kaŋ ga kundey gooji ya sanni tabbatante no. (Wa dangay) Ni na ndunnya kortu nda isayaŋ.
9Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord*! - Sela. Til elver kløver du jorden. / {* blir nu synlig fullbyrdet.}
10 Tondi beerey di nin, i jijiri mo. Beene hirriyaŋ harey bisa, Hari guusuyaŋey mo na jinde tunandi ka salaŋ ka ngey bondayey sambu beene.
10Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.
11 Wayna da hando kay ngey nangey ra, Ni hangawey kaariyaŋ kaŋ i ga dira nd'a, Da ni yaajo nyaaleyaŋo walayyaŋ mo i jine.
11Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.
12 Ni na ndunnya windi ni dukuro ra, Ni na dumi cindey kara ni futa ra mo.
12I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.
13 Ni fatta ni jama faabayaŋ se, Ni wane suubananta faabayaŋ sabbay se no. Ni na fuwo beena bagu boro laalo windo ra, Ni n'a feeri-feeri mo za ganda gaa kala boŋo gaa. (Wa dangay)
13Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges* hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela. / {* kaldeerkongens.}
14 A yaajey no ni na wongaarey boŋey hay d'a, I kaa sanda alma haw cine zama ngey m'iri say-say. I farhã hari ga hima ngey kaŋ ga alfukaarey ŋwa tuguray ra.
14Du gjennemborer med hans* eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom. / {* den ugudeliges; HAB 3, 13.}
15 Ni na teeko taamu da ni bariyey, Hari bambatey walay.
15Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.
16 Ay maa, ay bine pati, Ay me-kuurey jijiri mo jinda maayaŋo se, Fumbi furo ay biriyey ra, Ay kangey go ga jijiri. Zama ay ga hima ka dangay ka taabi zaaro batu, Waati kaŋ kankamkwa ga kande iri kunda gaa wongu.
16Jeg hørte det*; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det. / {* HAB 3, 2.}
17 Amma baa jeejay* nya si boosi te, Reyzin* nya si ize hay, Zeytun* nya taabo ciya yaamo, Farey si te ŋwaari mo -- Baa feejey daray ka fay da ngey kaley, I ma si hawey gar mo ngey kangayey gaa,
17For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han* har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. / {* kaldeeren.}
18 Kulu nda yaadin ay ga farhã Rabbi do, Ay ga farhã ay Faabakwa Irikoy do.
18Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.
19 Rabbi, Koy Beero no ga ti ay gaabo, A g'ay cey ye ka ciya sanda jeeri wane yaŋ cine, A ga naŋ ay ma soobay ka dira ay nangu kuukey boŋ. Doonkoy koyo se: I m'a te ay moola boŋ.
19Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.