1 Bonkoono Dariyus jiiri hinkanta handu iddanta, hando jirbi sintina ra no Rabbi sanno kaa annabi* Haggay do, Zerubabel Seyaltiyel izo kaŋ ga Yahudiya* may se. A kaa alfaga* beero Yehozadak izo Yesuwa mo se ka ne:
1I kong Darius' annet år, i den sjette måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai til Serubabel, Sealtiels sønn, stattholder over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og det lød så:
2 Haŋ kaŋ Rabbi Kundeykoyo ci neeya: Dumi wo go ga ne: «Alwaato mana to kaŋ i ga Rabbi windo cina.»
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folk sier: Det er ennu ikke tid til å komme, tid til å bygge Herrens hus.
3 Waato din gaa no Rabbi sanno kaa annabi Haggay do ka ne:
3Så kom da Herrens ord ved profeten Haggai:
4 A mana hima araŋ ma goro araŋ fu taalamantey ra, windi woone binde go kurmu.
4Er det tid for eder til å bo i eders bordklædde hus, mens dette hus ligger øde?
5 Sohõ binde Rabbi Kundeykoyo ne: Wa laakal ye araŋ muraadey gaa.
5Og nu sier Herren, hærskarenes Gud, så: Legg merke til hvorledes det går eder!
6 Araŋ na iboobo duma, amma araŋ wi kayna fo. Araŋ ŋwa, amma araŋ mana kungu. Araŋ haŋ, amma araŋ mana yesi. Araŋ na bankaaray daŋ, amma araŋ hargu mana fun. Boro kaŋ goono ga du banandi mo goono g'a daŋ zika kaŋ gonda funeyaŋ ra.
6I sår meget, men høster lite i hus; I eter, men blir ikke mette; I drikker, men blir ikke utørste; I klær eder, men ingen blir varm, og den som tjener for lønn, får sin lønn i en hullet pung.
7 Haŋ kaŋ Rabbi Kundeykoyo goono ga ci neeya: Wa laakal ye araŋ muraadey gaa.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvorledes det går eder!
8 Wa kaaru tondi beero boŋ ka bunduyaŋ sambu k'ay windo cina. Ay mo, ya maa kaani nda woodin, ay ma du darza mo. Yaadin no Rabbi ci.
8Gå op i fjellene og hent tømmer og bygg huset! Så vil jeg ha velbehag i det og herliggjøre mig, sier Herren.
9 Araŋ tammahã araŋ ga du hari boobo, a go mo, a ciya kayna fo. Waato kaŋ araŋ ye ka kand'a fu mo, ay n'a funsu. Ifo se? Rabbi Kundeykoyo ne: Ay windo sabbay se no, zama a goono ga goro kurmu, amma araŋ goono ga zuru, boro kulu ga koy nga windo ra.
9I venter meget, og se, det blir til lite, og når I bærer det i hus, så blåser jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens I har det travelt hver med sitt hus.
10 Araŋ sabbay se no beena wangu ka harandaŋ te, laabo mo goono ga nga nafa ganji.
10Derfor har himmelen lukket sig over eder, så den ikke gir dugg, og jorden har holdt sin grøde tilbake.
11 Ay na kwaari mo ce ka ne a ma kaa laabo gaa, da tondi kuukey gaa, da ntaaso, da reyzin* hari taji, da ji, da haŋ kaŋ laabo ga hay kulu, da borey, da almaney, d'araŋ kambe goy taabi kulu mo gaa.
11Og jeg har kalt tørke hit over landet og fjellene, over kornet og mosten og oljen og alt det som jorden bærer, og over folk og fe og over alt eders henders arbeid.
12 Waato din gaa Zerubabel, Seyaltiyel izo, da alfaga beero Yesuwa, Yehozadak izo, da jama kulu kaŋ cindi, i na Rabbi ngey Irikoyo sanno gana. I maa annabi Haggay sanney se mo, za kaŋ Rabbi i Irikoyo no k'a donton, borey mo humburu Rabbi.
12Og Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og alle som var igjen av folket, hørte på Herrens, sin Guds røst og på profeten Haggais ord, fordi Herren deres Gud hadde sendt ham, og folket fryktet for Herren.
13 Alwaato din Rabbi diya Haggay na Rabbi sanno dede jama se ka ne: Rabbi ne: «Ay go araŋ banda.»
13Da sa Haggai, Herrens sendebud, i Herrens ærend til folket: Jeg er med eder, sier Herren.
14 A binde, Zerubabel Seyaltiyel izo kaŋ ga Yahudiya may, da alfaga beero Yesuwa Yehozadak izo, da jama kulu kaŋ cindi din, Rabbi n'i biyey bare hal i kaa ka goy Rabbi Kundeykoyo, ngey Irikoyo windo ra.
14Og Herren vakte slik iver hos Serubabel, Sealtiels sønn, stattholderen over Juda, og hos Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og hos hele det folk som var blitt igjen, at de kom og arbeidet på Herrens, sin Guds, hærskarenes Guds hus;
15 Woodin sintin bonkoono Dariyus jiiri hinkanta handu iddanta, jirbi waranka cindi taacanta hane.
15det var på den fire og tyvende dag i måneden, i den sjette måned i kong Darius' annet år.