¹ Woodin sabbay se, iri ma Almasihu boŋ dondonandiyaŋ sanni sintiney naŋ ka to jina hala timmandiyaŋo do. Iri ma si ye ka sanno kaajo sinji, kaŋ ga ti tuubiyaŋ goy buukoy _kaŋ sinda nafa|_ gaa, da Irikoy cimandiyaŋ,

¹La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,

² da dondonandiyaŋ baptismey boŋ, da kambe dakeyaŋey boŋ, da buukoy tunyaŋo boŋ, da hal abada ciito boŋ.

²med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom

³ Woodin mo no iri ga te da Irikoy yadda.

³Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det.

⁴ Borey kaŋ yaŋ du kaari ce fo, kaŋ yaŋ taba beene nooyaŋo gaa, kaŋ yaŋ margu Biya Hanno banda,

⁴For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd

⁵ kaŋ yaŋ na Irikoy sanni kaana taba, da zamaney kaŋ ga kaa dabarey mo,

⁵og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse,

⁶ nga no i na banda bare Irikoy gaa -- a si hin ka te i ma ye ka bare koyne ka kaa tuubiyaŋ do. Zama borey din goono ga Irikoy Izo kanji koyne ngey boŋ se, k'a haawandi mo taray kwaaray.

⁶da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.

⁷ Zama waati kaŋ laabu ga beene hari haŋ kaŋ ga kaŋ a boŋ alwaati ka kaa alwaati, nga no tuuri kaŋ gonda nafa mo ga zay bora kaŋ se i n'a far din se, laabo din ga du Irikoy albarka gaa.

⁷For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud;

⁸ Amma da karji nda yo-karjiyaŋ ga zay a boŋ, i ga wang'a. A maan laaliyaŋ. Kokor banda mo i g'a ton.

⁸men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.

⁹ Amma, ay baakoy, iri na hayey kaŋ ga bisa yaadin daahirandi araŋ ciine ra, kaŋ yaŋ ga ti faaba wane, baa kaŋ iri goono ga salaŋ yaadin.

⁹Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.

¹⁰ Zama Irikoy ya Adilitaraykoy no kaŋ si dinya araŋ goyo d'araŋ baakasina kaŋ araŋ cabe a maa se, waato kaŋ araŋ na hanantey saajaw. Araŋ goono ga woodin te mo hala hõ.

¹⁰For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.

¹¹ Iri ga ba mo araŋ boro fo kulu ma anniya din dumo cabe kala bananta, zama araŋ ma du ka goro nda beeje toonante.

¹¹Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,

¹² Zama mo araŋ ma si ciya dirgaykomyaŋ, amma araŋ ma ciya dondonkoyaŋ borey se kaŋ yaŋ ga alkawley tubu ngey cimbeero da ngey suuro sabbay se.

¹²forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.

¹³ Zama waato kaŋ Irikoy na alkawli sambu Ibrahim se, za kaŋ a si du ka ze da boro kaŋ bisa nga bumbo, kal a ze da nga boŋ

¹³For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:

¹⁴ ka ne: «Daahir no ay ga ni albarkandi, daahir no ay ga naŋ ni ma baa.»

¹⁴Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;

¹⁵ Yaadin no, kaŋ Ibrahim hin suuru, a du haya kaŋ boŋ Irikoy na alkawli sambu a se.

¹⁵og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.

¹⁶ Zama Adam-izey ga ze da haŋ kaŋ bisa ngey beeray. Koyne, zeyaŋ ga ti tabbatandiyaŋ kaŋ do kakaw kulu ga ban.

¹⁶For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.

¹⁷ Woodin se no za kaŋ Irikoy ga ba nga ma cabe nda cimi nga alkawlo tubukoy se kaŋ nga saawara si tun, kal a na zeyaŋ tonton alkawlo din gaa.

¹⁷Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed,

¹⁸ Zama hari hinka din kaŋ si barmay boŋ, kaŋ ra Irikoy si hin ka taari, iri ma du bine gaabi, iri kaŋ du tuguyaŋ do, beeja kaŋ i daŋ iri jine din gaayyaŋo do.

¹⁸forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,

¹⁹ Beeja wo no ga ti iri fundey se gaayyaŋ hari, sinjante no, gaabikooni mo no. Nga ga ti beeja kaŋ ga furo nango ra kaŋ go kosaray* taafa se jine.

¹⁹det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget,

²⁰ Noodin no Yesu furo iri se jine ka fonda feeri iri se, zama a ciya alfaga beeri hal abada, Malcizadaka wano cine.

²⁰hvor Jesus gikk inn som forløper for oss, idet han blev yppersteprest til evig tid efter Melkisedeks vis.