1 Rabbi sanno kaŋ kaa Hoseya Beeri izo do neeya. A kaa Yahuda bonkooney Uzziya nda Yotam da Ahaz da Hezeciya zamaney ra, da Israyla* bonkoono Yerobowam Yowasa izo zamana ra mo.
1Herrens ord som kom til Hoseas, Be'eris sønn, i de dager da Ussias, Jotam, Akas, Esekias var konger i Juda, og da Jeroboam, Joas' sønn, var konge i Israel.
2 Waato kaŋ Rabbi sintin ka salaŋ da Hoseya meyo, Rabbi ne Hoseya se: «Koy ka sambu kaaruwa k'a ciya ni wande, ma kande kaaruwa izey a banda mo, sanda misa cine zama laabo go zina teeyaŋ gaa gumo, a goono ga fay da ay, kaŋ ga ti Rabbi.»
2Da Herren begynte å tale til Hoseas, sa Herren til ham: Gå og få dig en horkvinne og horebarn! For landet driver hor og følger ikke mere Herren.
3 Kal a koy ka Gomer Diblayim ize hiiji. Nga mo te gunde ka hay a se ize aru.
3Da gikk han og ektet Gomer, Dibla'ims datter, og hun blev fruktsommelig og fødte ham en sønn.
4 Rabbi ne a se mo: «Ni m'a maa daŋ Irikoy dumari, zama ne ka koy alwaati kayna ay ga Yezreyel kwaara kuro alhakku bana Yehu dumo gaa. Ay ga naŋ mo Israyla dumo koytara ma ban.
4Og Herren sa til ham: Kall ham Jisre'el! For om en liten stund vil jeg hjemsøke Jisre'els blodskyld på Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israels hus;
5 A ga ciya mo han din hane, ay ga Israyla birawo ceeri Yezreyel gooro ra.»
5og det skal skje på den dag at jeg sønderbryter Israels bue i Jisre'els dal.
6 Kala Gomer ye ka te gunde, a hay wayboro. Rabbi ne Hoseya se: «Ni m'a maa daŋ I-si-bakar, zama ay si ye ka bakar Israyla dumo se koyne, hal ay m'i yaafa baa kayna.
6Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en datter, og han sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama*! For jeg vil ikke mere miskunne mig over Israels hus, så jeg skulde tilgi dem; {* den som ikke fÃ¥r miskunn.}
7 Amma ay ga bakar Yahuda dumo se. Ay, Rabbi i Irikoyo, ay kamba no g'i faaba. Ay si i faaba nda biraw, wala nda takuba, wala nda tangami, wala nda bariyaŋ, wala nda bari-kariyaŋ.»
7men over Judas hus vil jeg miskunne mig, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud; jeg vil ikke frelse dem ved bue eller sverd eller krig, ved hester eller ryttere.
8 Waato kaŋ Gomer na I-si-bakar kaa wa, a ye ka te gunde ka hay ize aru koyne.
8Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn.
9 Rabbi ne: «Ma nga wo maa daŋ, Manti-ay-jama no. Zama araŋ wo manti ay jama no, ay mo manti araŋ Irikoyo no.»
9Og han sa: Kall ham Lo-Ammi*! For I er ikke mitt folk, og jeg vil ikke tilhøre eder. {* ikke mitt folk.}
10Men allikevel skal tallet på Israels barn bli som havets sand, som ikke lar sig måle eller telle, og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Den levende Guds barn!
11Og Judas barn og Israels barn skal fylke sig sammen og ta sig en høvding og dra op av landet; for stor er Jisre'els dag.