¹ Ya araŋ, alfagey, wa maa woone. Ya araŋ, Israyla dumo, wa hangan. Ya bonkoono windo, wa hanga jeeri ka maa, Zama ciiti go kaa araŋ gaa. Zama araŋ ciya hirrimi Mizpa ra, Taaru mo kaŋ i daaru Tabor boŋ,

¹Hør dette, I prester, og gi akt, du Israels hus, og du kongehus, vend øret til! For eder gjelder dommen; for en snare har I vært på Mispa og et utspent nett på Tabor.

² Murtantey jisi boro wiyaŋ ra, Amma ay g'i kulu gooji.

²De er falt dypt i en mangfoldighet av forvillelser; men jeg skal tukte dem alle.

³ Ay na Ifraymu bay, Israyla si ay se tugante bo. Zama sohõ, ya nin Ifraymu, ni na kaaruwataray te, Israyla na harram goy te.

³Jeg kjenner Efra'im, og Israel er ikke skjult for mig; for nu har du drevet utukt, Efra'im! Israel er blitt urent.

⁴ I muraadey si i naŋ i ma bare ka ye ngey Irikoyo do, Zama kaaruwataray follay go i gaa, I si Rabbi bay mo.

⁴Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for de har en utuktens ånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke.

⁵ Israyla fooma mo go ga seeda a gaa. Woodin sabbay se no Israyla nda Ifraymu harta ngey taali beero do, Yahuda mo harta i banda.

⁵Og Israels stolthet skal vidne mot det like i dets åsyn, og Israel og Efra'im skal omkomme for sin misgjernings skyld; også Juda skal omkomme med dem.

⁶ I ga konda ngey feeji kurey da ngey haw kurey ka sarga Rabbi ceeciyaŋ se, amma i s'a gar. A na nga boŋ fay d'ey.

⁶Med sine får og okser skal de gå for å søke Herren, men ikke finne ham; han har dradd sig bort fra dem.

⁷ I na Rabbi amaana ŋwa, zama i na zina izeyaŋ hay. Sohõ handu folloŋ ra no wongu g'i ŋwa, Hala nda i farey kulu.

⁷Mot Herren har de båret sig troløst at, for de har født uekte barn; nu skal nymånen* fortære både dem og alt det de eier. / {* som de feiret på hedensk vis.}

⁸ Wa wongu hilli kar Jibeya ra, da kaakaaci mo Rama ra. Wa jinde sambu Bayt-Aben ra ka ne: «Ya Benyamin, ni banda no i go!»

⁸Støt i basun i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven*! Fienden er efter dig, Benjamin! / {* HSE 4, 15.}

⁹ Ifraymu ga ciya kurmu deeniyaŋ zaaro ra. Israyla kunda se no ay go ga haŋ kaŋ ga tabbat bayrandi.

⁹Efra'im skal bli til en ørken på straffens dag; blandt Israels stammer har jeg kunngjort hvad sikkert vil skje.

¹⁰ Yahuda koyey ciya danga borey kaŋ yaŋ ga hirri seeda ganandi. Ay g'ay futa gusam i boŋ danga hari cine.

¹⁰Judas fyrster er blitt lik dem som flytter markeskjell; over dem vil jeg utøse min harme som vann.

¹¹ Ifraymu maa kankami, i n'a naan ciito do haray mo, Zama a anniya nga ma boro lordi gana.

¹¹Efra'im blir undertrykt, knust ved dom; for han fant for godt å følge menneskers bud.

¹² Ay mo, ay ga ciya danga kollo Ifraymu se, Danga jombo mo Yahuda dumo se.

¹²Og jeg er som møll for Efra'im og som råttenhet for Judas hus.

¹³ Saaya kaŋ Ifraymu di nga dooro, Yahuda mo di nga biyo, Kala Ifraymu koy Assiriya ka donton Bonkoono Yareb do, Amma nga wo si hin k'araŋ no baani, A si hin k'araŋ biyey yayandi mo.

¹³Da Efra'im så sin sykdom og Juda sitt sår, da gikk Efra'im til Assur og sendte bud til kong Jareb*; men han skal ikke kunne helbrede eder, og eders sår skal ikke bli lægt. / {* den stridbare, Assyrias konge; HSE 10, 6.}

¹⁴ Zama ay ga ciya Ifraymu se danga muusu beeri cine, Danga muus'ize mo Yahuda dumo se. Ay no, oho, ay bumbo no, Ay g'i tooru-tooru ka dira. Ay g'i sambu ka kond'ey, Boro kulu si no mo kaŋ g'i kaa kambe.

¹⁴For jeg er som en løve mot Efra'im og som en ungløve mot Judas hus; selv sønderriver jeg og går min vei; jeg bærer byttet bort, og det er ingen som frelser.

¹⁵ Ay ga dira ka koy ay nango do, Hala waati kaŋ i ga yadda ka ne ngey na taali te, K'ay moyduma ceeci. I taabiyaŋo ra i g'ay ceeci da anniya.

¹⁵Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sig skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete efter mig.