¹ Waati kaŋ ay miila ay ma Israyla no baani, Kala Ifraymu taali beero, da Samariya goy laaley go, I bangay, zama i ga hiila te. Zay go ga kaa, Fondo kosaraykoy marga mo go ga kom taray.

¹Når jeg vil læge Israel, da åpenbares Efra'ims misgjerning og Samarias ondskap; for de farer med svik, og tyver bryter sig inn, og røverskarer plyndrer utenfor.

² I si lasaabu ngey biney ra kaŋ ay ga laakal da ngey goy laaley. Sohõ i te-goyey margu i gaa k'i windi, i go ay jine mo.

²Og de tenker ikke på at jeg kommer all deres ondskap i hu; nu har deres gjerninger omringet dem, de er kommet for mitt åsyn.

³ I ga naŋ bonkoono bina ma farhã ngey goy laaley do, Koy kayney mo ma farhã ngey hiiley do.

³Ved sin ondskap gleder de kongen og ved sine løgner fyrstene.

⁴ I kulu mo zina-teeriyaŋ no, I ga hima feema kaŋ buuru tonko dungandi, A ga danji funsu ka fay d'a hala buuru motta kaŋ a ga diibi ma fuuru.

⁴Alle sammen er de horkarler; de ligner en ovn som ophetes av bakeren; han holder bare op med å ilde fra deigen eltes til den er syret.

⁵ Iri bonkoono zaaro ra, Koy kayney ga ngey laakaley bare da duvan haŋyaŋ konni. Ngey nda dondakoy ga care kambe di.

⁵På vår konges dag drikker fyrstene sig syke av den hete vin; han rekker spottere hånden.

⁶ Zama i na ngey biney soola danga feema, i go ga gum. I futa ga hanna ka dullu kaa, Susubay mo a ga ton danga danji beeleyaŋ cine.

⁶For de gjør sitt hjerte så hett som en ovn mens de lurer; hele natten sover deres baker*, om morgenen brenner det som luende ild. / {* deres lidenskap.}

⁷ I kulu ga koroŋ danga feema, I go ga ngey mayraykoyey ŋwa. I bonkooney kulu kaŋ, Amma i ra sinda baa boro fo kaŋ n'ay ce.

⁷Alle sammen blir de hete som en ovn og fortærer sine dommere; alle deres konger er falt, det er ingen iblandt dem, som kaller på mig.

⁸ Ifraymu jama wo diibi dumi cindey ra, Ifraymu jama ciya maasa kaŋ i mana bare.

⁸Efra'im blander sig med folkene; Efra'im er blitt en kake som ikke er vendt.

⁹ Yawey n'a gaabo ŋwa, nga wo mana bay a gaa. A gonda hamni kwaaray nangu waani-waani nga boŋo gaa, Woodin mo, a mana bay a gaa.

⁹Fremmede har fortært hans kraft, men han vet det ikke; hans hår er alt gråsprengt, men han vet det ikke.

¹⁰ Baa kaŋ Israyla fooma go ga seeda a gaa, Kulu nda yaadin i mana ye ka kaa Rabbi ngey Irikoyo do, I man'a ceeci mo woodin kulu ra.

¹⁰Og Israels stolthet vidner mot ham like i hans åsyn; men de vender ikke om til Herren sin Gud og søker ham ikke til tross for alt dette.

¹¹ Ifraymu jama ciya danga koloŋay kaŋ sinda carmay wala laakal. I na Misira ce, gaa no i ye ka koy Assiriya do.

¹¹Men Efra'im er blitt som en enfoldig due, uten forstand; på Egypten kaller de, til Assur går de.

¹² Waati kaŋ i ga koy ay g'ay taaro daaru i boŋ, Ay g'i di danga beene curey cine, Ay g'i gooji mo danga mate kaŋ cine i jama maa baaru.

¹²Så snart de går, vil jeg spenne ut mitt nett over dem; som himmelens fugler vil jeg dra dem ned; jeg vil tukte dem, som det allerede er forkynt for deres menighet.

¹³ Kaari ngey! Zama i daray ka fay d'ay wo. Halaciyaŋ ga kaa i gaa, zama i murte ay gaa. Baa kaŋ ay ga miila ay m'i fansa, Kulu nda yaadin i taari ay boŋ.

¹³Ve dem, at de flyktet bort fra mig! Ødeleggelse over dem, fordi de er falt fra mig! Jeg vilde forløse dem, men de talte løgn imot mig.

¹⁴ I man'ay ce da ngey biney waati kaŋ i ga kuuwa ngey dimey boŋ. I ga margu care banda mo ntaaso nda reyzin* hari se, I ga banda bare ay gaa mo.

¹⁴De roper ikke til mig fra sitt hjerte, men ligger og hyler på sitt leie; de trenger sig sammen for å få korn og most, men fra mig vender de sig bort.

¹⁵ Baa kaŋ ay n'i dondonandi, k'i kambey gaabandi, Kulu nda yaadin i fonguyaŋey ya laala dabariyaŋ no ay boŋ.

¹⁵Det er jeg som har lært dem op, og som har styrket deres armer; men mot mig har de ondt i sinne.

¹⁶ I ga ye ka kaa, Day manti Beeray-Beeri-Koyo do haray bo. I ga hima danga biraw kaŋ siiri. Takuba g'i koyey zeeri i deeney futa sabbay se. Woodin ga ciya i se hahaarayaŋ hari Misira laabo ra.

¹⁶De vender sig, men ikke mot det høie; de er blitt som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet for sin rasende tunges skyld; dette blir dem til spott i Egyptens land.