¹ Bangando kaŋ Isaya Amoz izo di Yahuda nda Urusalima* boŋ, Yahuda bonkooney Uzziya nda Yotam da Ahaz da Hezeciya zamaney ra neeya:

¹Dette er de syner som Esaias, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussias, Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda.

² Ya beeney, wa maa! Ya ganda, ma hanga jeeri! Zama Rabbi salaŋ ka ne: «Ay na izeyaŋ jare, ay mo no k'i biiri, Amma i murte ay gaa.

²Hør, I himler, og lytt til, du jord! For Herren taler: Barn har jeg opfødd og fostret; men de er falt fra mig.

³ Haw ga nga koyo bay, Farkay mo ga bay naŋ kaŋ nga koyo ga ŋwaari jisi a se. Amma Israyla* s'ay bay, ay jama mana faham.»

³En okse kjenner sin eiermann, og et asen sin herres krybbe; Israel kjenner intet, mitt folk forstår intet.

⁴ Kaari kunda zunubikoono! Jama kaŋ gonda taaliyaŋ ga jare, Dumi kaŋ ga goy laaloyaŋ te, Izeyaŋ kaŋ ga fumbi goy te! I fay da Rabbi, i donda Israyla wane Hananyankoyo, I na banda bare a gaa mo.

⁴Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning, den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn! De har forlatt Herren, har foraktet Israels Hellige, er veket fra ham.

⁵ Man gaa no araŋ ga ba ay m'araŋ kar koyne, Kaŋ araŋ goono ga murte ka tonton? Boŋo kulu go ga dooru, bina kulu mo taabi.

⁵Hvorfor vil I la eder slå fremdeles? Hvorfor øker I eders frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.

⁶ Za ce taamo gaa kal a ma koy boŋo gaa kulu sinda baani. Kala marayyaŋ, da burbunduyaŋ, Da jomboyaŋ kaŋ ga hinni dooru. Boro kulu mana i kankam, i man'i haw, I man'i tuusu nda ji mo.

⁶Fra fotsåle til hode er der intet helt på det; sår, buler og friske slag! De er ikke klemt ut og ikke forbundet og ikke utbløtt med olje.

⁷ Araŋ laabo, boro kulu si no a ra. I n'araŋ galley ton da danji, Araŋ farey mo, mebarawyaŋ goono g'i ŋwa araŋ jine, A ciya kurmu danga mate kaŋ mebarawey g'a zeeri.

⁷Eders land er en ørken, eders byer opbrent med ild; eders jord opetes av fremmede for eders øine, og en ørken er der, som efter fremmedes herjing.

⁸ I na Sihiyona ize wayo naŋ danga day reyzin* kali ra tanda cine, Sanda batuko bukka kaŋ go gaasu fari ra, Wala binde kwaara kaŋ wongu n'a daŋ game.

⁸Bare Sions datter er blitt igjen som en løvhytte i en vingård, som en vekterhytte på en agurkmark, som en kringsatt by.

⁹ Da manti kaŋ Rabbi Kundeykoyo na dumi kayniyaw wo cindi iri se, Doŋ iri ciya sanda Saduma* cine, Doŋ iri ga hima Gomorata* cine.

⁹Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, levnet oss en liten rest, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.

¹⁰ Ya araŋ Saduma ciitikoy, wa maa Rabbi sanno! Ya araŋ Gomorata borey, Wa hanga jeeri iri Irikoyo asariya* se.

¹⁰Hør Herrens ord, I Sodomafyrster! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!

¹¹ Yaa no Rabbi ci: «Sargay boobo wo kaŋ araŋ goono ga te ay se, Ifo n'a ga hanse ay se? Ay farga nda feeji kaŋ i ton sargayey, Da biiriyaŋ almaney maano. Haw kuri si kaan ay se, Wala feej'ize kuri, wala hincin jindi kuri.

¹¹Hvad skal jeg med eders mange slaktoffer? sier Herren; jeg er mett av brennoffer av værer og av gjøkalvers fett, og til blod av okser og lam og bukker har jeg ikke lyst.

¹² D'araŋ kaa ka bangay ay jine, May no ka araŋ hã ka ne araŋ ma kaa k'ay windi batama taamu-taamu?

¹²Når I kommer for å vise eder for mitt åsyn, hvem har da krevd dette av eder at I skal nedtrede mine forgårder?

¹³ Wa si ye ka kande sargay yaamey din, Dugu ya fanta hari no ay se, Asibti* da handu kayyaŋ hane da jama marga ceyaŋ -- Oho, hala nda jama kaŋ ga dangay -- ay si hin ka suuru nda woodin yaŋ kulu laala.

¹³Kom ikke mere frem med tomt matoffer! Det er mig en vederstyggelig røkelse. Nymåne og sabbat, festlig forsamling - jeg tåler ikke høitid og urett sammen.

¹⁴ Araŋ handu kayyaŋey da alwaati kosante batey, Ay fundo ga konn'ey. I ciya jaraw ay se, ay farga nd'i jaraw.

¹⁴Eders nymåner og fester hater min sjel, de er blitt mig en byrde; jeg er trett av å bære dem.

¹⁵ D'araŋ g'araŋ kambey feeri ka te adduwa, Ay si araŋ guna. Oho, d'araŋ ga adduwa boobo te, ay si hangan, Za kaŋ araŋ kambey ga to da boro kuri.

¹⁵Og når I breder ut eders hender, skjuler jeg mine øine for eder; om I enn beder meget, hører jeg ikke; eders hender er fulle av blod.

¹⁶ Wa nyumay ka hanan! Wa fay d'araŋ goyey laalayaŋo ay jine, Wa naŋ laala teeyaŋ.

¹⁶Tvett eder, rens eder, ta eders onde gjerninger bort fra mine øine, hold op å gjøre det som er ondt!

¹⁷ Wa booriyaŋ goy dondon, wa cimi ciiti ceeci, Wa deeni kankamandikoy gaa. Wa alatuumi sanni ciiti te a ma boori, Wa wayboro kaŋ kurnye bu kalima gaakasinay.»

¹⁷Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett, vis voldsmannen på rett vei, hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!

¹⁸ Yaa no Rabbi ci: «Wa kaa sohõ, iri ma fintal care banda, Baa day araŋ zunubey ga ciray sanda cemo, I ga ye ka kwaaray sanda neezu* cine. Baa kaŋ i ga ciray coy sanda garuure ciray, I ga ye ka ciya sanda feeji hamni kwaaray cine.

¹⁸Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.

¹⁹ Da day araŋ yadda ka gana mo, Araŋ ga laabo maafa ŋwa.

¹⁹Er I villige og hører, skal I ete landets gode ting,

²⁰ Amma hala day araŋ wangu, araŋ murte mo koyne, Takuba g'araŋ ŋwa.» Zama Rabbi meyo no ka woodin ci.

²⁰men er I uvillige og gjenstridige, skal I bli opett av sverdet; for Herrens munn har talt.

²¹ Guna mate kaŋ cine gallu bambata naanaykoyo din go, A ciya kaaruwa*. Nga kaŋ waato a go toonante nda cimi ciiti, Adilitaray go a ra da goray mo, Amma sohõ boro wiyey go a ra.

²¹Hvor den er blitt til en horkvinne, den trofaste by, som var full av rett, hvor rettferd hadde hjemme, og nu - mordere!

²² Ni nzarfo ciya ni se ziibi laalo, Ni duvaŋo* mo, i n'a margu nda hari bi.

²²Ditt sølv er blitt til slagger, din vin blandet op med vann;

²³ Ni maykoy ya turanteyaŋ no, zay coroyaŋ mo no, I afo kulu, me-daabu n'a ga ba. I goono ga nooyaŋ ceeci, I siino ga ciiti hanno te alatuumi se. Wayboro kaŋ kurnye bu mo, I siino g'a kalima gaakasinay.

²³dine førere er oprørere og tyvers stallbrødre; enhver av dem elsker bestikkelse og jager efter gaver; den farløse hjelper de ikke til hans rett, og enkens sak tar de sig ikke av.

²⁴ Woodin sabbay se no Rabbi Irikoy Kundeykoyo, Israyla Hinkoyo ne: «Ay ga dogonandi ay boŋ se no d'ay yanjekaarey. Ay ga bana ay boŋ se mo ay ibarey gaa.

²⁴Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, Israels Veldige: Ve! Jeg vil kjøle min harme på mine motstandere og ta hevn over mine fiender.

²⁵ Ay g'ay kamba bare ni boŋ, Ay ma ni ziibo kulu nyun mo parkatak, Ay ma ni diibi-diiba kulu kaa mo.

²⁵Og jeg vil igjen ta mig av dig og smelte ut dine slagger som med lutsalt og skille ut alt ditt bly.

²⁶ Ay ma ni ciitikoy ye ka ciya sanda za sintina waney cine, Ni saawarekasiney mo sanda za sintina waney cine. Woodin banda i ga ne ni se Adilitaray Kwaara da Gallu Naanaykoy.»

²⁶Og jeg vil atter gi dig slike dommere som i førstningen og rådsherrer som i begynnelsen; derefter skal du kalles rettferdighetens stad, en trofast by.

²⁷ Ay ga Sihiyona fansa nda cimi ciiti, A borey kaŋ yaŋ ga tuubi mo, ay m'i fansa nda adilitaray.

²⁷Sion skal forløses ved rett, og de omvendte der ved rettferdighet.

²⁸ Amma taali-teerey da zunubikooney, Ay g'i halaci care banda. Borey kaŋ yaŋ fay da Rabbi ganayaŋ mo ga leemun.

²⁸Men undergang skal ramme alle overtredere og syndere, og de som forlater Herren, skal omkomme;

²⁹ Zama shen* tuurey kaŋ araŋ goono ga yalla nd'ey ga ciya fanta hari. Farro ra kaley mo kaŋ araŋ suuban, Araŋ ga haaw i sabbay se.

²⁹for de skal få skam av de eketrær som er eders lyst, og I skal bli til skamme ved de haver som I har så kjær;

³⁰ Zama araŋ ga ciya sanda shen tuuri-nya kaŋ kobtey goono ga lakaw, Wala sanda farro ra kali kaŋ sinda hari.

³⁰for I skal bli som en ek med visne blad og som en have uten vann.

³¹ Boro gaabikooni ga ciya sanda subu baano, A goyo mo sanda nune hansi cine. Ihinka kulu ga ton care banda, Danjo wiiko mo si no.

³¹Og den sterke skal bli til stry, og hans gjerning til en gnist, og de skal brenne begge tilsammen, og der er ingen som slukker.