¹ Wa feej'izeyaŋ samba laabo maykwa se, _gomni wane yaŋ|_ I ma tun d'ey Sela kaŋ go saajo ra ka koy Sihiyona ize wayo tondo boŋ.

¹Send landsherren de lam han skal ha, fra Sela gjennem ørkenen til Sions datters berg!

² Zama sanda curoyaŋ kaŋ goono ga te boŋdaray, Sanda fiti kaŋ i say-say, Yaadin cine no Mowab ize wayey ga hima Arnon gooro yawyaŋo do.

²Som flagrende fugler, lik unger som er jaget bort fra redet, skal Moabs døtre være ved Arnons ferjesteder.

³ I ma ne: «Ma te iri se saaware, ma ciiti dumbu, Ma daŋ ni biyo ma ciya iri se cin himandi zaari bindo ra! Borey kaŋ yaŋ i gaaray, m'i tugu, Boro kaŋ goono ga zuru, ma s'a amaana ŋwa!

³Gi råd, finn utvei for oss! La din skygge midt på dagen være som natten! Skjul de fordrevne, forråd ikke dem som flykter!

⁴ Naŋ Mowab zurantey ma goro ni banda, Ni ma ciya i se tuguyaŋ do hal i ma faaba ka fun halacikwa kamba ra.» Zama toonyante ban, halaciyaŋ gaze, Taamu-taamukwa daray laabo ra.

⁴La mine fordrevne barn få herberge hos dig! Vær et skjul for Moab mot ødeleggeren! For det er forbi med voldsmannen, ødeleggelsen får ende, undertrykkerne blir borte av landet.

⁵ Baakasinay suuji boŋ no karga ga sinji, Ciitiko mo ga goro a boŋ naanay ra Dawda bukka ra. A ga cimi ciiti ceeci, A ga cahã mo nga ma adilitaray goy te.

⁵Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet, og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet.

⁶ Iri maa Mowab boŋbeera baaru, Boŋbeeraykoy no gumo hala nd'a boŋbeera d'a fundi beera d'a futa mo. Amma a sanney kulu yaamo no.

⁶Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets stolthet, dets overmot og dets storaktighet, dets tomme skryt.

⁷ Woodin sabbay se no Mowab ga kaati nga boŋ se, Borey kulu ga kaati no. Araŋ ga bu baray te Cir-Hareset reyzin takula se, Zama daahir ibare n'i kar ka zeeri.

⁷Derfor skal Moab klage over Moab, alle skal klage; over Kir-Haresets druekaker skal I sukke i dyp sorg.

⁸ Zama Hesbon farey lakaw, Ngey nda Sibma reyzin tiksey. Reyzin fun-taji hanney na dumi cindey koyey zeeri. Kambey kaa ka to hala Yazer, I yandi kal i koy saaji fimbo ra, I salle mo hal i na teeko daaru.

⁸For Hesbons marker er visnet, og Sibmas* vintre, hvis edle ranker slo folkenes herskere** til jorden; de nådde like til Jaser og forvillet sig ut i ørkenen; dets kvister bredte sig ut og gikk over havet. / {* Sibma lå nær ved Hesbon.} / {** beruset dem så de falt drukne om.}

⁹ Woodin sabbay se no ay ga hẽ Yazer se, Danga Sibma reyzin tiksey nooya. Ya Hesbon da Eleyale, ay g'araŋ tayandi d'ay mundey, Zama cilili kaŋ ni ga te kaydiya nafa nda ni heemar waate wano kulu boŋ, a ban.

⁹Derfor gråter jeg med Jaser over Sibmas vintre; jeg vanner dig med mine tårer, Hesbon, og dig El'ale! For over din frukthøst og over din kornhøst faller frydeskrik*. / {* fiendenes JES 15, 4. JER 48, 32.}

¹⁰ Ay na bine kaani da farhã kaa fari albarkanta ra. Dooni da farhã kosongu mo si no reyzin kaley ra, Taamuko si no kaŋ ga reyzin taamu-taamu kankamyaŋo do, Ay naŋ reyzin wiyaŋ kosongo ma ban mo.

¹⁰Og glede og fryd tas bort fra frukthavene, og i vingårdene lyder ingen frydesang, intet jubelrop; ingen treder vin i persekarene; frydeskriket* gjør jeg ende på. / {* over en fruktbar høst.}

¹¹ Woodin se no ay bina goono ga hẽ sanda moolo beeri cine Mowab se, Ay bina ga hẽ gumo Cir-Hareset se.

¹¹Derfor bruser mitt indre for Moab som en citar, og mitt hjerte for Kir-Heres.

¹² A ga ciya mo, waati kaŋ i di kaŋ Mowab na nga boŋ fargandi nga tudey boŋ sududuyaŋ nangey do, Kal a ga kaa nga nangu hananta do ka te adduwa, Amma yaamo no.

¹²Og når Moab har møtt frem på offerhaugen og trettet sig ut der, og det går til sin helligdom for å bede*, da utretter det intet. / {* til sin gud Kamos; 4MO 21, 29. 1KG 11, 7.}

¹³ Sanney kaŋ Rabbi ci Mowab boŋ waato jirbey ra din nooya.

¹³Dette er det ord som Herren fordum talte mot Moab.

¹⁴ Amma sohõ Rabbi salaŋ ka ne: «Ne ka guna jiiri hinza, danga mate kaŋ goy-ize ga goy lasaabu, Mowab darza ga ye ka ciya donda-caray hari, nga nda nga kunda beero kulu. Borey kaŋ yaŋ ga cindi si baa gumo, hina mo si.»

¹⁴Men nu taler Herren og sier: Innen tre år, således som en dagarbeider regner årene, skal Moabs herlighet være aktet ringe tross hele dets store folkemengde, og det som blir levnet, skal være lite og ringe og ikke meget verdt.