¹ Bangandiyaŋ gooro boŋ sanni neeya: Ifo ka du nin sohõ kaŋ araŋ jama kulu kaaru cinarey boŋ?

¹Utsagn om Syne-dalen*. Hvad fattes dig siden alt ditt folk er steget op på takene? / {* d.e. Jerusalem, hvor profetene skuet syner fra Herren; JES 22, 5.}

² Ya nin, gallu kusuumakoy kaŋ to da kosongu, Nin, faada kaŋ ga farhã, Ni borey kaŋ i wi kulu, manti takuba no k'i wi, Manti mo wongu ra no i bu bo.

²Du larmfulle, du brusende stad, du jublende by! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke død i krig.

³ Ni mayraykoyey kulu, care banda no i zuru, Tongo koyey no k'i haw. Ni borey kulu kaŋ i di, i n'i haw care gaa, Baa kaŋ i zuru ka koy nangu mooro.

³Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget; alle som fantes i dig, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort.

⁴ Woodin sabbay se no ay ne: «Ma ni mo kaa ay do haray. Naŋ ay ma hẽeni korno te. Ma si kookari ka ne ni g'ay suurandi ay jama ize wayo halaciyaŋo sabbay se.»

⁴Derfor sier jeg: Se bort fra mig! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på mig for å trøste mig over mitt folks undergang!

⁵ Zama kosongu da taamu-taamuyaŋ da boŋ haway hane no kaŋ fun Rabbi do, A fun Rabbi Kundeykoyo do bangandiyaŋ gooro ra. Wongu ga birni cinarey bagu-bagu, Borey kuuwa ga koy tondi kuukey do.

⁵For en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i Syne-dalen*; murer brytes ned, og skrik lyder op imot fjellet. / {* JES 22, 1.}

⁶ Elam go ga tonga jare, A gonda wongu torkoyaŋ da boroyaŋ da bari-kariyaŋ. Cir mo na koray feeri.

⁶Elam* bærer kogger, drar frem med stridsmenn på vogner og med ryttere, og Kir** har tatt dekket av sitt skjold. / {* JES 21, 2.} / {** 2KG 16, 9.}

⁷ A ciya mo ni gooru suubanantey to da wongu torkoyaŋ, Bari-karey mo na daaga sinji birni meyo gaa.

⁷Dine herligste daler fylles med vogner, og rytterne stiller sig op imot portene.

⁸ Rabbi na Yahuda kosara kaa a gaa. Ni mo, han din hane ni naanay wongu jinay gaa, Kaŋ yaŋ go tuuri zugay faada ra.

⁸Så tar Herren dekket bort fra Juda, og du ser dig på den dag om efter rustningene i skoghuset*, / {* 1KG 7, 2 fg.}

⁹ Araŋ di kaŋ Dawda gallo kortimey ga baa gumo. Araŋ na ganda bango haro margu-margu nangu folloŋ.

⁹og I ser at Davids stad har mange revner, og I samler vannet i den nedre dam,

¹⁰ Araŋ na Urusalima windey kabu, Araŋ na windi fooyaŋ zeeri ka birni cinaro gaabandi nd'ey.

¹⁰og I teller Jerusalems hus, og I river husene ned for å styrke muren,

¹¹ Araŋ na guusu fansi mo birni cinari hinka nda care game ra, Zama araŋ ma waato bango haro jisi a ra. Amma Bora kaŋ na goy woodin te, araŋ mana naanay a gaa. Nga kaŋ n'a soola za gayyaŋ mo, araŋ mana laakal d'a.

¹¹og I gjør en grav mellem begge murene for vannet fra den gamle dam; men I ser ikke op til ham som gjorde dette*, og ham som uttenkte det for lang tid siden, ser I ikke. / {* det som rammer Jerusalem. 2KG 19, 25. JES 37, 26.}

¹² Woodin sabbay se no, Han din Rabbi Kundeykoyo ga ce ka ne araŋ ma hẽ ka bu baray te, k'araŋ boŋey cabu, Ka bufu zaara haw cante gaa.

¹²Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, kaller eder den dag til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om eder.

¹³ A binde araŋ go ga farhã da bine kaani gumo, Da haw da feeji wiyaŋ, da ham ŋwaari da duvan* haŋyaŋ. Araŋ go ga ne: «Iri ma ŋwa, iri ma haŋ, Zama suba no iri ga bu.»

¹³Men se, der er fryd og glede; de slakter okser, de slakter får, de eter kjøtt og drikker vin; [de sier:] La oss ete og drikke, for imorgen dør vi!

¹⁴ Amma Rabbi Kundeykoyo na woone bangandi ay se ay hangey ra. A ne: Daahir ay si taalo din yaafa araŋ se kala araŋ ma bu. Yaadin no Rabbi Kundeykoyo ci.

¹⁴Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerning skal I ikke få utsonet så lenge I lever, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

¹⁵ Yaa no Rabbi Kundeykoyo ci: Ma koy bora kaŋ ga bonkoono arzaka jisiyaŋ windo dabari do, Kaŋ ga ti Sebna. Ma ne a se:

¹⁵Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Gå inn til denne overhovmester Sebna, han som står for huset, og si:

¹⁶ «Ifo no ni se neewo? May no ni se mo nango, Kaŋ se ni na saaray jabu ni boŋ se nango wo ra?» (A go ga fijiyaŋ do jabu nga boŋ se tondo boŋ, A goono ga nangoray jabu nga boŋ se tondi ra.)

¹⁶Hvad har du her, og hvem har du her, siden du her har hugget dig ut en grav, du som hugger dig ut en grav i høiden, huler dig ut en bolig i berget?

¹⁷ A go, Rabbi ga ba ka ni jindaw da gaabi, Nin boro gaabikoono. Oho, a ga ni di diyaŋ hanno.

¹⁷Se, Herren skal slynge dig, ja slynge dig bort, mann! Han skal rulle dig sammen,

¹⁸ A ga ni windi-windi sanda taawa cine ka ni catu kala ni ma koy laabu fo kaŋ ga tafay ra. Noodin no ni ga bu, Noodin mo no ni torko darzantey go, Ya nin, ni jine bora windo haawi haro!

¹⁸han skal nøste dig til et nøste og kaste dig som en ball bort til et vidtstrakt land; dit skal du, og der skal du dø, og dit skal dine herlige vogner, du skamflekk for din herres hus!

¹⁹ Ay ga ni gaaray ka ni kaa ni goyo ra, Ay ga ni dagu ka kaa ni nango ra mo.

¹⁹Jeg vil støte dig bort fra din post, og fra din plass skal du bli kastet ned.

²⁰ A ga ciya mo, han din hane ay g'ay tamo Eliyacim Hilciya ize ce.

²⁰Og på den dag vil jeg kalle min tjener Eljakim, Hilkias' sønn,

²¹ Ay ga ni kwaayo daŋ Eliyacim gaa ka ni guddama korfa haw a gaa. A kambe ra mo no ay ga ni mayra daŋ. A ga ciya baaba Urusalima gorokoy da Yahuda dumo mo se.

²¹og jeg vil klæ ham i din kjortel og binde ditt belte om ham og gi din makt i hans hånd, og han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.

²² Dawda windo daabuyaŋ haro mo, ay g'a daŋ a kambe ra. D'a n'a feeri, boro kulu s'a daabu. D'a n'a daabu mo, boro kulu s'a feeri.

²²Og jeg vil legge nøklen til Davids hus på hans skulder, og han skal lukke op, og ingen lukke til, og lukke til, og ingen lukke op.

²³ Ay g'a sinji sanda sarfa cine nangu tabbatante ra, a ga ciya karga darzante mo nga baabo dumo se.

²³Og jeg vil feste ham som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli et æressete for sin fars hus.

²⁴ A baabo dumo darza kulu ga sarku a gaa, izey nda ngey banda. Hari jinay kulu, za haŋ gaasiyey gaa kal a ma koy gullayzey kulu gaa, ngey mo ga sarku a gaa.

²⁴Og de skal henge på ham hele tyngden av hans fars hus, de edle og de ville skudd, alle småkarene, både fatene og alle krukkene*. / {* d.e. hele hans ætt.}

²⁵ Rabbi Kundeykoyo ne: Han din hane sarfa kaŋ i sinji nangu tabbatanta ra din, a ga sooli. A ga pati ka kaŋ, jinayey kaŋ goono ga sarku a gaa din mo ga halaci, zama Rabbi no ka woodin ci.

²⁵På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal den nagle som var festet på et sikkert sted, løsne; den skal hugges av og falle ned, og den byrde som hang på den, skal ødelegges; for Herren har talt.