¹ Guna, Rabbi ga laabo ciya koonu, A g'a te kurmu, a g'a bare ka gum, A g'a gorokoy mo say-say.

¹Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.

² A ga ciya mo, sanda mate kaŋ cine jama bara, Yaadin cine no alfaga* mo ga bara. Sanda mate kaŋ cine bannya go, Yaadin cine no a koyo mo ga bara. Sanda mate kaŋ cine koŋŋa go, Yaadin cine no fu-nya mo ga bara. Sanda mate kaŋ cine dayko go, Yaadin cine no neerako mo ga bara. Sanda mate kaŋ cine garaw danko go, Yaadin cine no garaw sambuko mo ga bara. Sanda mate kaŋ cine nooru nda hari nooko go, Yaadin cine no nooru nda hari taako mo ga bara.

²Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.

³ Laabo kulu ga ciya koonu parkatak, Ibarey g'a kulu ku parkatak, Zama Rabbi no ka sanno din ci.

³Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.

⁴ Laabo ga bu baray te, a ga lakaw. Ndunnya ga yangala ka lakaw, Ndunnya ra boŋbeeraykoyey ga yangala.

⁴Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.

⁵ Ndunnya ziibi mo nga gorokoy sabbay se, Zama i go ga lordiyaŋ daaru, I go ga hin sanni kakaw, I go ga sappa kaŋ ga duumi tunandi mo.

⁵Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.

⁶ Woodin sabbay se no laaliyaŋ go ga laabo ŋwa. A ra gorokoy mo, i n'i gar taali-teeriyaŋ. Woodin sabbay se no laabo gorokoy ton, Manti boro boobo no ka cindi a ra.

⁶Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.

⁷ Reyzin hari ga ba ka ban, Reyzin tikse go ga yangala, Bine kaani koyey kulu go ga bine jisi.

⁷Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.

⁸ Haray kar ka fooru yaŋ kulu ban, Farhã teekoy kosongo ban, moolo beeri farhã mo ban.

⁸Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.

⁹ Borey si duvan haŋ ka doon koyne, Baji mo ga fortu nga hankoy se.

⁹De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.

¹⁰ Gallo kurmo bagu ka kaŋ. Windi kulu go daabante, Hala boro kulu si du ka furo.

¹⁰Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.

¹¹ Borey goono ga kaati fondey ra duvan sabbay se, Farhã kulu te kubay, Laabo ra foori nda haari kulu dira.

¹¹På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.

¹² Gallo ra, kala kurmu kaŋ cindi, I na birni meyo kar ka bagu-bagu.

¹²Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.

¹³ Zama mate kaŋ cine a ga ciya laabo bindi ra da jama fooyaŋ game ra, nga neeya: I ga hima zeytun* nya kokobeyaŋ, Wala reyzin ize koobuyaŋ kali wiyaŋ banda.

¹³For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.

¹⁴ Borey ga jinde sambu ka farhã dooni te, Rabbi koytaray darza sabbay se no i ga jinde sambu ka kuuwa za wayna kaŋay haray.

¹⁴De*, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet. / {* de som er blitt igjen.}

¹⁵ Ya wayna funay haray borey, wa Rabbi beerandi fa! Ya teeko meyey kulu gaa borey, Wa Rabbi Israyla Irikoyo maa beerandi.

¹⁵Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer*! / {* Vesten.}

¹⁶ Iri maa dooniyaŋ kaŋ yaŋ fun za ndunnya me, ka ne: «Adilitaraykoyo beeri!» Amma ay wo ne: «Ay halaci! Ay halaci! Kaari ay! Amaana ŋwaakoy goono ga amaana ŋwaari te. Oho, amaana ŋwaakoy goono ga amaana ŋwaari te gumo.»

¹⁶Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.

¹⁷ Ya nin ndunnya ra goroko, joote da guusu hirrimi da korfo hirrimi ga ba ka ni di.

¹⁷Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!

¹⁸ A ga ciya mo, boro kaŋ zuru humburkumay yooja se ga kaŋ guusu hirrimo ra. Bora kaŋ fun guusu hirrimo bindi ra mo, Korfo hirrimo g'a di. Zama beene daabirjey fiti, Ndunnya tiksey mo goono ga jijiri.

¹⁸Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.

¹⁹ Ndunnya go ga ceeri parkatak, Ndunnya go ga kortu parkatak, Ndunnya go ga teeni gumo nda cimi!

¹⁹Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.

²⁰ Ndunnya go ga tatanji sanda boro kaŋ bugu cine, A go ga zinji-zinji sanda tanda cine. A zunubi alhakko ga tin a boŋ. A ga kaŋ, a si ye ka tun mo koyne.

²⁰Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.

²¹ A ga ciya mo, han din hane, Rabbi ga ciiti beene kunda se beena ra, Ndunnya bonkooney mo, a g'i ciiti ganda.

²¹På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;

²² A g'i margu nangu folloŋ, Sanda mate kaŋ cine i ga kas'ize yaŋ margu kasu guusu folloŋ ra. A g'i daabu kasu fu ra, Jirbi boobo banda mo a g'i ciiti.

²²og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.

²³ Waato din gaa no hando alhaalo ga bare, Wayna mo, haawi g'a di. Zama Rabbi Kundeykoyo ga may Sihiyona tondo boŋ da Urusalima ra. A darza ga bangay arkusey kaŋ a daŋ yaŋ jine.

²³Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.