¹ Han din hane no i ga dooni woone te Yahuda laabo ra ka ne: Iri gonda gallu gaabikooni. Rabbi ga cinari beeri da wongu fu ciya iri se faaba.

¹På den dag skal denne sang synges i Juda land: En sterk by har vi, frelse setter han til mur og vern.

² Wa birni meyey fiti zama dumi adilante kaŋ ga cimi haggoy ma furo.

²Lat op portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap.

³ Bora kaŋ laakalo goono ga sinji ni gaa, Ni g'a gaay laakal kanay toonante ra, Zama se a goono ga de ni gaa.

³Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til dig setter han sin lit.

⁴ Wa de Rabbi gaa hal abada, Zama Rabbi Irikoy ya Tondi daaru kaŋ ga duumi no.

⁴Sett eders lit til Herren til alle tider! For i Herren, Israels Gud, har vi en evig klippe.

⁵ Zama a na beena ra gorokoy zeeri. Gallo din kaŋ gonda boŋbeeray mo, a n'a ye ganda. Oho, a n'a ye ganda kala laabo gaa.

⁵For han har nedbøiet dem som bodde i det høie, den kneisende stad; han støtte den ned, ja støtte den ned til jorden, slo den ned i støvet.

⁶ Ce ga gallo taamu-taamu, Sanda alfukaarey cey da londibuuney taamuyaŋey nooya.

⁶Den blev trådt under føtter, under de elendiges føtter, de ringes steg.

⁷ Adilante fondo ya kayyaŋ no. Ya nin Adilitaraykoyo, Ni ga adilante fondo te banda folloŋ.

⁷Den rettferdiges sti er jevn; du jevner den rettferdiges vei.

⁸ Oho, ni ciiti fondey ra no iri hangan ni se da beeje. Ya Rabbi, ni maa da ni fonguyaŋey no iri fundey ga laami nd'a.

⁸På dine dommers vei, Herre, ventet vi dig også; til ditt navn og ditt minne stod vår sjels attrå.

⁹ Ay fundo ga laami nda nin cin haray. Oho, ay biya kaŋ go ay ra go ga ni ceeci da anniya. Zama waati kaŋ cine ni ciitey go ndunnya ra, Ndunnya gorokoy ga adilitaray dondon.

⁹Med min sjel lengtes jeg efter dig om natten, og med min ånd søkte jeg dig. For så snart dine dommer rammer jorden, lærer jordboerne rettferdighet.

¹⁰ Baa boro na gomni cabe boro laalo se, A day si adilitaray dondon. Laabu cimikoy ra no a ga laala goy te, A si di Rabbi koytaray darza mo.

¹⁰Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet; i rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høihet.

¹¹ Ya Rabbi, ni kamba go beene, amma boro laaley mana di a. Amma i ga di ni anniya ni jama se, Haawi m'i di mo. Oho, danji ga ni yanjekaarey ŋwa.

¹¹Herre! Høit opløftet var din hånd, men de så det ikke; de fikk se din nidkjærhet for folket og blev til skamme; ja, ild fortærte dine fiender.

¹² Ya Rabbi, ni ga lordi te ka ne iri ma du laakal kanay, Zama nin no ka iri goyey kulu goy iri se.

¹²Herre! Du skal hjelpe oss til fred; for alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.

¹³ Ya Rabbi iri Irikoyo, koy fooyaŋ kaŋ manti nin n'iri may. Amma ni maa hinne no iri ga seeda.

¹³Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss; ved dig alene priser vi ditt navn.

¹⁴ Buukoy din si ye ka funa. Refayimey* kaŋ dira si ye ka kaa mo. Zama ni n'i taabandi k'i halaci. Ni naŋ mo baa i fonguyaŋo ma daray.

¹⁴Døde blir ikke levende, dødninger står ikke op*; derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet. / {* nemlig til dette liv. 5MO 32, 26. JBS 18, 17. SLM 9, 7; 88, 11 fg. OSP 10, 7.}

¹⁵ Ya Rabbi, ni na laabo borey tonton, ni du beeray. Ni na laabo borey tonton, Ni na laabo hirrey kulu tafandi.

¹⁵Du øker folket, Herre! Du øker folket og viser din herlighet; du flytter alle landets grenser langt ut.

¹⁶ Ya Rabbi, taabi ra ni jama na ni ceeci. Waato kaŋ cine ni goojiyaŋo go i boŋ, I na adduwa te ciinay ra.

¹⁶Herre! I nøden søkte de dig; de opsendte stille bønner da din tukt kom over dem.

¹⁷ Sanda wayboro gundekoy kaŋ maan nga hayyaŋo alwaati, A go azaaba ra, a go ga kaati nga hay-zaŋa ra. Ya Rabbi, yaadin cine no iri mo bara ni jine.

¹⁷Likesom en fruktsommelig kvinne vrir sig og skriker i sine veer når hun skal føde, således gikk det oss for din vredes skyld, Herre!

¹⁸ Iri te gunde, iri goono ga hay-zaŋay, Amma danga haw no iri hay. Iri mana faaba goy fo te laabo ra, Ndunnya gorokoy mo mana kaŋ _wongu ra|_.

¹⁸Vi var fruktsommelige, vi vred oss; men da vi fødte, var det bare vind; frelse gav vi ikke landet, og ingen blev født til å bo på jorden.

¹⁹ Ni wane buukoy ga ye ka funa, Ay buukoy gaahamey ga ye ka tun koyne. Ya araŋ kaŋ go laabo ra ga kani, Wa mo hay, wa doon farhã sabbay se, Zama ni harandaŋo ya kaari harandaŋ no, Laabo mo ga Refayimey kaa taray.

¹⁹Dine døde skal bli levende, mine lik skal opstå; våkn op og juble, I som bor i støvet! For dugg over grønne urter er din dugg, og jorden gir dødninger tilbake til livet.

²⁰ Ya ay jama, wa kaa ka furo araŋ fuwey ra. Araŋ ma fu meyey daabu araŋ boŋ, Araŋ ma tugu alwaati kayna fo, Hala dukuro ma bisa.

²⁰Gå, mitt folk, gå inn i dine kammer og lukk dørene efter dig! Skjul dig et lite øieblikk, inntil vreden går over!

²¹ Zama guna, Rabbi ga fatta nga nango ra zama nga ma ndunnya gorokoy ciiti i goy laaley sabbay se. Laabo mo ga kuro kaŋ borey mun nga boŋ bangandi, A si ye ka borey kaŋ boro laaley wi din tugu koyne.

²¹For se, Herren går ut fra sitt sted for å hjemsøke jordboerne for deres misgjerning, og jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen og ikke mere dekke sine drepte.