1 Zama guna, Rabbi Irikoy Kundeykoyo ga deyaŋ hari nda haŋ kaŋ gaa boro ga jeeri ta Urusalima nda Yahuda gaa, Danga ŋwaari gaa deyaŋ hari, Da hari kaŋ ga haŋ gaa deyaŋ hari,
1For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
2 Wongaari, da wongu nya, da ciitiko, da annabi*, da gunako, da dottijo zeeno,
2helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
3 da boro waygu jine boro, da boro kaŋ gonda darza, Da saawareko, da kambe goy gonitaraykoy, Da dobo ra gonitaraykoy -- a g'i kulu kaa nooya.
3høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
4 Koyne, ay g'i no arwasuyaŋ i ma ciya i mayraykoyyaŋ, Zankey mo g'i may.
4Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
5 Talkey ga care kankam, Afo kulu ga nga gorokasin kankam. Zanka kayna ga mo-koogay cabe albeeri se, Yaadin mo no kayna boro ga cabe darzakoy se.
5Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
6 Waati kaŋ boro ga nga nya-izo di ngey baabo windo ra ka ne a se: «Za kaŋ ni gonda kwaay, ni ma ciya iri mayko. Kurmu wo mo, a ma ye ni mayra cire.»
6Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin* skal være under din hånd, / {* staten i dens elendige forfatning.}
7 Kal han din hane a ma nga jinda sambu ka ne: «Ay si ciya nango cinako, Zama ay windo ra sinda ŋwaari wala taafe. Araŋ ma s'ay ciya iri dumo se mayko.»
7så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
8 Zama Urusalima kati, Yahuda mo kaŋ, Zama i sanney d'i te-goyey goono ga gaaba nda Rabbi ka yanje ceeci a darza jine.
8For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
9 Borey moydumey alhaalo goono ga seeda ka gaaba nda ngey boŋ. I go ga ngey zunubey cabe sanda Saduma cine, I siino g'a tugu. Kaari ngey! zama i na hasaraw te ngey boŋ se.
9Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
10 Wa ne adilante* se kaŋ kaani no a ga maa, Zama a ga nga goyo nafa ŋwa.
10Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
11 Kaari laalakoy! A ga taabi haŋ, Zama a kambe goyo no i ga bana a se.
11Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
12 Zankayaŋ no go g'ay jama kankam, Wayboroyaŋ mo no goono g'i may. Ya ay jama, ni jine candikoy goono ga ni darandi no, I goono mo ga ni fondey wi ni jine.
12Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
13 Rabbi tun ka kay, a go ga kande nga sanni, A go ga kay zama nga ma jamayaŋ ciiti.
13Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
14 Rabbi ga konda nga jama arkusey d'i mayraykoyey ciito do. A ga ne: Araŋ no ka reyzin kalo ŋwa ka ban, Talkey arzakey go araŋ windey ra.
14Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
15 Man gaa sabaabo kaŋ se araŋ goono g'ay borey kankam, Araŋ goono ga talkey moydumey ziiri ganda nda gaabi mo? Yaadin no Rabbi Kundeykoyo ci.
15Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
16 Rabbi ye ka ne koyne: Za kaŋ Sihiyona ize wayey goono ga boŋ jare, I goono ga dira ka ngey jindey salle, i goono ga mo kar, I goono ga dira ka zankam ngey dirawey ra, I goono ga londiyaŋ yooje da ngey cey --
16Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
17 Woodin sabbay se no Koy Beero ga Sihiyona ize wayey boŋ bindey kar da kor-kor, Rabbi g'i boŋey tali.
17skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
18 A binde, han din hane Koy Beero g'i ce guuru taalamey hibandi, da wayna himandey, da handu himandey,
18På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler* og halvmåner**, / {* smykker som forestiller solen.} / {** DMR 8, 21.}
19 da hanga korbayey, da kambe guurey, da mosorey,
19øredobbene og kjedene og slørene,
20 da adiikoy, da ce jinde taalamey, da taalam guddamey, da waddi kolbey, da gurumey,
20hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
21 da kambe korbayey, da niine ra batey,
21signetringene og neseringene,
22 da taalam bankaaray, da kwaayey, da daabirey, da albayey,
22høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
23 da dijey, da mukuru baaney, da boŋtobayey, da bangumey.
23speilene* og de fine linneter og huene og florslørene. / {* 2MO 38, 8.}
24 A ga ciya mo, waddi haw kaana din nango ra ga ciya fumbi, Taalam guddama nango ra ga ciya korfo, Turuyaŋ nango ra kala boŋ tali, Zaara kaŋ ga haw gande gaa nango ra mo, Kala bufu zaara hawyaŋ. Booro nango ra mo, kala danji jeeriyaŋ.
24Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
25 Ni alborey, takuba g'i zeeri, Ni yaarukomey mo ga bu wongu ra.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
26 Kwaara birni meyey mo ga hẽ da bu baray hẽeni. Urusalima ga goro ganda laabo ra, hay kulu si a se.
26Og hennes* porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden. / {* Jerusalems.}