¹ Kaari nin kaŋ ga halaciyaŋ te, Boro kulu mana halaciyaŋ te ni se mo baa ce fo! Kaari nin amaana ŋwaakwa, Boro kulu mana ni amaana ŋwa mo! Da ni na halaciyaŋ te ka ban, Gaa no ni mo ga halaci. Da ni na amaana ŋwa ka ban, Gaa no ni mo, i ga ni amaana ŋwa.

¹Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig.

² Ya Rabbi, ma gomni te iri se, iri goono ga ni batu. Ma ciya iri gaabo susubay kulu, M'iri faaba taabi alwaati ra.

²Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!

³ Kosongo maayanta, kala dumey ga zuru, Ni beerandiyaŋo waate ndunnya dumey ga say-say.

³For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene.

⁴ Borey g'araŋ wongu arzaka haabu ka ku sanda mate kaŋ cine do-bi ga haabu ka bisa. Sanda mate kaŋ cine do ga sar, Yaadin cine no i go ga sar wongu arzaka boŋ.

⁴Og eders bytte sankes, likesom skaveren* sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det. / {* gresshoppen; JOE 1, 4.}

⁵ Rabbi ga beeri zama beene no a go da goray. A ga Sihiyona toonandi nda cimi ciiti da adilitaray.

⁵Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet.

⁶ Ni zamana ra no a ga ciya tabbatandiyaŋ hari, Da faaba nda laakal da bayray yulwante, Rabbi humburkumay mo ga ciya jama arzaka.

⁶Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets* skatt. / {* Israels.}

⁷ Guna, Assiriya wongaari beerey go kwaara fondey ra ga hẽ. Diyey kaŋ yaŋ goono ga amaana ceeci go ga hẽeni korno te.

⁷Se, deres løvehelter* skriker der ute, fredsbudene gråter sårt. / {* 2SA 23, 20.}

⁸ Fondo beerey goono ga goro koonu, dirakoy ban, Ibare na sappa feeri, A donda gallu beerey, a mana boro saal.

⁸Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han* har brutt pakten**, foraktet byene***, ikke aktet noget menneske. / {* Sankerib.} / {** 2KG 18, 14 fg. 17 fg.} / {*** HAB 1, 10.}

⁹ Laabo goono ga te bine saray, A goono ga lakaw. Liban mo, haawi n'a di, a go ga yangala. Saruna te sanda taasi beero batama cine. Basan da Karmel na ngey kobtey kokobe.

⁹Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av.

¹⁰ Yaa no Rabbi ci: «Sohõ binde ay ga tun ka kay, Sohõ ay g'ay boŋ beerandi, ay ga beeri mo sohõ.

¹⁰Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende.

¹¹ Araŋ ga kun da du, araŋ ga buunu hay. Araŋ fulanzama ya danji no kaŋ g'araŋ ŋwa.

¹¹I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder.

¹² Ndunnya dumey mo ga hima sanda kaaru kaŋ i ton, Sanda karjiyaŋ kaŋ borey beeri, Kaŋ yaŋ i ga ton da danji.»

¹²Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild.

¹³ Ya araŋ kaŋ yaŋ ga mooru, Wa maa haŋ kaŋ ay te. Ya araŋ mo kaŋ yaŋ ga maan, w'ay hino seeda.

¹³Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær!

¹⁴ Sihiyona ra zunubikooney goono ga humburu. Borey kaŋ wangu Irikoy goono ga jijiri, ka ne: «Iri ra may no ga hin ka goro danji kaŋ ga ŋwa banda? Iri ra may no ga hin ka goro tonyaŋo kaŋ ga duumi banda?»

¹⁴Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?

¹⁵ To, boro kaŋ goono ga dira adilitaray ra, Kaŋ ga cimi salaŋ mo. Boro kaŋ ga donda zamba riiba, Boro kaŋ ga nga kambey kokobe zama i ma si ciiti bareyaŋ nooru ta se, Boro kaŋ ga nga hangey lutu kaŋ ga naŋ nga ma si maa boro wiyaŋ saaware, A ga nga moy daabu mo kaŋ ga naŋ nga ma si laala guna.

¹⁵Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er,

¹⁶ Nga no ga goro beeray nangu bambatey ra. A tuguyaŋo do mo tondey ra nangu gaabikooney no. A ga soobay ka du nga ŋwaaro, A haŋyaŋ haro mo tabbatante no.

¹⁶han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham.

¹⁷ Ni moy ga Koyo guna nga booro ra, I ga laabo kaŋ ga mooru gumo fonnay mo.

¹⁷Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.

¹⁸ Ni bina ga soobay ka humburkumay harey fintal ka ne: «Man n'a go, nga kaŋ ga lasaabu? Man gaa neesikwa? Man bora kaŋ na cinari kuukey kabu-kabu?»

¹⁸Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene?

¹⁹ Ni si di dumo din kaŋ bine ga waasu, Ndunnya dumo kaŋ sanni ga gaabu, Kaŋ ga mebaraw ciine te kaŋ boro kulu si hin ka faham nd'a.

¹⁹Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår.

²⁰ Ma Sihiyona guna, iri jama batey gallo. Ni moy ga di Urusalima, laakal kanay kwaara, Kuuru-fu no kaŋ si gana. A kangayey si dagu hal abada, A korfey ra mo baa afolloŋ si pati.

²⁰Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister.

²¹ Amma Rabbi ga goro iri banda noodin koytaray darza ra. A ga ciya iri se nangu kaŋ gonda isayaŋ da gooruyaŋ kaŋ ga tafay. Noodin hiyey kaŋ gonda kayyaŋ wala wongu hiyaŋ si bisa.

²¹Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der.

²² Zama Rabbi no ga ti iri ciitikwa, Rabbi no ga asariya no. Rabbi no ga ti iri Koyo, Nga no g'iri faaba.

²²For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.

²³ Ni korfey yogol, Hal i si hin ka hiyo tuuri tiksa gaay a ma boori, I si hin ka hi zaarey feeri mo. Saaya din no borey ga wongu arzaka boobo fay, Baa fanakey ga wongu arzaka ku.

²³Slappe henger dine* taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer. / {* fiendens.}

²⁴ Kwaara ra goroko kulu si ne nga sinda baani. Borey kaŋ yaŋ goono ga goro noodin mo, I zunubey ga du yaafayaŋ.

²⁴Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.