¹ Ya araŋ kaŋ ga adilitaray gana, Ya araŋ, Rabbi ceecikoy, wa hanga jeeri ay se. Wa tondo guna, naŋ kaŋ a n'araŋ jabu ka kaa, Laabo guusuyaŋo mo kaŋ ra a n'araŋ fansi ka kaa.

¹Hør på mig, I som jager efter rettferdighet, I som søker Herren! Se på det fjell som I er hugget ut av, og på den brønn som I er gravd ut av!

² Wa guna araŋ kaayo Ibrahim da Saharatu kaŋ n'araŋ hay. Zama saaya kaŋ Ibrahim go nga hinne ay n'a ce, Ay n'a albarkandi ka naŋ a ma baa mo.

²Se på Abraham, eders far, og på Sara, som fødte eder! For da han ennu bare var en, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde hans ætt stor;

³ Haciika Rabbi ga Sihiyona bina yeenandi, A g'a kurmey kulu kunfa. A g'a saajo ciya sanda Eden cine, A g'a taasi beerey mo ciya sanda Rabbi kalo cine. Farhã da bine kaani no i ga gar a ra, Da saabuyaŋ da sifaw dooni jinde.

³for Herren trøster Sion, trøster alle dets ruiner og gjør dets ørken lik Eden og dets øde mark lik Herrens have; fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsang.

⁴ Ya ay jama, wa hangan ka maa ay se. Ya nin ay kunda, ma hanga jeeri ay se, Zama asariya ga fun ay do, Ay g'ay cimi ciito sinji a ma ciya kaari dumey se.

⁴Hør på mig, mitt folk! Vend øret til mig, du min menighet! For lov skal gå ut fra mig, og min rett vil jeg sette til et lys for folkene.

⁵ Ay adilitara ga maan, ay faaba fatta, Ay kambey mo ga ciiti jamayaŋ se. Teeku me gaa laabey g'ay batu, Ay kamba gaa no i ga beeje sinji.

⁵Min rettferdighet er nær, min frelse bryter frem, og mine armer skal hjelpe folkene til rett; på mig skal øene vente, og på min arm skal de bie.

⁶ W'araŋ boŋ sambu ka beena guna, Araŋ ma ndunnya mo guna ganda. Zama beeney ga say ka daray sanda dullu cine, Ganda mo ga zeen sanda kwaay cine, A ra gorokoy mo ga bu yaadin cine. Amma ay faaba ga tabbat hal abada, Ay adilitara mo si barmay.

⁶Løft eders øine til himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal blåses bort som røk, og jorden skal eldes som et klædebon, og de som bor på den, skal dø som mygg; men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes.

⁷ Ya araŋ adilitaray baykoy, Araŋ kaŋ biney ra ay asariya go, Wa hanga jeeri ay se. Wa si humburu borey wowo, Wa si naŋ mo i alaasiray booba ma hin araŋ.

⁷Hør på mig, I som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke menneskers hån, og reddes ikke for deres spottende ord.

⁸ Zama naana-baano g'i ŋwa sanda kwaay cine, Nooni g'i ŋwa mo sanda feeji hamni silli. Amma ay adilitara ga duumi hal abada, Ay faaba mo ga duumi hala zamaney kulu me.

⁸For møll skal fortære dem som et klæsplagg, og makk skal fortære dem som ull; men min rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt.

⁹ Ya Rabbi kamba, ma mo hay, ma mo hay, Ma gaabi daŋ sanda bankaaray cine. Ma mo hay sanda doŋ jirbey ra cine, Doŋ borey zamaney wano. Wala manti nin no ka Rahab beeri-beeri ka teeku ham beero gooru-gooru mo?

⁹Våkn op, våkn op, klæ dig i styrke, du Herrens arm! Våkn op som i gamle dager, som i fordums tid! Var det ikke du som felte Rahab*, som gjennemboret havuhyret? / {* Egypten. 2MO 14, 14; 6, 6; 15, 12. SLM 74, 13. 14; 89, 11. JES 27, 1; 30, 7. ESK 29, 3 fg.}

¹⁰ Wala manti nin no ka teeko koogandi, Kaŋ ga ti guusuyaŋ bambata harey, Ni na teeku guusuyaŋey ciya fondo mo hala fansantey ma daŋandi?

¹⁰Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets bunn til en vei, så det frelste folk kunde gå gjennem det?

¹¹ Rabbi wane fansantey mo ga ye ka kaa. Dooni no i ga kaa d'a Sihiyona, Bine kaani kaŋ ga duumi ga goro i boŋ. I ga du bine kaani da farhã, Bine jisiyaŋ da durayyaŋ mo ga zuru.

¹¹Så skal Herrens forløste vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly.

¹² Ay no, ay bumbo no g'araŋ bine yeenandi. Nin no may kaŋ ga humburu Adam-ize kaŋ ga bu? Ni ga humburu boro ize kaŋ ga ciya sanda subu cine no?

¹²Jeg, jeg er den som trøster eder; hvem er du, at du frykter for et menneske, som skal dø, for et menneskebarn, som skal bli lik gress,

¹³ Hala ni ma dinya Rabbi ni Takakwa, Nga kaŋ na beeney salle ka ndunnya tiksey mo sinji. Zaari me-a-me ni goono ga humburu kankamandikwa futa duumi, Waati kaŋ a ga soola nga ma halaciyaŋ te. Man gaa binde no kankamandikwa futa go?

¹³og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden, og alltid hele dagen engster dig for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? Hvor er da undertrykkerens vrede?

¹⁴ Boro kaŋ go tamtaray ra ga fun kambe nda waasi. A si bu kasu ra, a si jaŋ ŋwaari mo.

¹⁴Snart skal den som ligger i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle sitt brød.

¹⁵ Zama ay no, Rabbi ni Irikoyo, Kaŋ ga teeku tunandi hal a bonday beerey ma kosongu, Rabbi Kundeykoyo no ga ti ay maa.

¹⁵Og jeg er Herren din Gud, som rører op havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

¹⁶ Ay n'ay sanney daŋ ni meyo ra, Ay na ni tugu mo ay kambe faata biyo ra, Zama ay ma beeney tabbatandi, Ay ma ndunnya tiksey mo sinji. Ay ma ne Sihiyona mo se: «Nin no ga ti ay jama.»

¹⁶Og jeg la mine ord i din munn og dekket dig med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden og for å si til Sion: Du er mitt folk.

¹⁷ Ma mo hay, ma mo hay! Ya nin Urusalima, ma tun ka kay. Nin kaŋ na Rabbi futay gaasiya haŋ a kambe ra, Ni na teeniyaŋ gaasiya haŋ ka to hala zambo gaa.

¹⁷Våkn op, våkn op, stå op, Jerusalem, du som av Herrens hånd har fått hans vredes beger å drikke! Det store tumlebeger har du drukket ut til siste dråpe.

¹⁸ Urusalima sinda candiko ize arey kulu kaŋ yaŋ a hay ra. Ize arey kulu kaŋ yaŋ a biiri ra mo, A jaŋ boro kaŋ g'a kambe candi.

¹⁸Hun har ingen som leder henne, av alle de barn hun har født, og ingen som tar henne ved hånden, av alle de sønner hun har fostret.

¹⁹ Hari hinka woone yaŋ wo du nin, May no ga baray ni se? Alandaaba nda halaciyaŋ da haray da takuba no du nin. May mo no ga ni kunfa da manti ay?

¹⁹To ting var det som rammet dig - hvem ynkes over dig? - ødeleggelse og undergang, hunger og sverd - hvorledes skal jeg trøste dig?

²⁰ Ni ize arey yangala, I go ga kani kwaara fondey kulu ra sanda jeeri kaŋ gata di. I kungu nda Rabbi dukuro kaŋ ga ti ni Irikoyo kaseetiyaŋo.

²⁰Dine barn lå avmektige på alle gatehjørner som en hjort i garnet, de som var fylt av Herrens brennende vrede, av din Guds trusler.

²¹ Woodin sabbay se, ya nin waybora kaŋ taabi, Nin kaŋ bugu manti da duvan, ma maa woone.

²¹Derfor, hør dette, du arme, og du som er drukken, men ikke av vin!

²² Yaa no Rabbi ni Koyo ci, Ni Irikoyo nooya, nga kaŋ ga nga jama fansa sambu. A ne: «A go, ay na ni teeniyaŋ gaasiya ta ni kamba ra, Kaŋ ga ti ay futay gaaso. Ni si ye k'a haŋ koyne.

²²Så sier Herren, din herre, din Gud, som fører sitt folks sak: Se, jeg har tatt tumlebegeret ut av din hånd; mitt store vredesbeger skal du ikke mere drikke av.

²³ Amma ay g'a daŋ borey kaŋ goono ga ni taabandi yaŋ din kambe ra, ngey kaŋ yaŋ ne ni fundo se: ‹Ma kani ganda zama iri ma taamu ka bisa.› Hala ni na ni banda daaro ciya sanda laabu, Ni n'a ciya sanda fondo mo borey kaŋ g'a daaru se.»

²³Og jeg gir det i dine undertrykkeres hånd, de som sa til dig: Bøi dig ned, så vi kan gå over dig, og så gjorde du din rygg lik jorden, til en gate for dem som gikk over den.