¹ May no k'iri baaro cimandi? May se mo no Rabbi kamba bangay?

¹Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?

² Zama Rabbi tamo ga beeri a jine sanda zaymi taji, Sanda kaaji kaŋ ga fun laabu kogo ra. A sinda himandi hanno fo, a gunayaŋ mo si kaan. Waati kaŋ iri n'a guna a sinda boori fo nga gaa kaŋ ga naŋ iri ma ba r'a.

²Han* skjøt op som en kvist for hans åsyn og som et rotskudd av tørr jord; han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet, og vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunde ha vår lyst i ham. / {* JES 52, 13. 11, 1. 10; 52, 14.}

³ A ciya donda-caray hari, furuyaŋ hari no borey se. Bine saraykoy no kaŋ doona doori, I dond'a sanda boro kaŋ gaa borey na mo kaa, Iri mo man'a himandi hay kulu.

³Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom*; han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. / {* d.e. lidelse; JES 49, 7; 50, 6. SLM 22, 7. MRK 9, 12. JOH 7, 47. 48.}

⁴ Daahir iri doorey ciya a se jaraw, A n'iri bine sarayey sambu mo. Amma iri n'a lasaabu sanda karante, Irikoy goobo baa, taabi hanko no.

⁴Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.

⁵ Amma iri murteyaŋey sabbay se no a maray, A mortu iri zunubey sabbay se, Goojiyaŋo kaŋ ga kande iri se laakal kanay go a boŋ, A goobu haŋyaŋo mo na iri no baani.

⁵Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom.

⁶ Iri go sanda feejiyaŋ kaŋ daray, Iri boro kulu kamba ka nga boŋ fonda gana. Rabbi mo n'iri zunubey kulu dake a boŋ.

⁶Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham.

⁷ I n'a gurzugandi k'a taabandi, Kulu nda yaadin a mana nga meyo fiti. Sanda feej'ize kaŋ i ga konda ka wi, Wala sanda feeji nya kaŋ go ga dangay nga hamni hõsekoy jine, Yaadin cine no a mana nga meyo fiti.

⁷Han blev mishandlet, enda han var elendig, og han oplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det; han oplot ikke sin munn.

⁸ Kankami da cimi ciiti jaŋay no i daŋ k'a hibandi. A zamana borey ra binde, May no ka lasaabu ka bay kaŋ i n'a waasu ka kaa fundikooney laabo ra? May no ka lasaabu kaŋ ay jama murteyaŋey sabbay se no i n'a kar.

⁸Ved trengsel og ved dom blev han rykket bort; men hvem tenkte i hans tid at når han blev utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham?

⁹ A na nga saara suuban boro laaley banda, nga nda arzakante mo ka margu nga buuyaŋo ra, Baa kaŋ a mana toonye te, Gulinci mo si no a meyo ra.

⁹De gav ham hans grav blandt ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn.

¹⁰ Amma a kaan Rabbi se nga m'a maray, A na azaaba dake a boŋ. Waati kaŋ a g'a fundo ciya sargay zunubi se, A ga di nga bandey, a ga nga jirbey kuukandi, Rabbi miila mo ga te albarka a kambe ra.

¹⁰Men det behaget Herren å knuse ham, han slo ham med sykdom; når hans sjel bar frem skyldofferet, skulde han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skulde ha fremgang ved hans hånd.

¹¹ A ga di nga fundo taabo nafa ka ne a wasa, Ay tam adilanta ga boro boobo adilandi zama i n'a bay se, A g'i zunubey sambu mo.

¹¹Fordi hans sjel har hatt møie, skal han se det* og mettes; derved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. / {* at Herrens vilje har fremgang ved ham. JES 53, 4. 5. RMR 4, 25; 5, 19.}

¹² Woodin sabbay se no ay g'a no nga baa boro beerey banda. A ga arzaka fay mo gaabikooney banda. Zama a na nga fundo nooyandi hal a to buuyaŋ gaa. I n'a lasaabu taali-teerey banda, Kulu nda yaadin a na boro boobo zunubi jare, A gaara mo taali-teerey se.

¹²Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel* til døden og blev regnet blandt overtredere, han som dog bar manges synd, og han bad for overtrederne. / {* i og med sitt blod; 3MO 17, 11. JOH 17, 2. 6. SLM 68, 19. MRK 15, 28. LUK 22, 37; 23, 34.}