1 Man gaa no wongey goono ga fun? Man gaa mo no yanjey goono ga fun araŋ game ra? Manti araŋ ibaay laaley ra no i goono ga fun, kaŋ yaŋ goono ga wongu te araŋ gaahamey ra?
1Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?
2 Araŋ goono ga bini, araŋ si du mo. Araŋ goono ga wi, araŋ goono ga canse, araŋ si hin ka du mo. Araŋ goono ga yanje, araŋ goono ga wongu te. Araŋ si du zama araŋ si ŋwaaray no.
2I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;
3 Araŋ goono ga ŋwaaray, araŋ si du mo, zama araŋ goono ga hatta no araŋ adduwey ra, zama araŋ m'araŋ ibaay laaley laami kaa.
3I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.
4 Ya araŋ zina-teerey, araŋ si bay kaŋ ndunnya corotaray ya Irikoy ibaretaray no? Yaadin gaa, boro kulu kaŋ ga ba nga ma ciya ndunnya coro, a na nga boŋ te Irikoy ibare nooya.
4I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.
5 Wala mo araŋ goono ga tammahã Irikoy Tira Hanney salaŋ yaamo no kaŋ i ne: Biya _Hanna|_ kaŋ Irikoy gorandi iri ra goono ga canse iri se gumo?
5Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.
6 Amma Irikoy goono ga gomni no ka tonton. Woodin sabbay se Irikoy Sanno ne: «Irikoy ga wangu boŋbeeraykoy, Amma a ga gomni no lalabukoy se.»
6Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
7 Wa araŋ boŋ ye ganda Irikoy se, amma araŋ ma wangu Iblisi se, a ga zuru araŋ se mo.
7Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;
8 Araŋ ma maan Irikoy gaa, nga mo ga maan araŋ gaa. Ya araŋ zunubikooney, w'araŋ kambey hanandi! Araŋ bine-hinka-koyey, w'araŋ biney hanandi!
8hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!
9 Wa te bine saray, wa bu baray te, wa hẽ. Wa naŋ araŋ haarey ma bare ka te barayyaŋ, araŋ farhã mo ma bare ka te bine saray!
9Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!
10 Wa araŋ boŋ kaynandi Rabbi jine, nga mo g'araŋ beerandi.
10Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!
11 Ay nya-izey, araŋ ma si care ciinay da taali. Boro kaŋ ga nga nya-ize ciinay da taali, wala a ga nga nya-ize ciiti, a goono ga asariya* ciinay da taali k'a ciiti mo. Amma da ni ga asariya ciiti, yaadin gaa ni manti asariya ganako, amma ni wo asariya ciitiko no.
11Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
12 Zama asariya Nooko da Ciitiko folloŋ hinne ka bara. Nga no gonda faaba dabari, a gonda halaciyaŋ dabari mo. Ni wo may no, kaŋ ga ni gorokasin ciiti?
12Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?
13 Wa maa, araŋ kaŋ goono ga ne: «Hunkuna wala suba iri ga koy birni fo ra ka te jiiri fo noodin ka fatawci ka riiba margu.»
13Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,
14 Araŋ kaŋ si baa bay haŋ kaŋ ga te suba! Ifo no ga ti araŋ fundey? Araŋ wo dullu no kaŋ ga bangay alwaati kayna, woodin banda a ga say-say ka daray.
14I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!
15 Amma woone no araŋ ga hima ka ne: Da Rabbi ba, iri ga funa ka ya-cine nda ya-cine te.
15Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.
16 Amma sohõ araŋ goono ga fooma araŋ boŋbeera ra. Fooma wo dumi kulu ilaalo no.
16Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.
17 Yaadin gaa, boro kaŋ ga ihanno bay kaŋ si g'a te mo, bora se woodin ya zunubi no.
17Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.