1 Sanno kaŋ fun Rabbi do ka koy Irimiya do neeya:
1Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren:
2 Ma tun ka koy kusu cinakwa do. Noodin no ay ga naŋ ni ma maa ay sanney.
2Stå op og gå ned til pottemakerens hus, og der vil jeg la dig høre mine ord.
3 Ay binde koy kusu cinakwa kwaara. A go mo, a goono ga nga goyo te da mãsin.
3Og jeg gikk ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på skiven;
4 Kuso kaŋ a goono ga te da botogo, d'a hasara kusu cinakwa kambe ra, kal a m'a barmay ka kusu fo te koyne, haŋ kaŋ kusu cinakwa di ga kaan nga se no a ga te da botoga.
4og når det kar han gjorde, blev mislykket, som det kan gå med leret i pottemakerens hånd, så gjorde han det om igjen til et annet kar, slik som han vilde ha det.
5 Kala Rabbi sanno kaa ay do ka ne:
5Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
6 Ya Israyla dumo, ifo no ga ganji ay ma te d'araŋ sanda mate kaŋ kusu cinakwa wo te cine? Yaa no Rabbi ci: Guna, sanda botogo kaŋ go kusu cinakwa kambe ra, yaadin cine no araŋ go ay kambe ra, ya Israyla dumo.
6Skulde jeg ikke kunne gjøre med eder, Israels hus, som denne pottemaker? sier Herren; se, som leret er i pottemakerens hånd, således er I i min hånd, Israels hus!
7 D'ay na saaware te ndunnya dumi fo boŋ, wala mayray fo boŋ ka ne i m'a bagu, i m'a zeeri, i m'a halaci,
7En gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil rykke op og rive ned og ødelegge;
8 amma da alwaati woodin ra dumo kaŋ ay n'a ciine te din ma bare ka fay da nga laalayaŋo, ay mo kal ay ma bare ka fay da masiiba kaŋ ay anniya ay ma goy i boŋ.
8men dersom det folk som jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.
9 Da mo ay saaware ndunnya dumi fo boŋ, wala mayray fo boŋ ka ne i m'a cina, i m'a tilam,
9Og en annen gang taler jeg om et folk og om et rike, at jeg vil bygge og plante;
10 amma da alwaati woodin ra a na goy laalo te ay diyaŋ gaa, a mana ay sanno gana, ay mo, kal ay ma bare ka fay da gomno kaŋ ay miila ay ma te i se din.
10men gjør det da det som er ondt i mine øine, så det ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å ville gjøre mot det.
11 Sohõ binde, ma salaŋ Yahuda borey da Urusalima gorokoy se, ka ne: Yaa no Rabbi ci: Wa guna, ay ga masiiba sijiri k'a bangandi araŋ boŋ. Ay ga dabari te araŋ se. Wa bare fa! Araŋ boro fo kulu ma nga fondo laala naŋ, w'araŋ muraadey d'araŋ goyey tajandi.
11Og si nu til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg emner på en ulykke for eder og uttenker et ondt råd mot eder; vend om, hver fra sin onde vei, og bedre eders veier og eders gjerninger!
12 Amma i go ga ne: «Daama si no, zama iri g'iri boŋ dabarey gana, iri afo kulu mo ma goy nga bine laalakoyo hanga sanda boŋ.»
12Men de sier: Du taler forgjeves! Våre egne tanker vil vi følge, og enhver av oss vil følge sitt onde, hårde hjerte.
13 Woodin sabbay se, yaa no Rabbi ci: Wa soobay ka hã dumi cindey ra, May no ka maa hayo wo dumi baa ce fo? Israyla wandiya na fanta hari beeri te.
13Derfor sier Herren så: Spør blandt hedningefolkene: Hvem har hørt slikt? Grufulle ting har jomfruen Israel gjort.
14 Liban neezo* ban tondi batama boŋ no? Wala hari yeeney kaŋ ga zumbu ka fun tudey boŋ koosu no?
14Mon Libanons sne går bort på det høie fjell? Eller uttørkes de fremmede, kjølige, rinnende vann?
15 Amma ay borey diny'ay gaa. I na dugu ton tooru yaamoyaŋ se. I daŋ ngey boŋ se ngey ma kati ngey fondey gaa, Ka za doŋ fondo zeeney taŋ, Hal i ma fondayze siiro fooyaŋ gana, Manti dabe boŋ bo.
15Men mitt folk har glemt mig, det brenner røkelse for de falske guder; og de førte dem til fall på deres veier, de gamle veier, så de gikk på stier, på uryddede veier,
16 Haya n'i laabo ciya fanta hari da kayna hari hal abada. Boro kaŋ ga bisa kulu no ga dambara ka nga boŋ saku.
16og således gjorde de sitt land til en forferdelse, til en evig spott; hver den som går forbi, skal forferdes og ryste på hodet.
17 Ay g'i say-say ngey ibarey jine danga mate kaŋ cine wayna funay haw ga te. Ay ga banda bare i se, kaŋ manti nda moyduma, I masiiba zaaro ra.
17Som østenvinden vil jeg adsprede dem for fiendens åsyn; med nakken og ikke med ansiktet vil jeg se på dem på deres ulykkes dag.
18 Waato din gaa no i ne: « Wa kaa, iri ma me haw dabariyaŋ te Irimiya boŋ, zama sikka si asariya si daray alfaga se, saaware si daray laakalkooney se, sanni mo si daray annabey se. Wa kaa, iri m'a kar da deene, iri ma si ye ka laakal ye a sanni baa afolloŋ gaa koyne.»
18Da sa de: Kom og la oss uttenke onde råd mot Jeremias! For presten har jo loven, den vise har råd, og profeten har ord fra Gud. Kom, la oss slå ham med tungen og ikke akte på noget av hans ord!
19 Ya Rabbi, m'ay guna, Ma maa ay yanjekaarey jinda.
19Akt på mig, Herre, og hør hvorledes de strider mot mig!
20 I ga gomni bana nda laala no, wala? Zama i na guusu hirrimi fansi ay fundo se. Ma fongu mate kaŋ cine ay kay ni jine nd'a, Zama ay ma gomni sanni salaŋ ni se i sabbay se, Ay ma ni futa hibandi ka kaa i boŋ mo.
20Skal en gjengjelde godt med ondt? For de har gravd en grav for mitt liv. Kom i hu at jeg stod for ditt åsyn og talte godt for dem for å vende din vrede bort fra dem!
21 Woodin sabbay se, Kala ni m'i izey daŋ haray kambe ra, Ma ngey bumbey mo no takuba hin se, I wandey ma mursu ngey izey ka ciya goboroyaŋ mo. Buuyaŋ m'i alborey to. Takuba m'i arwasey kar tangami ra mo.
21Gi derfor deres barn til hungeren, og overgi dem selv i sverdets vold, og la deres hustruer bli barnløse og enker, og deres menn bli drept av pesten, deres ungdom bli slått ihjel av sverdet i krigen!
22 I ma maa kaatiyaŋ i windey ra waati kaŋ ni ga wurrandi izeyaŋ candi ka kande i se jirsi boŋ. Zama i na guusu hirrimi fansi ay se zama ngey m'ay di, I na kumsayyaŋ dake deene zama ngey m'ay cey di.
22La skrik bli hørt fra deres hus, når du lar en fiendeskare komme brått over dem! For de har gravd en grav for å fange mig og lagt skjulte snarer for mine føtter.
23 Amma, ya Rabbi, ni ga bay me-hawyaŋ kulu kaŋ i goono ga gurum ay boŋ zama ngey m'ay wi se. Ma si i laalayaŋo yaafa i se, Ma si i zunubey mo tuusu ka kaa ni jine. Amma ma naŋ i ma kati ni jine, Ma te d'ey waati kulu kaŋ ni ga futu.
23Men du, Herre, kjenner alle deres onde råd mot mitt liv; forlat dem ikke deres misgjerning og utslett ikke deres synd for ditt åsyn, men styrt dem ned for ditt åsyn! Straff dem på din vredes tid!