¹ Waato kaŋ Alfa Pasur, Immer izo, kaŋ ga ti Irikoy windo se jina fune maa kaŋ Irimiya goono ga hayey din annabitaray te,

¹Og presten Pashur, Immers sønn, som var overtilsynsmann i Herrens hus, hørte Jeremias tale disse ord.

² kala Pasur na annabi Irimiya kar k'a daŋ baka* ra kaŋ go Benyamin meyo do, azawa kambe haray wano, meyo kaŋ go Rabbi fuwo jarga.

²Og Pashur slo profeten Jeremias og satte ham i stokken i den øvre Benjamins-port i Herrens hus.

³ A wane suba mo Pasur na Irimiya kaa baka ra. Kala Irimiya ne a se: «Rabbi mana ni maa daŋ Pasur bo, amma Joote go Kuray Kulu.»

³Men dagen efter slapp Pashur Jeremias ut av fengslet. Da sa Jeremias til ham: Herren har ikke kalt dig Pashur, men gitt dig navnet Magor Missabib*. / {* redsel rundt omkring; JER 20, 10; 6, 25.}

⁴ Zama yaa no Rabbi ci: A go, ay ga ni ciya humburkumay hari ni boŋ se, hala nda ni corey kulu mo se. I ibarey takubey g'i zeeri, ni moy ga di a mo. Ay ga Yahuda kulu daŋ Babila bonkoono kambe ra. A ga kond'ey ka daŋ tamtaray Babila ra, a g'i wi da takuba mo.

⁴For så sier Herren: Se, jeg gjør dig til en redsel for dig selv og for alle dine venner, og de skal falle for sine fienders sverd, og dine øine skal se det; og hele Juda vil jeg gi i Babels konges hånd, og han skal føre dem til Babel som fanger og slå dem med sverd.

⁵ Gallo wo mo, a arzaka kulu nd'a nafa kulu nd'a jinay caadantey kulu, oho, hala nda Yahuda bonkooney jisiri nangey ra waney, ay g'i daŋ i ibarey kambe ra. Ngey mo g'i ku, i m'i sambu ka kond'ey Babila.

⁵Og jeg vil gi alt godset i denne by og all dens eiendom og alle dens kostbarheter og alle Judas kongers skatter i deres fienders hånd, og de skal røve dem og ta dem og føre dem til Babel.

⁶ Nin wo mo, Pasur, da borey kulu kaŋ goono ga goro ni windo ra, araŋ ga koy tamtaray ra. Ni ga kaa Babila, noodin no ni ga bu, noodin mo no i ga ni fiji, nin da ni corey kulu, kaŋ yaŋ se ni na tangari annabitaray te.

⁶Og du Pashur og alle som bor i ditt hus, I skal vandre bort i fangenskap, og til Babel skal du komme, og der skal du dø, og der skal du bli begravet, du og alle dine venner, som du har spådd løgn for.

⁷ Ya Rabbi, ni n'ay fafagu, ni du ay mo. Ni bisa ay gaabi, ni te zaama mo. Ay ciya hahaarayaŋ hari zaari me-a-me, Borey kulu goono g'ay hahaara.

⁷Herre! Du overtalte mig, og jeg lot mig overtale; du blev for sterk for mig og fikk overhånd; jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter mig.

⁸ Zama saaya kaŋ cine ay ne ay ga salaŋ kulu, Ay ga soobay ka kaati ka ne: «Toonye nda halaciyaŋ go kaa!» Zama Rabbi sanno hima ay se sanda wowi hari da donda-caray hari zaaro me-a-me.

⁸For så ofte jeg taler, må jeg skrike, må jeg rope om vold og ødeleggelse; for Herrens ord er blitt mig til hån og til spott hele dagen.

⁹ Kal ay ne: «Ay s'a maa ci, Ay si ye ka sanni fo ci a maa ra koyne.» Amma ay maa ay bina ra sanda danji kaŋ ga ton no goono ga daabu ay biriyey ra. Ay farga da suuru hinyaŋo, A mong'ay se mo.

⁹Og jeg tenkte: Jeg vil ikke komme ham i hu og ikke tale mere i hans navn. Men da blev det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben, og jeg trettet mig ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.

¹⁰ Zama ay maa boro boobo ruubu, i go ga ne: «Joote go kuray kulu gaa. M'a kalima, oho, iri ga kond'a kalima!» Ay naanay borey kulu goono ga batandi hala ya kaŋ. I go ga ne: «Hambara boro ga hin k'a halli, Iri mo ma te a boŋ zaama, Iri ma bana a gaa.»

¹⁰For jeg hørte mange baktale mig - redsel fra alle kanter; de sa: Meld ham! Vi vil melde ham! Alle de menn som jeg levde i fred med, lurte på om jeg skulde falle; de sa: Kanskje han lar sig lokke, så vi kan få overhånd over ham og ta hevn over ham.

¹¹ Amma Rabbi go ay banda, Gaabikooni no kaŋ ga humburandi. Woodin se no ay gurzugandikoy ga kati. I si te zaama bo, amma i ga haaw gumo, Zama i mana goy da laakal, Ngey nda kayna no hal abada kaŋ borey si diny'a gaa.

¹¹Men Herren er med mig som en veldig kjempe; derfor skal mine forfølgere snuble og ikke få overhånd; de blir storlig til skamme fordi de ikke fór frem med visdom - en evig vanære, som aldri glemmes.

¹² Amma, ya nin Rabbi Kundeykoyo, adilantey* Neesikwa, Nin kaŋ ga di gunde nda bine ra, Naŋ ay ma di ni banando i boŋ, Zama ni do no ay konda ay sabaabo.

¹²Og Herren, hærskarenes Gud, prøver med rettferdighet, han ser nyrer og hjerte; jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak frem for dig.

¹³ Wa baytu te Rabbi se, wa Rabbi sifa, Zama a na alfukaaru fundi faaba laala goy-teekoy kambe ra.

¹³Syng for Herren, lov Herren! For han har fridd den fattiges sjel ut av ugjerningsmenns hånd.

¹⁴ Laalante no zaaro kaŋ ra i n'ay hay. I ma si hano kaŋ hane ay nya n'ay hay din albarkandi.

¹⁴Forbannet være den dag jeg blev født! Den dag min mor fødte mig, være ikke velsignet!

¹⁵ Laalante no bora kaŋ kande ay baabo se baaru hanno k'a bine kaanandi gumo ka ne: «I na ize aru hay ni se,»

¹⁵Forbannet være den mann som kom til min far med det budskap: Du har fått en sønn, og som gledet ham storlig.

¹⁶ Naŋ bora din ma ciya sanda galley kaŋ yaŋ Rabbi zeeri, A mana jalla i gaa mo. A ma maa kuuwayaŋ susubay, Da wongu ceyaŋ mo wayna go zaari sance,

¹⁶Med den mann skal det gå som med de byer Herren omstyrtet uten skånsel, og han skal høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid,

¹⁷ Za kaŋ Rabbi man'ay wi za ay go gunde ra, Hal ay nyaŋo ma ciya ay se saaray, A gunda ma beeri waati kulu.

¹⁷fordi han ikke drepte mig i mors liv, så min mor blev min grav, og hennes liv fruktsommelig til evig tid.

¹⁸ Ifo se no ay fatta ka fun gunde ra hal ay ma di taabi nda bone, Ay m'ay jirbey ban haawi ra mo?

¹⁸Hvorfor kom jeg da ut av mors liv til å se møie og sorg og ende mine dager i skam?