¹ Yaa no Rabbi ci: Ma koy Yahuda bonkoono windo do ka sanno wo ci noodin:

¹Så sa Herren: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ord:

² Ma ne: Ya Yahuda bonkoono kaŋ goono ga goro Dawda karga boŋ, nin da ni bannyey da ni talkey kaŋ yaŋ ga furo windi meyey wo gaa, wa maa Rabbi sanno.

²Hør Herrens ord, du Judas konge som sitter på Davids trone, du selv og dine tjenere og ditt folk, I som går inn gjennem disse porter!

³ Yaa no Rabbi ci: Wa cimi ciiti te, wa adilitaray mo te. Araŋ ma boro kaŋ i kom faaba ka kaa toonyante kambe ra. Araŋ ma si toonye te yaw wala alatuumi wala wayboro kaŋ kurnye bu se. Araŋ ma si boro kaŋ sinda taali wi mo nango wo ra.

³Så sier Herren: Gjør rett og rettferdighet, fri den plyndrede ut av undertrykkerens hånd, og gjør ikke urett og vold mot den fremmede, den farløse og enken, og utøs ikke uskyldig blod på dette sted!

⁴ Zama hala day araŋ na woodin yaŋ te, bonkooney kaŋ yaŋ ga goro Dawda karga boŋ, ngey kaŋ yaŋ ga torkey da bariyey kaaru, i ga soobay ka furo windo wo meyey gaa, bonkoono da nga tamey da nga talkey kulu.

⁴For dersom I gjør efter dette ord, så skal konger som sitter på Davids trone, dra inn gjennem portene til dette hus på vogner og hester, kongen selv og hans tjenere og hans folk.

⁵ Amma d'araŋ wangu ka sanney din gana, ay ze d'ay boŋ, windo wo ga ciya kurmu. Yaadin no Rabbi ci.

⁵Men dersom I ikke hører på disse ord, da sverger jeg ved mig selv, sier Herren, at dette hus skal bli ødelagt.

⁶ Zama yaa no Rabbi na Yahuda bonkoono dumo ciine te d'a: Ni ya danga Jileyad no ay se. Ni ya danga Liban boŋo mo no. Kulu nda yaadin saaji fimbi no ay ga ni ciya, Danga galluyaŋ kaŋ sinda goroko cine.

⁶For så sier Herren om Judas konges hus: Et Gilead er du for mig, en Libanons topp; men sannelig, jeg vil gjøre dig til en ørken, til byer som ingen bor i.

⁷ Ay ga borey kaŋ yaŋ ga ni halaci suuban, Boro fo kulu nda nga wongu jinayey. I ma ni sedre* darzakoyey beeri k'i catu danji ra.

⁷Og jeg vil innvie ødeleggere mot dig, hver med sine våben, og de skal hugge ned dine herligste sedrer og kaste dem på ilden.

⁸ Ndunnya dumi boobo ga kaa ka bisa gallu woone gaa, I afo kulu ga ne nga gorokasino se: «Ifo se no Rabbi na woone te gallu bambata wo se?»

⁸Og mange hedninger skal gå forbi denne by og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort så med denne store by?

⁹ I ga tu mo ka ne: «To, zama i na Rabbi ngey Irikoyo sappa tunandi se no. I sududu de-koy fooyaŋ se ka may i se mo.»

⁹Og de skal svare: Fordi de forlot Herrens, sin Guds pakt og tilbad andre guder og dyrket dem.

¹⁰ Wa si hẽ buuko se, wa si bu baray te a se mo. Amma wa hẽeni korno te bora kaŋ koy din se, Zama a se ye ka kaa koyne. A si ye ka di laabo kaŋ ra i n'a hay din koyne.

¹⁰Gråt ikke over en død og klag ikke over ham! Gråt over ham som har draget bort! For han skal ikke mere komme tilbake og se sitt fødeland.

¹¹ Zama yaa no Rabbi ci Yahuda bonkoono Sallum Yosiya izo boŋ, kaŋ na koytaray ŋwa nga baabo Yosiya nango ra, Sallum din kaŋ jin ka fun nango wo ra. A ne: A si ye ka kaa hal abada.

¹¹For så sier Herren om Judas konge Sallum*, Josias' sønn, som blev konge efter sin far Josias, og som drog bort fra dette sted: Han skal ikke mere komme tilbake hit; / {* d.e. Joakas. 2KG 23, 30-34. 2KR 36, 1-4. ESK 19, 3. 4.}

¹² Amma nango kaŋ i kond'a tamtaray din, noodin no a ga bu. A si ye ka di laabu woone koyne.

¹²men på det sted som de har ført ham til i fangenskap*, der skal han dø, og dette land skal han ikke se mere. / {* d.e. Egypten.}

¹³ Kaari bora kaŋ na nga windo cina adilitaray-jaŋay boŋ! Da nga fu-izey mo cimi-ciiti-jaŋay boŋ! Kaŋ na nga gorokasin goyandi, a man'a bana, A man'a no nga alhakko mo!

¹³Ve ham som bygger sitt hus med urettferdighet og sine saler med urett, som lar sin næste træle for intet og ikke gir ham hans lønn,

¹⁴ Bora ga ne: «Ay ga windi bambata cina ay boŋ se, Da jidan bisa kaŋ fu-izey ga hay. Ay m'a finetarey kaa, ay m'a daabu nda sedre bundu, K'a tuusu nda pantir ciray.»

¹⁴som sier: Jeg vil bygge mig et rummelig hus og luftige saler, og som hugger ut vinduer på det og paneler det med sedertre og maler det med rødt.

¹⁵ Nin wo, ni ga mayray te zama se ni goono g'a gaaziga nda sedre bundu no, wala? Ni baaba, manti a ŋwa, a haŋ, A na cimi ciiti nda adilitaray te? A na nga ndunnya gora te baani samay waato din.

¹⁵Er du konge fordi du kappes* i å bygge av sedertre? Din far - mon han ikke åt og drakk og gjorde rett og rettferdighet? Da gikk det ham vel. / {* med andre konger. FRK 3, 13; 5, 18. 2KG 22, 2.}

¹⁶ A ciiti borey kaŋ go laami ra da alfukaarey se, I goono ga baani goray te mo waato din. Manti woodin ga cabe kaŋ a g'ay bay? Yaadin no Rabbi ci.

¹⁶Han hjalp den elendige og fattige til hans rett; da gikk det vel. Er ikke dette å kjenne mig? sier Herren.

¹⁷ Amma nin wo, ni moy da ni bina si hay kulu gaa kala ni zamba riiba, Ni ma wo kaŋ sinda taali wi, ni ma toonye te, Ni ma komyaŋ mo te.

¹⁷Men dine øine og ditt hjerte er ikke rettet på annet enn på vinning og på å utøse den uskyldiges blod og på å bruke vold og undertrykkelse.

¹⁸ Yaa no Rabbi ci Yahuda bonkoono Yehoyacim Yosiya izo boŋ: Borey si bu hẽeni te a sabbay se ka ne: «Kaari, ya ay nya-izo!» Wala: «Kaari, ay waymo!» I si bu hẽeni te a sabbay se mo ka ne: «Kaari, ya jine bora!» wala «Kaari, a darza!»

¹⁸Derfor sier Herren så om Judas konge Jojakim, Josias' sønn: De skal ikke holde sørgehøitid over ham og rope: Ve, min bror! Ve, søster! De skal ikke holde sørgehøitid over ham og rope: Ve, herre! Ve, hans herlighet!

¹⁹ I g'a fiji farkay fijiyaŋ, kaŋ ga ti i m'a kurru ka furu Urusalima kwaara banda.

¹⁹Som de begraver et asen, skal han begraves; de skal slepe ham bort og slenge ham vekk langt fra Jerusalems porter.

²⁰ Ma koy ka kaaru Liban boŋ, ka soobay ka kuuwa, Ma ni jinda sambu gumo mo Basan ra, Ma kaaru Abarim boŋ mo ka kuuwa, Zama i na ni baakoy kulu tutubu.

²⁰Stig op* på Libanon og skrik, og la din røst lyde i Basan og skrik fra Abarim**! For alle dine elskere er knust. / {* Judas folk.} / {** 5MO 32, 49.}

²¹ Ni bonkaana ra ay salaŋ ni se, amma ni ne: «Ay si hangan ni se!» Ni daa nooya za ni zankatara gaa, Ni ma wangu k'ay sanno gana.

²¹Jeg talte til dig i din trygghet; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette var din ferd fra din ungdom av at du ikke hørte på min røst.

²² Haw faaru ga ni kurukoy kulu kuru, Ni baakoy mo ga koy tamtaray ra. Waato din gaa daahir haawi nda kayna ga ni di ni laalayaŋo kulu sabbay se.

²²Alle dine førere skal vinden bortføre, og dine elskere må gå i fangenskap; ja, da skal du vanæres og bli til skamme for all din ondskaps skyld.

²³ Ya nin kaŋ ga goro Liban ra, Kaŋ ga ni fito te sedrey ra, Man gaa ni durayyaŋo kaŋ ni ga te misa, Waati kaŋ zaŋay ga ni di, Sanda wayboro kaŋ ga hay-zaŋay wane cine!

²³Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor du vil stønne når smerter kommer over dig, veer som den fødende kvinnes!

²⁴ Yaa no Rabbi ci: Ay ze d'ay fundo, baa day i ma ne Yahuda bonkoono Koniya, Yehoyacim izo ya korbay no ay kambe ŋwaaro gaa, kulu nda yaadin kala ya ni dagu ka kaa noodin.

²⁴Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du Konja*, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høire hånd, så vilde jeg rive dig derfra. / {* Konja eller Jekonja (JER 24, 1) d.s.s. Jojakin, 2KG 24, 6. 2KR 36, 9.}

²⁵ Ay ga ni daŋ borey kaŋ yaŋ goono ga ni fundo ceeci kambe ra, da borey kaŋ yaŋ ni ga humburu kambe ra mo, kaŋ ga ti Babila bonkoono Nebukadnezzar kambe ra, da Kaldancey kambe ra mo.

²⁵Og jeg vil gi dig i deres hånd som står dig efter livet, og i deres hånd som du gruer for, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i kaldeernes hånd.

²⁶ Nin da ni nyaŋo kaŋ na ni hay, ay g'araŋ jindaw araŋ ma koy laabu fo ra, naŋ kaŋ i mana ni hay, noodin mo no araŋ ga bu.

²⁶Og jeg vil kaste dig og din mor som fødte dig, bort til et annet land, hvor I ikke blev født, og der skal I dø.

²⁷ Amma laabo wo kaŋ i biney ga yalla-yalla nd'a ngey ma ye ka kaa a ra, i si ye ka kaa a ra koyne.

²⁷Men det land de stunder efter å komme tilbake til, til det skal de ikke komme tilbake.

²⁸ Koniya wo kusu bago kaŋ i ga dond'a no? Nga wo kusu no kaŋ boro kulu si ba r'a, wala? Ifo se no i n'a jindaw, nga nda nga banda. I n'i catu laabu kaŋ i si bay ra?

²⁸Er han da en foraktet, knust lerkrukke, denne mann Konja, eller et kar som ingen bryr sig om? Hvorfor er de bortkastet, han og hans ætt, og slengt bort til det land de ikke kjente?

²⁹ Ya laabo, ya laabo, ya laabo, ma maa Rabbi sanno.

²⁹Land! land! land! Hør Herrens ord!

³⁰ Yaa no Rabbi ci: Ma hantum ka ne boro wo sinda banda, Boro wo si te albarka nga zamana ra, Zama a banda ra sinda baa afo kaŋ ga du ka goro Dawda karga boŋ, Ka mayray te Yahuda boŋ koyne hal abada.

³⁰Så sier Herren: Skriv denne mann op som barnløs, som en mann som ingen lykke har i sine levedager! For ingen av hans ætt skal mere få lykke til å sitte på Davids trone og herske over Juda.