1 Yahuda bonkoono Yehoyacim Yosiya izo jirbey ra, sanni fun Rabbi do ka kaa Irimiya do ka ne:
1Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren i Judas konge Jojakims, Josias' sønns dager:
2 Ma koy Rekab borey do ka salaŋ i se. Ma kand'ey mo Rabbi windo ra, fu-ize fo ra, k'i no duvan* i ma haŋ.
2Gå til rekabittenes slekt og tal til dem og før dem inn i Herrens hus, i et av kammerne, og gi dem vin å drikke!
3 Ay binde na Yaazaniya Irimiya izo, Habazaniya ize nd'a nya-izey kulu, d'a izey kulu, da Rekab borey kunda kulu sambu ka kand'ey ay banda.
3Og jeg tok Ja'asanja, sønn av Jirmeja, sønn av Habasinja, og hans brødre og alle hans sønner og hele rekabittenes slekt,
4 Ay kand'ey Rabbi windo ra k'i daŋ Hanan izey fu-izo ra. Hanan din baaba ga ti Irikoy bora Igdaliya. Fu-izo din ga maan windikoyey fu-izo, kaŋ go Maaseya Sallum ize kaŋ ga windi me batu fu-izo boŋ.
4og jeg førte dem inn i Herrens hus, i det kammer som tilhørte sønnene til den Guds mann Hanan, Jigdaljas sønn, og som lå ved siden av høvdingenes kammer, ovenover dørvokteren Ma'asejas, Sallums sønns kammer.
5 Kal ay na taasayaŋ nda gaasiyayaŋ toonandi nda duvan ka daŋ Rekab borey kunda jine. Ay ne i se: «Wa haŋ duvan.»
5Og jeg satte frem for rekabittenes slekt skåler fulle av vin, og begere, og jeg sa til dem: Drikk vin!
6 Amma i ne: «Iri si duvan haŋ bo! Zama iri kaayo Yonadab Rekab izo no k'iri lordi ka ne: ‹Araŋ ma si duvan haŋ, d'araŋ no wala araŋ izey hal abada.
6Men de sa: Vi vil ikke drikke vin; for vår far Jonadab, Rekabs sønn, har gitt oss det bud: I skal aldri drikke vin, hverken I eller eders barn,
7 Araŋ ma si windi cina, araŋ ma si dum'izeyaŋ duma, araŋ ma si reyzin* kaliyaŋ tilam, araŋ ma si goro nd'ey mo. Amma araŋ fundey jirbi kulu kuuru-fu ra no araŋ ga goro, zama araŋ ma te aloomar kuuku laabo kaŋ araŋ zumbu din ra.›
7og I skal ikke bygge hus og ikke så korn og ikke plante vingård eller eie noget sådant; men i telt skal I bo alle eders dager, så I kan leve lenge i det land I bor i som fremmede.
8 Iri mo, iri goono g'iri kaayo Yonadab Rekab izo sanno gana, hay kulu kaŋ a n'iri lordi nd'a ra. Iri si duvan haŋ iri jirbey kulu ra, iri nd'iri wandey, d'iri ize arey d'ize wayey mo.
8Og vi adlød vår far Jonadab, Rekabs sønn, i alt han bød oss - at vi aldri skulde drikke vin, hverken vi eller våre hustruer eller våre sønner eller våre døtre,
9 Iri si windiyaŋ cina kaŋ ra iri ga goro, iri sinda reyzin kali, wala fari, wala dum'ize mo.
9og ikke bygge oss hus å bo i og ikke ha vingård eller aker og ikke så korn.
10 Amma iri goro kuuru-fu yaŋ ra, iri n'a sanno gana, iri goy mo mate kulu kaŋ iri kaayo Yonadab n'iri lordi nd'a din boŋ.
10Og vi bodde i telt og var lydige og gjorde alt som vår far Jonadab hadde pålagt oss.
11 Amma waato kaŋ Babila bonkoono Nebukadnezzar kaa laabo ra, iri ne: To, kaa, iri ma koy Urusalima ka mooru Kaldancey wongu marga da Suriyancey wongu marga. A se no iri goono ga goro Urusalima ra.»
11Men da Babels konge Nebukadnesar drog op mot landet, da sa vi: Kom og la oss dra inn i Jerusalem, så vi kan slippe unda kaldeernes og syrernes hærer! Og så tok vi bolig i Jerusalem.
12 Kala Rabbi sanno kaa Irimiya do ka ne:
12Da kom Herrens ord til Jeremias, og det lød så:
13 Yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: Ma koy ka ne Yahuda borey da Urusalima ra gorokoy se: Araŋ si ba araŋ ma dondonandiyaŋ ta ka laakal ye ay sanno gaa no? Yaadin no Rabbi ci.
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Vil I ikke ta imot tukt og lyde mine ord? sier Herren.
14 Yonadab Rekab izo sanno, kaŋ a na nga izey lordi nd'a ka ne i ma si duvan haŋ, i n'a toonandi. Hala hunkuna mo i siino g'a haŋ, zama i goono ga ngey kaayo sanno gana. Amma ay wo salaŋ araŋ se, ay soobay ka ci ka yaara, amma araŋ mana hangan ay se.
14Jonadabs, Rekabs sønns bud er blitt holdt, de som han gav sine barn, at de ikke skulde drikke vin, og like til denne dag har de ikke drukket vin, men lydt sin fars bud. Og jeg har talt til eder tidlig og sent, men I har ikke adlydt mig.
15 Ay n'ay tam annabey kulu donton araŋ gaa. Ay ga soobay k'i donton ka ne araŋ se: Wa ye ka kaa sohõ, boro fo kulu ma fay da nga fondo laala, w'araŋ muraadey barmay mo. Araŋ ma si de-koy fooyaŋ gana zama araŋ ma may i se. Yaadin gaa araŋ ga goro laabo ra kaŋ ay n'araŋ d'araŋ kaayey no. Amma araŋ mana hanga jeeri ay se, araŋ mana laakal ye ay gaa mo.
15Og jeg sendte til eder alle mine tjenere, profetene, tidlig og sent, og sa: Vend om, hver fra sin onde vei, og bedre eders gjerninger og følg ikke andre guder for å tjene dem! Så skal I få bo i det land jeg har gitt eder og eders fedre. Men I vendte ikke eders øre til og adlød mig ikke.
16 Daahir Yonadab Rekab izo izey na ngey kaayo lordo kaŋ a n'i lordi nd'a din gana, amma dumi woone wo mana hangan ay se.
16Ja, Jonadabs, Rekabs sønns barn har holdt de bud som deres far gav dem; men dette folk har ikke adlydt mig.
17 Woodin sabbay se, yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: A go, masiiba kulu kaŋ ay ci Yahuda nda Urusalima gorokoy kulu boŋ, ay g'a candi ka kande i gaa. Zama ay salaŋ i se, amma i mana maa ay se. Ay n'i ce, amma i mana tu.
17Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykke jeg har truet dem med, fordi de ikke vilde høre når jeg talte til dem, og ikke svarte når jeg kalte på dem.
18 Irimiya mo ne Rekab kunda se: Yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: Za kaŋ araŋ n'araŋ kaayo Yonadab lordo gana, araŋ n'a hin sanney kulu haggoy mo, araŋ goy mo haŋ kaŋ a n'araŋ lordi nd'a kulu boŋ,
18Men til rekabittenes slekt sa Jeremias: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi I har lydt eders far Jonadabs ord og holdt alle hans bud og i alt gjort som han bød eder,
19 woodin sabbay se, yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: Yonadab Rekab izo si jaŋ boro kaŋ ga kay ay jine hal abada.
19derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Det skal aldri fattes en mann av Jonadabs, Rekabs sønns ætt som skal stå for mitt åsyn.