1 Gaa no wonkoyey kulu, sanda Yohanan Kareya izo, da Yezaniya Hosaya izo, da jama kulu, ibeeri gaa, ikayna gaa, i maan
1Da kom alle hærførerne, både Johanan, Kareahs sønn, og Jesanja, Hosajas sønn, og alt folket, både små og store,
2 ka ne annabi Irimiya se: «Iri goono ga ni ŋwaaray, ma yadda mo iri ŋwaarayyaŋo se. Ma adduwa te iri se Rabbi ni Irikoyo gaa, boro jara kaŋ cindi kulu sabbay se, zama iri ya jama kayna no kaŋ cindi iboobo ra, sanda mate kaŋ ni moy goono ga di.
2og de sa til profeten Jeremias: La oss bære frem vår ydmyke bønn for dig og bed for oss til Herren din Gud for hele denne rest av folket - for bare nogen få er vi igjen av de mange, således som du selv ser oss her -
3 Rabbi ni Irikoyo ma cabe iri se fondo kaŋ ga hima iri ma gana, da goy kaŋ ga hima iri ma te.»
3at Herren din Gud vil la oss få vite hvilken vei vi skal gå, og hvad vi skal gjøre.
4 Kala annabi Irimiya ne i se: «Ay maa. Wa guna mo, ay ga Rabbi araŋ Irikoyo ŋwaaray araŋ sanno boŋ. A ga ciya mo, hay kulu kaŋ Rabbi ga tu d'a araŋ se, ay mo ga woodin cabe araŋ se. Ay si hay kulu tugu araŋ se.»
4Profeten Jeremias sa til dem: Jeg skal gjøre det; jeg vil bede til Herren eders Gud efter eders ord, og hvert et ord Herren svarer eder, skal jeg forkynne eder; jeg skal ikke holde et eneste ord skjult for eder.
5 Kal i tu Irimiya se ka ne: «Rabbi ma ciya seeda naanaykoy kaŋ gonda cimi iri game ra, d'iri mana hay kulu te a ma saba nda sanni kulu kaŋ Rabbi ni Irikoyo ga ni donton d'a iri do.
5Da sa de til Jeremias: Herren være et sant og trofast vidne imot oss, dersom vi ikke gjør efter hvert ord som Herren din Gud sender dig til oss med!
6 Da ihanno no, da ilaalo no, iri ga maa Rabbi iri Irikoyo sanno se, nga kaŋ iri na ni donton a gaa, zama iri ma goro baani, d'iri na Rabbi iri Irikoyo sanno gana.»
6Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herrens, vår Guds røst, som vi sender dig til, forat det må gå oss vel, når vi lyder Herrens, vår Guds røst.
7 A ciya mo, sanno din jirbi way banda Rabbi sanno kaa Irimiya do.
7Ti dager efter kom Herrens ord til Jeremias.
8 Nga mo na Yohanan Kareya izo da wonkoyey kulu kaŋ yaŋ go a banda, da jama kulu ce, ibeeri gaa, ikayna gaa.
8Og han kalte til sig Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, og alt folket, både små og store,
9 A ne i se: «Yaa no Rabbi, Israyla Irikoyo ci, nga kaŋ araŋ n'ay donton a gaa zama ya kond'a se araŋ ŋwaarayyaŋo:
9og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som I sendte mig til for å bære frem eders ydmyke bønn for hans åsyn:
10 D'araŋ ga goro laabu woone ra, ay mo, kal ay m'araŋ cina, ay si araŋ zeeri. Ay g'araŋ tilam, ay si araŋ dagu mo, zama ay ga bare ka fay da masiiba kaŋ ay te araŋ se.
10Dersom I blir i dette land, så vil jeg bygge eder op og ikke bryte eder ned, plante eder og ikke rykke eder op; for jeg angrer det onde jeg har gjort eder.
11 Wa si humburu Babila bonkoono, baa kaŋ sohõ araŋ goono ga humbur'a. Wa si humbur'a, yaa no Rabbi ci. Zama ay wo, ay go araŋ banda zama ay m'araŋ faaba sabbay se, ay m'araŋ kaa a kambe ra mo.
11Frykt ikke for Babels konge, som I nu frykter for, frykt ikke for ham, sier Herren; for jeg er med eder og vil frelse eder og fri eder av hans hånd.
12 Ay ga bakaraw cabe araŋ se hal nga mo ma bakar araŋ se, a m'araŋ yeti araŋ laabo ra.
12Og jeg vil la eder finne barmhjertighet, og han skal forbarme sig over eder og la eder vende tilbake til eders land.
13 Amma d'araŋ ne araŋ si goro laabo wo ra, d'araŋ wangu ka maa Rabbi araŋ Irikoyo sanno
13Men dersom I sier: Vi vil ikke bli i dette land, og I ikke lyder Herrens, eders Guds røst,
14 ka ne: ‹Abada! Iri wo, Misira laabu day no iri ga koy, naŋ kaŋ iri si di wongu, iri si maa hilli kaatiyaŋ jinde, iri si maa haray, noodin mo no iri ga goro.›
14men sier: Nei, vi vil gå til Egyptens land, så vi kan slippe å se krig og høre basunens lyd og hungre efter brød, og der vil vi bli,
15 Sohõ binde, ya araŋ Yahuda jara kaŋ cindi, wa maa Rabbi sanno. Yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: D'araŋ na moyduma sinji ka ne kal araŋ ma koy Misira, d'araŋ koy mo ka goro noodin,
15så hør nu derfor Herrens ord, I som er blitt igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom I setter eder fore å dra til Egypten, og I drar dit for å bo der,
16 kal a ma ciya takuba kaŋ araŋ goono ga humburu din m'araŋ to noodin, Misira laabo ra. Hara kaŋ araŋ ga humburu mo g'araŋ to, a ga naagu araŋ gaa noodin Misira laabo ra. Noodin mo no araŋ ga bu.
16da skal sverdet I frykter for, nå eder der i Egyptens land, og hungeren som I er redde for, skal følge eder i hælene der i Egypten, og der skal I dø.
17 A ga ciya mo, alborey kulu kaŋ yaŋ ga ngey moydumey sinji Misira koyyaŋ se, ngey ma koy ka goro noodin, i ga bu noodin da takuba, da haray, da balaaw mo. I ra mo boro kulu si cindi, boro kulu si du ka masiiba kaŋ ay ga candi ka kande i boŋ din yana.
17Og alle de menn som har satt sig fore å dra til Egypten for å bo der, de skal dø ved sverd, hunger og pest, og ingen av dem skal bli igjen og slippe fra den ulykke som jeg lar komme over dem.
18 Zama sanda mate kaŋ cine ay n'ay dukuro d'ay futa gusam Urusalima gorokoy boŋ, yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci, yaadin cine no ay g'ay futa gusam araŋ mo boŋ, d'araŋ ga koy ka furo Misira ra. Araŋ ga ciya laaliyaŋ hari, da dambara hari, da wowi hari, da taali dakeyaŋ hari. Araŋ si ye ka di nango wo mo koyne.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme blev utøst over Jerusalems innbyggere, således skal min harme bli utøst over eder når I kommer til Egypten, og I skal bli til en ed og til en forferdelse og en forbannelse og til spott, og I skal ikke mere se dette sted.
19 Ya araŋ Yahuda jara kayna kaŋ cindi, Rabbi jin ka sanno ci araŋ boŋ ka ne: Wa si koy Misira ra! Araŋ ma bay kaŋ daahir ay na woodin seeda araŋ se hunkuna.
19Herren har talt til eder, I som er blitt igjen av Juda: Dra ikke til Egypten! I skal vite at jeg har advart eder idag.
20 Araŋ n'araŋ boŋ halli no, zama araŋ no k'ay donton Rabbi araŋ Irikoyo do ka ne: ‹Ma adduwa te iri se Rabbi iri Irikoyo gaa. Hay kulu kaŋ Rabbi iri Irikoyo ga ci, ni m'a bangandi yaadin cine iri se, iri mo g'a goyo te.›
20For I farer vill og forspiller eders liv; I har jo selv sendt mig til Herren eders Gud og sagt: Bed for oss til Herren vår Gud og forkynn oss alt det Herren vår Gud sier, og vi vil gjøre det.
21 Hunkuna binde a go, ay ci araŋ se, amma araŋ mana maa Rabbi araŋ Irikoyo sanno se, hay kulu ra kaŋ a n'ay donton d'a araŋ do.
21Og jeg har forkynt eder det idag; men I har ikke hørt på Herrens, eders Guds røst, og på alt det som han sendte mig til eder med.
22 Sohõ binde, araŋ ma bay kaŋ daahir takuba nda haray da balaaw no g'araŋ wi, nango kaŋ araŋ goono ga miila araŋ ma koy ka goro a ra din.»
22Så skal I nu vite at I skal dø ved sverd, hunger og pest på det sted som I stunder efter å komme til for å bo der.