¹ Sanno neeya kaŋ kaa Irimiya do Yahudancey kulu boŋ kaŋ goono ga goro Misira laabo ra, Migdol, da Tafanes, da Nof, da Patros laabo ra gorokoy mo. A ne i se:

¹Dette er det ord som kom til Jeremias om alle de jøder som bodde i Egyptens land, dem som bodde i Migdol og i Tahpanhes og i Memfis og i landet Patros:

² Yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: Araŋ di masiiba kulu kaŋ ay candi ka kande Urusalima da Yahuda galley kulu boŋ. A go mo, sohõ i ciya kurmuyaŋ. Boro siino ga goro i ra,

²Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: I har sett all den ulykke jeg har latt komme over Jerusalem og over alle Judas byer, og se, nu er de en ørken, og det er ingen som bor i dem,

³ i laala kaŋ i te din sabbay se, zama ngey ma yanje ceeci ay gaa se. Zama i soobay ka dugu ton, i may mo de-koy fooyaŋ se, kaŋ yaŋ i si bay -- za ngey, wala araŋ, wala baa araŋ kaayey mo.

³for det onde som de gjorde, så de vakte min harme, da de gikk avsted og brente røkelse og dyrket andre guder, som de ikke kjente, hverken de eller I eller eders fedre.

⁴ Kulu nda yaadin, ay n'ay tam annabey kulu donton araŋ gaa. Ay ga soobay k'i donton araŋ gaa. Ay go ga ne araŋ se: Wa si fanta goy wo te, kaŋ ay bina ga konn'a.

⁴Og jeg sendte alle mine tjenere, profetene, til eder tidlig og sent og sa: Gjør ikke denne vederstyggelige ting som jeg hater!

⁵ Amma i mana saal, i mana hanga jeeri mo, kaŋ ga naŋ i ma bare ka fay da ngey goy laaley, i ma fay da dugu tonyaŋ de-koy fooyaŋ se mo.

⁵Men de hørte ikke og la ikke øret til, så de vendte om fra sin ondskap og holdt op med å brenne røkelse for andre guder.

⁶ Woodin sabbay se no ay futa d'ay futay korna kaa ka kaŋ i boŋ ka Yahuda galley da Urusalima kwaara fondey diyandi, kal i kaŋ ka ciya kurmuyaŋ hala ka kaa hunkuna.

⁶Da blev min harme og vrede utøst, og den brente i Judas byer og på Jerusalems gater, og de blev til en ørken, til en ødemark, som det sees på denne dag.

⁷ Sohõ binde, yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: Ifo se no araŋ ga laala bambata woone te, araŋ goono g'araŋ boŋ fundey hasara, hala nda mate kaŋ araŋ g'araŋ boŋ tuusu ka kaa Yahuda gaa, alboro nda wayboro, zanka nda naanandi. Araŋ jare kaŋ cindi si ye ka cindi koyne.

⁷Og nu sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Hvorfor gjør I så stor en ondskap mot eder selv, så mann og kvinne, barn og diebarn utryddes for eder av Judas midte, så det ikke levnes eder nogen rest,

⁸ Zama araŋ na yanje ceeci ay gaa d'araŋ kambe goyey, araŋ go ga dugu ton de-koy fooyaŋ se Misira laabo ra hal ay m'araŋ kosu ka kaa noodin, naŋ kaŋ araŋ koy zama araŋ ma goro. Araŋ ga ciya laaliyaŋ hari, da taali dakeyaŋ hari ndunnya dumey kulu ra.

⁸og vekker min harme ved eders henders gjerninger, ved å brenne røkelse for andre guder i Egyptens land, dit I har draget for å bo der - så de* skal bli utryddet for eder, og I bli til en forbannelse og til spott blandt alle jordens folkeslag? / {* mann og kvinne o.s.v.; JER 44, 7.}

⁹ Mate no, araŋ dinya araŋ kaayey laalayaŋey, da Yahuda bonkooney laalayaŋey, d'i wandey laalayaŋey, d'araŋ bumbey laalayaŋey, d'araŋ wandey laalayaŋey kaŋ i te Yahuda laabo ra, da Urusalima kwaara fondey ra?

⁹Har I glemt eders fedres onde gjerninger og Judas kongers onde gjerninger og dets kvinners onde gjerninger og eders egne onde gjerninger og eders kvinners onde gjerninger, det de gjorde i Juda land og på Jerusalems gater?

¹⁰ Wiiza, i mana ngey boŋ kaynandi hala hõ, i mana humburu, i man'ay asariya wala ay hin sanney gana mo, wo kaŋ ay daŋ araŋ d'araŋ kaayey jine.

¹⁰Til denne dag er de ikke blitt ydmyket, og de frykter ikke og lever ikke efter min lov og mine bud, som jeg har forelagt eder og eders fedre.

¹¹ Woodin se no, yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: A go, ay g'ay moyduma sinji araŋ gaa da masiiba miila, ay ga Yahuda kulu halaci mo.

¹¹Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg vender mitt åsyn imot eder til det onde, og jeg vil utrydde hele Juda.

¹² Ay ga Yahuda jara kaŋ cindi din sambu, nga kaŋ na ngey moyduma sinji ngey ma koy ka goro Misira laabo ra, i kulu ga halaci mo. I kulu ga kaŋ Misira laabo ra: takuba nda haray no g'i ban. I ma bu, za ibeerey ka koy i kayney gaa, haray da takuba no g'i wi. I ma ciya laaliyaŋ hari, da humburandiyaŋ hari, da wowi hari, da taali dakeyaŋ hari.

¹²Og jeg vil ta dem som er blitt igjen av Juda, dem som satte sig fore å dra til Egyptens land for å bo der, og de skal alle omkomme, i Egyptens land skal de falle; ved sverd og ved hunger skal de omkomme; både små og store skal dø ved sverd og ved hunger, og de skal bli til en ed, til en forferdelse og en forbannelse og til spott.

¹³ Zama sanda mate kaŋ cine ay na Urusalima ciiti da takuba nda haray da balaaw, yaadin cine no ay ga te borey kaŋ goono ga goro Misira laabo ra se.

¹³Og jeg vil hjemsøke dem som bor i Egyptens land, likesom jeg hjemsøkte Jerusalem, med sverd, med hunger og med pest.

¹⁴ Hala Yahuda jara ra baa boro folloŋ si cindi, sanda borey kaŋ yaŋ koy Misira laabo ra ka goro noodin nooya. Boro kaŋ ga yana si no, sanku fa a ma du ka ye Yahuda laabo ra, nango kaŋ i goono ga beeje ngey ma du ka ye. Zama boro kulu si no kaŋ ga ye bo, kala day boro fooyaŋ kaŋ ga du ka yana.

¹⁴Og av dem som er blitt tilbake av Juda, av dem som er kommet for å bo der i Egyptens land, skal ingen slippe unda og bli igjen, så han kommer tilbake til Juda land, som de stunder efter å komme tilbake til for å bo der; for ingen skal komme tilbake igjen uten nogen få undslopne.

¹⁵ Waato din gaa alborey kulu kaŋ du ka bay kaŋ ngey wandey goono ga dugu ton de-koy fooyaŋ se, da wayborey kulu kaŋ goono ga kay noodin, jama bambata no, sanda borey kulu kaŋ goono ga goro Misira laabo Patros ra, i tu Irimiya se ka ne:

¹⁵Da svarte de Jeremias alle de menn som visste at deres kvinner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som stod der i en stor flokk, og alt folket som bodde i Egyptens land, i Patros, og de sa:

¹⁶ «Sanni woone kaŋ ni ci iri se Rabbi maa ra, iri si ni saal.

¹⁶Vi vil ikke høre på dig i det du har talt til oss i Herrens navn,

¹⁷ Amma sikka si iri wo, kal iri ma sanney kulu kaŋ fun iri me ra toonandi, _kaŋ iri ne|_ iri ga dugu ton _hando se, kaŋ se i ga ne|_ wayboro bonkoono kaŋ go beene, iri ma haŋyaŋ sargayey soogu a se, sanda mate kaŋ cine iri jin ka te, iri nd'iri kaayey d'iri bonkooney, d'iri mayraykoyey, Yahuda galley da Urusalima kwaara fondey ra. Zama alwaati woodin ra iri gonda ŋwaari kunji, iri gonda baani, iri mana di masiiba kulu mo.

¹⁷men vi vil gjøre alt det som vi har lovt med vår munn; vi vil brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, likesom vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre høvdinger, i Judas byer og på Jerusalems gater. Da blev vi mettet med brød, og det gikk oss vel, og ingen ulykke rammet oss.

¹⁸ Amma za hano kaŋ hane iri fay da dugu tonyaŋ wayboro bonkoono kaŋ go beene din se, iri ma haŋyaŋ sargay soogu a se mo, sohõ kay, iri jaŋ hay kulu, takuba nda haray n'iri halaci mo.»

¹⁸Men fra den tid vi holdt op med å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og ved sverd og hunger er vi omkommet.

¹⁹ Wayborey mo ne: «Waati kaŋ iri na dugu ton beene wayboro bonkoono se, iri na haŋyaŋ sargayyaŋ mo soogu a se, E! manti iri kurnyey yaddayaŋ boŋ no iri na maasa ton a se a himando ra, hal iri na haŋyaŋ sargayey mo soogu a se?»

¹⁹Og når vi brente røkelse for himmelens dronning og utøste drikkoffer for henne, mon det da var uten våre menns vitende og vilje at vi laget kaker for henne og dyrket henne og utøste drikkoffer for henne?

²⁰ Kala Irimiya salaŋ marga borey kulu se, alborey da wayborey, sanda borey kulu kaŋ na tuyaŋ woodin dumi te a se, ka ne:

²⁰Da sa Jeremias til alt folket, til mennene og til kvinnene og til alt folket som hadde svart ham:

²¹ «Dugey kaŋ araŋ doona ga ton Yahuda galley ra, da Urusalima kwaara fondey ra, araŋ d'araŋ kaayey, d'araŋ bonkooney, d'araŋ mayraykoyey, da laabo jama mo, manti Rabbi fongu i gaa? Haya mana furo a se bine ra bo?

²¹Det at I har brent røkelse i Judas byer og på Jerusalems gater, I og eders fedre, eders konger og eders høvdinger og landets folk, mon Herren ikke har kommet det i hu og tenkt på det?

²² Hal a to naŋ kaŋ Rabbi si hin ka tonton ka suuru koyne, araŋ goyey laalayaŋo da fanta goyey kaŋ araŋ te din sabbay se. Woodin se no araŋ laabo ciya kurmu, da dambara hari, da laaliyaŋ hari. A sinda goroko mo mate kaŋ a go hunkuna.

²²Og Herren kunde ikke mere tåle det for eders onde gjerningers skyld, for de vederstyggeligheters skyld som I gjorde, og så blev eders land til en ørken og en ødemark og til en forbannelse, så ingen bor der, som det sees på denne dag.

²³ Masiiba woone du araŋ, sanda mate kaŋ a go hunkuna, zama araŋ na dugu ton, araŋ na zunubi te Rabbi se, araŋ mana Rabbi sanno gana, araŋ mana a asariya wala a hin sanney wala a seedey mo gana.»

²³Fordi I brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke levde efter hans lov og bud og vidnesbyrd, derfor rammet denne ulykke eder, som det sees på denne dag.

²⁴ Irimiya ye ka ne jama da wayborey kulu se: Wa maa Rabbi sanno, ya araŋ Yahuda kulu kaŋ yaŋ go Misira laabo ra:

²⁴Og Jeremias sa til alt folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle I av Juda som er i Egyptens land!

²⁵ Yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: Araŋ d'araŋ wayborey, araŋ salaŋ d'araŋ meyey, araŋ toonandi mo d'araŋ kambey, araŋ goono ga ne: «Daahir, iri ga sartey kaŋ iri sambu yaŋ din toonandi, iri ma dugu ton beene wayboro bonkoono se, iri ma haŋyaŋ sargayey soogu a se.» Daahir araŋ go g'araŋ sartey tabbatandi, daahir araŋ go g'i toonandi mo!

²⁵Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: I og eders kvinner, I talte med eders munn og fullbyrdet det med eders hender, og I sa: Vi vil holde de løfter som vi har gjort: å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne. Hold bare eders løfter og opfyll dem!

²⁶ To, ya araŋ Yahuda kulu kaŋ goono ga goro Misira laabo ra, araŋ ma maa Rabbi sanno: Guna, ay ze d'ay maa darzakoyo, yaa no Rabbi ci, Yahuda boro kulu me si ye k'ay maa ce koyne Misira laabo kulu ra ka ne: «Ay ze da Rabbi Irikoy fundikoono.»

²⁶Hør derfor Herrens ord, alle I av Juda som bor i Egyptens land: Se, jeg har svoret ved mitt store navn, sier Herren: Sannelig, mitt navn skal ikke mere nevnes i nogen jødisk manns munn i hele Egyptens land, så han sier: Så sant Herren, Israels Gud, lever!

²⁷ A go, ay g'i batu nda masiiba miila, kaŋ manti gomni wane bo. Yahuda alborey kulu kaŋ yaŋ go Misira laabo ra, takuba nda haray no g'i ban, kal i banyaŋo ma to.

²⁷Se, jeg våker over dem til det onde og ikke til det gode, og hver mann av Juda som er i Egyptens land, skal omkomme ved sverd og ved hunger, inntil de er tilintetgjort.

²⁸ Boro kaŋ ga du ka takuba yana ka fatta Misira laabo ra ka ye Yahuda laabo ra mo, manti boro boobo no. Yahuda jara cindo mo kaŋ koy Misira laabu zama ngey ma goro noodin, i ga bay boro kaŋ sanni no ga kay, hal ay wano, wala ngey wano.

²⁸Og de som undkommer fra sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Juda land, en liten flokk, og alle de som er blitt igjen av Juda, som er kommet til Egyptens land for å bo der, skal få merke hvis ord skal stå ved makt, mitt eller deres.

²⁹ Woone mo ga ciya alaama araŋ se, yaa no Rabbi ci: ay g'araŋ gooji nango wo ra, zama araŋ ma du ka bay kaŋ ay sanno ga kay araŋ boŋ da masiiba miila.

²⁹Og dette, sier Herren, skal være tegnet for eder på at jeg vil hjemsøke eder på dette sted, så I skal vite at mine ord om eder skal stå ved makt til ulykke for eder:

³⁰ Yaa no Rabbi ci: A go, ay ga Misira bonkoono Firawna Hofra daŋ a ibarey kambe ra, da ngey kaŋ goono g'a fundo ceeci yaŋ kambe ra, sanda mate kaŋ cine ay na Yahuda bonkoono Zedeciya daŋ nga ibara Babila bonkoono Nebukadnezzar kambe ra, nga kaŋ n'a fundo ceeci.

³⁰Så sier Herren: Se, jeg gir Egyptens konge Farao Hofra i hans fienders hånd og i deres hånd som står ham efter livet, likesom jeg har gitt Judas konge Sedekias i Babels konge Nebukadnesars hånd, som var hans fiende og stod ham efter livet.