¹ Amon izey sanno neeya: Yaa no Rabbi ci: Mate no? Israyla sinda ize aruyaŋ no? Wala a sinda tubuko no? Man gaa sabaabo kaŋ naŋ Malkam na Gad tubu, Hal a borey goono ga goro Gad galley ra?

¹Om Ammons barn. Så sier Herren: Har Israel ingen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor har deres konge* tatt Gad til eie, og hans folk bosatt sig i dets byer? / {* d.e. deres (ammonittenes) avgud Molok; 1KG 11, 5. 7. AMO 1, 15.}

² Yaa no Rabbi ci: Woodin se binde, A go, jirbiyaŋ goono ga kaa, Kaŋ ay ga naŋ i ma maa wongu kaatiyaŋ Rabba, Amon izey kwaara boŋ. A ga ciya kurmu gusam, i g'a kawyey mo ton da danji. Waato din gaa no Israyla ga borey kaŋ n'a gaaray ka kaa nga tubo ra din gaaray. Yaadin no Rabbi ci.

²Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg lar krigsskrik høre mot Rabba i Ammons land, og det skal bli til en øde grusdynge, og dets døtre* skal brennes op med ild, og Israel skal ta sine eiere til eie, sier Herren. / {* d.e. dets omliggende byer.}

³ Ya nin Hesbon, ma kuuwa, Zama Ayi halaci wongu ra! Ya araŋ Rabba kawyey, Wa hẽ ka guddama nda bufu zaara! Wa bu baray te! Wa zuru ka koy-da-ye te birney ra. Zama Malkam ga koy tamtaray, nga nda nga alfagey d'a mayraykoyey mo care banda.

³Hyl, Hesbon! For Ai er ødelagt. Skrik, I Rabbas døtre, omgjord eder med sekk, jamre eder og løp omkring ved kveene! For deres konge* går i fangenskap, hans prester og høvdinger alle sammen. / {* JER 49, 1.}

⁴ Ya nin ize wayo kaŋ ye banda, Ifo se no ni goono ga fooma nda gooro batamey, Ni gooro kaŋ gonda hari zuru? Ni de ni arzaka gaa ka ne: «May no ga kaa ay gaa?»

⁴Hvorfor roser du dig av dine daler, av din dals overflod, du frafalne datter, som setter din lit til dine skatter og sier: Hvem kan gjøre mig noget?

⁵ A go, ay ga joote candi ka kande ni gaa, Yaa no Rabbi Kundeykoyo ci, Kaŋ ga fun ni windanta waney kulu do. I g'araŋ gaaray, boro fo kulu nga jine. Boro kulu si no mo kaŋ ga zurantey margu.

⁵Se, jeg lar frykt komme over dig, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, fra alle dem som bor rundt omkring dig, og I skal bli drevet bort, hver til sin kant, uten at nogen samler de flyktende.

⁶ Amma kokor banda ay ga ye ka kande Amon izey ka fun d'ey ngey tamtara do. Yaadin no Rabbi ci.

⁶Men derefter vil jeg gjøre ende på Ammons barns fangenskap, sier Herren.

⁷ Edom sanno neeya: Yaa no Rabbi Kundeykoyo ci: Laakal mana cindi Teman ra no? Saaware hanno halaci carmaykomey do no, wala? Wala i laakalo daray no?

⁷Om Edom. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Er det ikke mere nogen visdom i Teman? Finnes ikke lenger råd hos de forstandige? Er deres visdom uttømt?

⁸ Ya araŋ Dedan ra gorokoy, Wa zuru! Wa zuru! W'araŋ goray te yongo guusey ra, Zama ay ga Isuwa masiiba candi ka kande a boŋ waati kaŋ ay g'a bana.

⁸Fly, vend eder, skjul eder dypt nede, I Dedans innbyggere! For jeg lar Esaus ulykke komme over ham, den tid da jeg hjemsøker ham.

⁹ Da reyzin* kosukoy kaa ni gaa, Manti i ga koobuyaŋ wane cindi ni se? Da zayyaŋ kaa cin, I ga sambu haŋ kaŋ wasa i se day no.

⁹Om vinhøstere kommer over dig, så vil de ikke levne nogen efterhøst, om tyver kommer om natten, så vil de ødelegge til de har nok.

¹⁰ Amma ay wo, ay ga Isuwa kaa koonu. Ay g'a tuguyaŋ nangey feeri-feeri. A si du ka nga boŋ tugu mo. A banda, d'a nya-izey, D'a gorokasiney, ay g'i halaci. Ngey bumbey si ye ka bara.

¹⁰For jeg klær Esau naken, jeg avdekker hans skjulesteder, og vil han skjule sig, så kan han det ikke; hans barn og hans brødre og hans naboer blir ødelagt, og han er ikke mere.

¹¹ Ma ni alatuumey naŋ ni banda, Ay mo g'i fundey haggoy. Ni wayborey kaŋ yaŋ kurnyey bu mo ma de ay gaa.

¹¹Forlat dine farløse! Jeg vil holde dem i live, og dine enker kan stole på mig.

¹² Zama yaa no Rabbi ci: A go, ngey kaŋ mana hima ka gaasiya haŋ, ngey day no g'a haŋ. E! Ni binde, i ga ni hanandi no, wala? I si ni hanandi bo, amma sikka si ciiti ga ni di!

¹²For så sier Herren: Se, de som det ikke tilkom å drikke begeret*, de skal drikke, og så skulde du bli ustraffet? Nei, du skal ikke bli ustraffet, drikke skal du. / {* d.e. Herrens folk. JER 25, 29. KLA 4, 21.}

¹³ Yaa no Rabbi ci: Zama ay ze d'ay boŋ, Bozra ga ciya humburandiyaŋ hari, da taali dakeyaŋ hari, da kurmu, da laaliyaŋ hari mo. A galley kulu mo ga ciya kurmuyaŋ hal abada.

¹³For jeg har svoret ved mig selv, sier Herren, at Bosra skal bli til en forferdelse, til spott, til en ørken og til en forbannelse, og alle dets byer skal bli til evige grusdynger.

¹⁴ Ay maa baaru kaŋ fun Rabbi do, A na diya donton a ma koy dumi cindey ra ka ne: «Wa margu! Wa tun Edom gaa da wongu! Wa tun ka wongu marga soola!»

¹⁴En tidende har jeg hørt fra Herren, og et bud er sendt ut iblandt folkene: Samle eder og dra imot det, stå op til krig!

¹⁵ Zama a go, ay ga ni zabu dumi cindey ra, Ay ga ni ciya donda-caray hari Adam-izey game ra mo.

¹⁵For se, jeg gjør dig liten blandt folkene, foraktet blandt menneskene.

¹⁶ Ya nin kaŋ goono ga goro tondi kortimey ra, Nin kaŋ go tudu boŋ da goray, Ni humburandiyaŋo sanni, Da ni bina ra boŋbeera no ka ni fafagu. Baa kaŋ ni na ni fito te beene-beene sanda zeeban cine, Ay ga ni zumandi ka kaa noodin. Yaadin no Rabbi ci.

¹⁶Redsel over dig! Ditt hjertes overmot har dåret dig, du som bor i fjellkløfter, du som holder til oppe på høidene. Om du bygger ditt rede høit som ørnen, så vil jeg styrte dig ned derfra, sier Herren.

¹⁷ Hala Edom bumbo ciya humburandiyaŋ hari, Boro kaŋ bisa a gaa kulu ga dambara, I ma cuusu, i go ga di a balaawey kulu.

¹⁷Og Edom skal bli til en forferdelse; hver den som går forbi det, skal forferdes og spotte over alle dets plager.

¹⁸ Sanda Saduma da Gomorata da galley kaŋ go i windanta alandaaba cine, Boro si no kaŋ ga goro noodin, Adam-ize kulu si no kaŋ ga te a ra jirbiyaŋ. Yaadin no Rabbi ci.

¹⁸Som da Sodoma og Gomorra og dets nabobyer blev lagt i grus, sier Herren, skal ingen mann bo der, og intet menneskebarn opholde sig der.

¹⁹ A go, boro fo ga kaaru sanda muusu beeri kaŋ tun Urdun* tuuri zugey ra cine. A ga wongu nda gaabikoono nangora. Amma ay g'a gartandi a ma zuru k'a naŋ, porot folloŋ! May no suubananta kaŋ ay ga kayandi a boŋ? Zama man boro kaŋ in d'a ga saba, May mo no ga han kosu ay se? Wala man gaa alman hawjiyo kaŋ ga hin ka kay ay jine?

¹⁹Se, han* stiger op som en løve fra Jordans prakt** til de alltid grønne enger; for i et øieblikk vil jeg jage Edoms folk bort derfra, og den som er utvalgt, ham vil jeg sette over det; for hvem er som jeg, og hvem vil stevne mig, og hvem er den hyrde som kan stå for mitt åsyn? / {* Nebukadnesar.} / {** JER 12, 5.}

²⁰ Kal araŋ ma maa Rabbi saawara fa, Kaŋ a waadu Edom boŋ, Da miila kaŋ a anniya Teman gorokoy boŋ, ngey neeya: Daahir i ga kurey ra alman ize kayna-kayney kurru ka kond'ey. Daahir mo Rabbi g'i nangoray ciya kurmu i sabbay se.

²⁰Hør derfor det råd som Herren har lagt mot Edom, og de tanker som han har tenkt mot Temans innbyggere: Visselig, de skal bli slept bort de små lam; visselig, deres beitemark skal forferdes over dem.

²¹ Laabo ga zinji waati kaŋ a ga maa i kaŋyaŋo yooja. I ga kaatiyaŋ beeri te, A yooja ga koy hala Teeku Cira gaa.

²¹Ved braket av deres fall bever jorden; det lyder skrik som høres like til det Røde Hav.

²² A go, ibara ga kaaru ka deesi sanda zeeban cine, A ma nga fatey daaru Bozra boŋ. Han din hane binde Edom wongaarey kulu biney ga ciya sanda wayboro kaŋ goono ga hay-zaŋay bine cine.

²²Se, som en ørn farer han op og flyver og breder sine vinger ut over Bosra, og Edoms kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.

²³ Damaskos sanno neeya: I na Hamat da Arpad haawandi, zama i maa baaru laalo, I bine-gaabo yay mo. Laakal tunay go teeko me gaa, a si du ka fulanzam.

²³Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt en ond tidende, de forgår av angst; i havet er det uro, det kan ikke være stille.

²⁴ Damaskos ciya londibuuno, a bare nga ma zuru se. Gaaham jijiriyaŋ n'a di, Taabi nda zaŋay no kaŋ ga hima wayboro hay-zaŋay dooro cine.

²⁴Damaskus er motløst, det vender sig til flukt, forferdelse har grepet det; angst og veer har grepet det som den fødende kvinne.

²⁵ Guna mate kaŋ gallo kaŋ i ga sifa, kaŋ ga ti ay farhã haro say d'a!

²⁵Hvor den er forlatt, den lovpriste stad, min gledes by*! / {* således klager Damaskus' innbyggere.}

²⁶ Woodin se no a arwasey ga halaci a kwaara fondey ra. A wongaarey kulu mo ga dangay han din hane. Yaadin no Rabbi Kundeykoyo ci.

²⁶Derfor skal dens unge menn falle på dens gater, og alle krigsmennene skal tilintetgjøres på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud.

²⁷ Ay ga danji daŋ Damaskos birni cinaro gaa kaŋ ga Ben-Hadad faadey ŋwa.

²⁷Jeg vil sette ild på Damaskus' mur, og den skal fortære Benhadads palasser.

²⁸ Kedar da Hazor mayrayey kaŋ yaŋ Babila bonkoono Nebukadnezzar ŋwa, i sanney neeya: Yaa no Rabbi ci: Wa tun ka ziji ka koy Kedar! Araŋ ma wayna funay haray izey ku wongu ra.

²⁸Om Kedar og om Hasors riker*, som Babels konge Nebukadnesar slo. Så sier Herren: Stå op, dra op mot Kedar og ødelegg Østens barn! / {* d.e. Arabia. JES 21, 13 fg. JER 9, 25. 26; 25, 23. 24.}

²⁹ Babila wongu marga g'i kuuru fuwey d'i alman kurey kom. I bankaaray d'i jinayey d'i yoy, I g'i kulu sambu ngey boŋ se. I ga kaati i gaa ka ne: «Humburkumay go kuray kulu gaa!»

²⁹Deres telt og deres småfe skal de ta; deres telttepper og alle deres redskaper og deres kameler skal de føre bort med sig, og de skal rope til dem: Redsel rundt omkring!

³⁰ Ya araŋ Hazor gorokoy, wa zuru ka yana k'araŋ gora te nangu guusey ra! Yaadin no Rabbi ci. Zama Babila bonkoono Nebukadnezzar na saaware te araŋ boŋ. A na me-hawyaŋ dabari te araŋ boŋ mo.

³⁰Fly, flykt alt det I kan, skjul eder dypt nede, I Hasors innbyggere, sier Herren; for Babels konge Nebukadnesar har lagt råd imot eder og tenkt ut ondt imot eder.

³¹ A ne: «Wa tun ka ziji ka kond'i gaa wongu, Ndunnya dumi nooya kaŋ goono ga goro laakal kanay ra, fitina si.» Yaadin no Rabbi ci. A birney sinda me daabirji, Karangale si no, i go ngey hinne nda goray.

³¹Stå op, dra op mot et rolig folk, som bor trygt, sier Herren; de har hverken port eller bom, de bor for sig selv.

³² I yoy ga ciya araŋ se wongu arzaka, I haw kurey kulu wongu kuyaŋ hariyaŋ no. Ay g'i say-say mo haw faaru kulu ra, Ngey kaŋ ga ngey kar-kambey hõse. Ay g'i masiiba candi ka kande i boŋ, A ma fun kuray kulu gaa. Yaadin no Rabbi ci.

³²Deres kameler skal bli til rov, og deres store buskap skal bli til hærfang, og jeg vil sprede dem for alle vinder, dem med rundklippet hår, og fra alle kanter vil jeg la ulykke komme over dem, sier Herren.

³³ Hazor ga ciya zoŋo nangoray, kurmu no hal abada, Boro kulu si goro a ra, Adam-ize kulu si no mo kaŋ ga te jirbiyaŋ a ra.

³³Og Hasor skal bli til bolig for sjakaler, en ørken til evig tid; ingen mann skal bo der, og intet menneskebarn opholde sig der.

³⁴ Rabbi sanno neeya kaŋ kaa annabi Irimiya do Elam boŋ, Yahuda bonkoono Zedeciya mayra sintinyaŋ waate. A ne:

³⁴Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremias om Elam* i begynnelsen av Judas konge Sedekias' regjering: / {* d.e. Persia. JER 25, 25. JES 21, 2.}

³⁵ Yaa no Rabbi Kundeykoyo ci: Guna, ay ga Elam birawo ceeri, kaŋ ga ti i gaabo fuuma.

³⁵Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg knekker Elams bue, deres beste våben.

³⁶ Ay ga haw kange taaca candi i ma fun looko taaca ra, ka kand'ey Elam boŋ. Ay m'i say-say i ma koy hawey din kulu do haray. Ndunnya dumi si no kaŋ Elam wane say-sayantey si koy i do.

³⁶Og jeg vil la fire vinder fra himmelens fire hjørner komme over Elam og sprede dem for alle disse vinder, og det skal ikke være noget folk som de bortdrevne fra Elam ikke kommer til.

³⁷ Ay ga naŋ Elam jama ma mumuru ngey ibarey jine, Da borey kaŋ goono g'i fundey ceeci yaŋ jine mo. Ay ga masiiba candi ka kande i boŋ, Ay futay korna nooya. Yaadin no Rabbi ci. Ay ga naŋ takuba m'i gana mo hal ay n'i ŋwa ka ban.

³⁷Og jeg vil gjøre Elam redd for sine fiender og for dem som står dem efter livet, og jeg vil la ulykke komme over dem, min brennende vrede, sier Herren, og jeg vil sende sverd efter dem, inntil jeg får gjort ende på dem.

³⁸ Ay g'ay koytaray karga sinji mo Elam ra. A ra ay ga bonkooni nda mayraykoyey halaci mo. Yaadin no Rabbi ci.

³⁸Og jeg vil sette min trone i Elam, og jeg vil utrydde konge og høvdinger der, sier Herren.

³⁹ Amma jirbi banantey ra ay ga ye ka kande Elam ka fun d'a tamtaray. Yaadin no Rabbi ci.

³⁹Men det skal skje i de siste dager, da vil jeg gjøre ende på Elams fangenskap, sier Herren.