¹ Ni ga hin ka ham koli ka kande muusu beeri way se no? Wala ni ga muusu izey kungandi, i hara ma ban,

¹Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,

² Waato kaŋ i goono ga gum ngey guusu ra, I ga kani ka batandi ngey gumbo ra?

²når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?

³ May no ga gaaru ŋwaaro soola a se, Waato kaŋ cine a izey goono ga hẽ Irikoy gaa, Ka bar-bare ŋwaari-jaŋay sabbay se?

³Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

⁴ Wala ni ga bay waati kaŋ cine no tondey ra hinciney ga hay? Wala ni ga hin ka ŋwe jirbey seeda?

⁴Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?

⁵ Ni ga hin k'i gunde handey lasaabu no? Wala ni ga bay alwaati kaŋ cine no i ga hay?

⁵Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?

⁶ I ga sombu ka ngey izey kaa taray, I ga ngey hay-zaŋay jarawo kaa.

⁶De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.

⁷ I izey ga te gaabi, saajo ra mo no i ga beeri. I ga dira, i si ye ka kaa koyne.

⁷Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.

⁸ May no ka ganji farka taŋ ka fay d'a? May no ka ganji farka tafar feeri?

⁸Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,

⁹ Ay n'a no saajo a ma ciya a windi, Ciiri laabo mo a nangoray no.

⁹det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?

¹⁰ A ga donda gallu kosongu, A si maa gaarayko kuuwa.

¹⁰Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.

¹¹ A ga tondi kuuku yaŋ windi ka du kuray do, A ga kobto tayo kulu dumi ceeci.

¹¹Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.

¹² Haw-bi ga yadda ka may ni se, wala? A ga hanna ni alman gaa do, wala?

¹²Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?

¹³ Ni ga hin ka haw-bi haw nda korfo a ma ni bata far no? A ga ni gana ka gooro batamey far, wala?

¹³Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.}

¹⁴ Ni ga naanay a gaa zama se a gaabo ga beeri no? Ni ga ni goyo talfi a gaa, wala?

¹⁴Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?

¹⁵ Ni ga de a gaa a ma ye ka kande ni se ni hayno fu, wala? A m'a margu-margu dubango do?

¹⁵Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?

¹⁶ Taatagay fatey goono ga kobi da farhã, Amma a fatey d'a hamney, i gonda gomni baakasinay, wala?

¹⁶Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?

¹⁷ Zama a ga nga gunguray jisi k'i naŋ ganda, A m'i dungandi kusa ra.

¹⁷Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,

¹⁸ A ga dinya mo hala hambara ce g'i taamu k'i tutubu, Wala ganji ham fo m'i taamu-taamu.

¹⁸og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.

¹⁹ A ga futu nga izey gaa, Danga day manti a wane yaŋ no, A si humburu hala nga goyo wo ma si ciya yaamo.

¹⁹Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.

²⁰ Zama Irikoy n'a ganji laakal, A mana a no fahamay mo.

²⁰For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.

²¹ Waati kaŋ a tun zuray se, Kal a ma donda bari nda nga kaarukwa.

²¹Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.

²² Nin no ka bari no nga gaabo? Nin no k'a jinda no jeza kaŋ ga feeni?

²²Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?

²³ Nin no ka naŋ a ma sar sanda do cine, wala? A funsuyaŋ gaakuranta ya humburkumay hari no.

²³Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.

²⁴ A ga zankam gooru batama ra, A ga maa nga gaabo kaani. A ga fatta ka koy kubay da wongu jinay.

²⁴Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.

²⁵ Humburkumay wo, a g'a hahaara no, a si sukurutu, A si banda bare mo takuba se.

²⁵Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.

²⁶ Tongo ga kosongu mo a boŋ, Hala nda yaaji da lolo kaŋ ga nyaale mo.

²⁶Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.

²⁷ A ga laabu fisi nda fundi korni nda futay, A si kay hilli hẽeni jinde sabbay se.

²⁷Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.

²⁸ Waati kaŋ cine i ga hilli kar, Kal a ma ne: ‹Ahãa!› Za nangu mooro no a ga wongu, Da wongaaray kaatiyaŋey, nda wongu kuuwa mani ka maa.

²⁸Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.

²⁹ Ni fahama do no gabu ga kaaru beene, A ma nga fatey salle ka koy dandi kambe?

²⁹Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?

³⁰ Wala ni lordi boŋ no zeeban ga tun ka ziji, Ka nga fito te beene?

³⁰Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?

³¹ A nangora go tondi kuuku boŋ, Noodin no a gonda nga nangora, Tondi deene boŋ no, nangu gaabikooni ra.

³¹Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.

³² Noodin no a ga ŋwaari ceeci, Nangu mooro no a moy g'a fonnay.

³²Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.

³³ A izey mo ga kuri haŋ. Naŋ kaŋ borey kaŋ yaŋ i fun go, Noodin no ni g'a gar.»

³³Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.

³⁴ Saaya din Rabbi ne Ayuba se:

³⁴Og Herren blev ved å svare Job og sa:

³⁵ «Janceko ga kakaw nda Hina-Kulu-Koyo no, wala? Boro kaŋ ga kakaw nda Irikoy, a ma tu woodin se!»

³⁵Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!

³⁶ Kala Ayuba tu Rabbi se ka ne:

³⁶Da svarte Job Herren og sa:

³⁷ «Guna, ay wo manti hay fo no, Ifo no ay ga tu d'a ni se? Ay n'ay kambe daabu ay meyo gaa.

³⁷Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.

³⁸ Sorro folloŋ no ay salaŋ, Ay si ye ka tu koyne. Oho, hala sorro hinka, Amma baa sanni folloŋ ay si tonton.»

³⁸En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.