1 Fundi kornokoy si no kaŋ g'a zokoti. Mana binde boro kaŋ ga hin ka kay ay jine?
1Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
2 May no jin k'ay no, hal ay m'a yeti a se? Hay kulu me kaŋ go beene batama cire, kulu ay wane no.
2Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
3 Ay si dinya a cey sanni mo, Wala a gaabi beero, wala a gaaham himandi hanna.
3Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
4 May no ga hin k'a fooru? May no ga furo a kobtey game ra?
4Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
5 May no ga hin k'a garbey feeri? A hinjey sasarey kulu ga humburandi.
5Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
6 A banda kobto tiŋa mo ga ti a zamuuyaŋ haro, I goono ga lamba care gaa danga i n'i naagu care gaa no.
6Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
7 I ga maan care gaa mo, Hala haw si hin ka furo i game ra.
7De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
8 Kubanteyaŋ no care gaa, I go ga naagu care gaa, hala i si fay.
8Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
9 A tissoyaŋo ga kaari kaa taray, A moy ga hima mo boyaŋ kaari.
9Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
10 Danji yulba kaŋ ga di goono ga fatta a meyo ra, Nune hansey mo goono ga sar ka fittaw.
10Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
11 A niina ra mo dullu go ga fatta, Sanda kusu kaŋ goono ga walay ra cine.
11Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
12 A fulanzama ga danji bi diyandi, Danji beele goono ga fun a meyo ra.
12Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
13 A jinda gaa no gaabi ga goro, Humburkumay go ga sar a jine.
13På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
14 A basi gudey go ga kubay care gaa, I go ga kay da gaabi, i si yooje.
14Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
15 A bina ga sandi sanda tondi cine. Oho a ga sandi sanda ganda fufuyaŋ tondi cine.
15Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
16 Saaya kaŋ a ga nga boŋ sambu, hinkoyey ga humburu, I ga gartu dirim kala i ma fun ngey laakaley ra.
16Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
17 Baa boro kaŋ a boŋ da takuba, A si hay kulu hanse, Wala yaaji, wala hangaw, wala lolo.
17Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
18 A do guuru-bi wo, sanda subu no, Guuru-say mo sanda tuuri fumbo no.
18Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
19 Hangaw si hin ka naŋ a ma zuru, Finga-finga tondiyaŋ ga hima a se subu tikse.
19Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. / {* pilen.}
20 Goobu kaso mo ga hima a se bari subu, Yaaji kungayaŋ g'a haarandi no.
20Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
21 A gunda, sanda car-cambu kaano yaŋ no, Danga day i na safayaŋ guuru candi no botogo ra.
21På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
22 A ga naŋ gooru guusuyaŋo ma walay sanda kusu cine, A ma teeku himandi sanda ji kolbo.
22Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
23 A banda fonda go ga nyaale, Danga day hari guusuyaŋey gonda hamni kwaaray no.
23Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
24 Ndunnya ra a wadde si no, Takahari kaŋ si humburkumay bay no.
24Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
25 Takahari fo kulu nda nga darza, A g'a guna nda donda-caray, Bonkooni no boŋbeeray izey kulu boŋ.»
25Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.