¹ Ay no ga ti reyzin* nya tikse cimi-cimo, ay Baaba mo ga ti farkwa.

¹Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen.

² Kambe kulu kaŋ go ay ra kaŋ si ize hay, a g'a kaa. Wo kulu mo kaŋ ga izeyaŋ hay, a g'a hanse, zama a ma izeyaŋ hay ka tonton.

²Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt.

³ Baa sohõ araŋ wo hananteyaŋ no, sanno kaŋ ay ci araŋ se sabbay se.

³I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder;

⁴ Araŋ ma goro ay ra, ay mo _ga goro|_ araŋ ra. Sanda mate kaŋ cine kambe si hin ka ize hay nga boŋ se, kala day a ma goro reyzin nyaŋo tiksa gaa, yaadin mo no araŋ si hin, kala nd'araŋ go ga goro ay ra.

⁴bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig.

⁵ Ay no ga ti reyzin nya tikse, araŋ no ga ti kambey. Boro kaŋ ga goro ay ra, ay mo ga goro a ra, bora din ga ize boobo hay, zama da manti ay, araŋ si hin ka hay kulu te.

⁵Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i mig, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten mig kan I intet gjøre.

⁶ Boro kaŋ si goro ay ra, i g'a pati ka furu, danga mate kaŋ cine i ga te reyzin kambe se. A ga koogu. I g'i margu mo ka catu danji ra k'i ton.

⁶Om nogen ikke blir i mig, da kastes han ut som en gren og visner, og de sankes sammen og kastes på ilden, og de brenner.

⁷ D'araŋ ga goro ay ra, nga no ay sanney go araŋ ra, hay kulu kaŋ araŋ ga ba, araŋ m'a ŋwaaray, araŋ ga du a mo.

⁷Dersom I blir i mig, og mine ord blir i eder, da bed om hvad I vil, og I skal få det.

⁸ Mate kaŋ i g'ay Baabo beerandi neeya: araŋ ma ize boobo hay. Yaadin gaa no araŋ ga cabe kaŋ araŋ ya ay talibiyaŋ no.

⁸Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt, og I skal bli mine disipler.

⁹ Danga mate kaŋ cine ay Baaba ba ay, yaadin no ay mo ba araŋ. Araŋ ma goro ay baakasina ra.

⁹Likesom Faderen har elsket mig, så har jeg elsket eder; bli i min kjærlighet!

¹⁰ D'araŋ g'ay lordey gana, araŋ ga goro ay baakasina ra, danga mate kaŋ cine ay n'ay Baaba lordey gana ka goro a baakasina ra.

¹⁰Dersom I holder mine bud, da blir I i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.

¹¹ Ay na hayey din ci araŋ se zama ay farhã ma bara araŋ ra, araŋ farhã mo ma to.

¹¹Dette har jeg talt til eder forat min glede kan være i eder, og eders glede kan bli fullkommen.

¹² Ay lordo neeya: araŋ ma ba care, danga mate kaŋ cine ay ga ba araŋ.

¹²Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket eder.

¹³ Boro kulu sinda baakasinay kaŋ ga bisa woone: boro ma nga fundi no nga corey se.

¹³Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner;

¹⁴ Araŋ ya ay coroyaŋ no, d'araŋ ga haŋ kaŋ ay g'araŋ lordi nd'a te.

¹⁴I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder.

¹⁵ Ay si ye ka ne araŋ se bannyayaŋ koyne, zama bannya si bay haŋ kaŋ nga koyo goono ga te. Amma ay ga ne araŋ se coroyaŋ, zama hayey kulu kaŋ ay maa ay Baaba do, ay n'araŋ bayrandi nd'ey.

¹⁵Jeg kaller eder ikke lenger tjenere; for tjeneren vet ikke hvad hans herre gjør; men eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder.

¹⁶ Araŋ mana ay suuban, amma ay no k'araŋ suuban k'araŋ daŋ araŋ ma koy ka izeyaŋ hay, araŋ izey mo ma goro, hala hay kulu kaŋ araŋ ga Baaba ŋwaaray ay maa ra, a ga woodin no araŋ se.

¹⁶I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn.

¹⁷ Haŋ kaŋ ay g'araŋ lordi nd'a ga ti: araŋ ma ba care.

¹⁷Dette byder jeg eder at I skal elske hverandre.

¹⁸ Da ndunnya konna araŋ, araŋ ma bay kaŋ a konna ay za a mana konna araŋ.

¹⁸Når verden hater eder, da skal I vite at den har hatet mig før eder.

¹⁹ D'araŋ ya ndunnya wane yaŋ no, doŋ ndunnya ga ba nga waney, amma za kaŋ araŋ wo manti ndunnya wane yaŋ no, amma ay n'araŋ suuban ka kaa waani ndunnya ra, woodin sabbay se no ndunnya ga konna araŋ.

¹⁹Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.

²⁰ Araŋ ma fongu nda sanno kaŋ ay ci araŋ se: ‹bannya si bisa nga koyo›. D'i n'ay gurzugandi, i g'araŋ mo gurzugandi. D'i n'ay sanno gana, i g'araŋ wano mo gana.

²⁰Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt mig, så skal de også forfølge eder; har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders.

²¹ Amma i ga hayey din kulu te araŋ se ay maa sabbay se, zama i s'ay dontonkwa bay.

²¹Men alt dette skal de gjøre mot eder for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt mig.

²² D'ay mana kaa ka salaŋ i se, doŋ i sinda zunubi, amma sohõ i sinda ngey zunubey se kobay.

²²Var jeg ikke kommet og hadde talt til dem, da hadde de ikke synd; men nu har de ingen undskyldning for sin synd.

²³ Boro kaŋ ga konna ay, a ga konna ay Baaba mo.

²³Den som hater mig, han hater også min Fader.

²⁴ D'ay mana goyey te i game ra kaŋ boro kulu mana te, doŋ i sinda zunubi, amma sohõ i di _goyey din|_, i konna in d'ay Baaba mo.

²⁴Hadde jeg ikke gjort de gjerninger blandt dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd; men nu har de sett dem og allikevel hatet både mig og min Fader.

²⁵ Amma woodin te zama i ma sanno toonandi kaŋ i hantum i Tawreto* ra ka ne: ‹I konna ay, sabaabu kulu si.›

²⁵Men dette er skjedd forat det ord skal opfylles som er skrevet i deres lov: De hatet mig uten årsak.

²⁶ Amma waati kaŋ Gaakwa ga kaa, kaŋ ay ga donton araŋ se a ma fun Baaba do, cimi Biya no kaŋ ga fun Baabo do, a ga seeda no ay boŋ.

²⁶Når talsmannen kommer, som jeg skal sende eder fra Faderen, sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen, han skal vidne om mig.

²⁷ Araŋ mo ga seeda no, zama araŋ go ay banda za sintina.

²⁷Men også I skal vidne; for I har vært med mig fra begynnelsen av.