¹ Kala Rabbi sanno kaa Yonana do sorro hinkanta ka ne:

¹Og Herrens ord kom annen gang til Jonas, og det lød så:

² «Tun ka koy Ninawiya kwaara, gallu beero din do. Ma waazu a se haŋ kaŋ ay na ni lordi nd'a.»

²Stå op, gå til Ninive, den store stad, og rop ut i den de ord som jeg vil tale til dig!

³ Yonana binde tun ka koy Ninawiya Rabbi sanno boŋ. Ninawiya wo mo, gallu bambata no gumo, zaari hinza diraw wane.

³Og Jonas stod op og gikk til Ninive efter Herrens ord. Men Ninive var en stor stad for Gud, tre dagsreiser lang.

⁴ Yonana mo sintin ka furo gallo ra zaari fo diraw. A na nga jinda tunandi mo ka ne: «Jirbi waytaaci no ka cindi hal i ga Ninawiya tuusu!»

⁴Og Jonas gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om firti dager skal Ninive bli omstyrtet.

⁵ Ninawiya borey mo na Irikoy cimandi, i na mehaw fe ka bufu zaara haw, za ibeerey ka koy ikayney gaa.

⁵Da trodde mennene i Ninive på Gud, og de ropte ut en faste og klædde sig i sekk, både store og små.

⁶ Baaro koy hala Ninawiya bonkoono do. Nga mo tun nga koytaray karga boŋ ka nga alkuba kaa nga gaa, ka bufu zaara daŋ ka daabu nga gaa. A koy ka goro boosu ra.

⁶Da saken kom for Ninives konge, stod han op fra sin trone og la sin kappe av sig og svøpte sekk om sig og satte sig i asken.

⁷ A ne mo i ma fe Ninawiya ra ka baaro say nangu kulu bonkoono d'a koy izey lordo boŋ, ka ne: «Boro wala alman, haw kuru, wala feeji kuru, i ma si hay kulu taba. I ma si koy kuru, i ma si hari haŋ mo,

⁷Og han lot rope ut i Ninive: Efter kongens og hans stormenns påbud må hverken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, smake nogen ting, ikke nyte føde og ikke drikke vann!

⁸ amma i ma daabu nda bufu zaarayaŋ, boro hala nda alman. I ma ngey jindey tunandi Irikoy gaa da anniya. Oho, i afo kulu ma bare ka nga fondo laala da toonye kaŋ go i kambey ra naŋ.

⁸Men de skal svøpe sig i sekk, både mennesker og dyr, og de skal rope til Gud med kraft og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender.

⁹ Zama may no ga bay hala Irikoy ga bare ka ba ye koyne, a ma fay da nga futay korna, iri ma si halaci mo?»

⁹Hvem vet? Gud kunde da vende om og angre det, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke forgår.

¹⁰ Irikoy di i goyey mo, mate kaŋ cine i bare ka fay da ngey fondo laaley. Irikoy suuru mo ka fay da masiiba kaŋ a ne nga ga te i se. A man'a te mo.

¹⁰Da nu Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, angret han det onde han hadde sagt han vilde gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.