¹ Hayey din banda Rabbi na boro wayye fo suuban k'i donton ihinka-hinka i ma koy nga jine kwaara kulu da nangu kulu kaŋ nga wo ga ba ka koy.

¹Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.

² A ne i se mo: «Faro wiyaŋo ga baa, amma goy-teerey si baa. Woodin se binde araŋ ma ŋwaaray wiikwa gaa, a ma goy-teeriyaŋ donton nga faro wiyaŋo se.

²Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

³ Wa koy araŋ koyyaŋ. Wa guna, ay g'araŋ donton danga feejiyaŋ sakaliyaŋ* game ra.

³Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.

⁴ Day wa si foolo, wala zalifonto, wala taamuyaŋ jare. Wa si boro kulu fo fonda boŋ mo.

⁴Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!

⁵ Windi kulu mo kaŋ ra araŋ ga furo, wa jin ka ne: ‹Baani ma bara windo wo gaa.›

⁵Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!

⁶ Da baani ize go noodin, araŋ salam ga goro a boŋ. Da manti yaadin mo no, a ga ye araŋ do.

⁶Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.

⁷ Araŋ ma goro windo din ra, ka ŋwa ka haŋ wo kaŋ go i se, zama goy-teeri ga hima ka du nga banando. Araŋ ma si zumbu windi-windi.

⁷Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.

⁸ Kwaara kulu kaŋ ra araŋ ga furo, hala mo i n'araŋ kubayni, kal araŋ ma ŋwa haŋ kaŋ i ga jisi araŋ jine.

⁸Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,

⁹ Araŋ ma doorikomey kaŋ go a ra no baani. Wa ci i se: ‹Irikoy koytara kaa ka maan araŋ gaa.›

⁹og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!

¹⁰ Amma kwaara kulu kaŋ ra araŋ furo, d'i mana araŋ kubayni, araŋ ma fatta ka koy kwaara fondey ra ka ne:

¹⁰Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:

¹¹ ‹Baa araŋ kwaara kusa kaŋ lamba iri cey gaa, iri g'a kokobe araŋ gaa. Kulu nda yaadin wa bay kaŋ Irikoy koytara kaa ka maan.›

¹¹Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!

¹² Ay ga ci araŋ se: Hano din hane, Saduma ga du rongome ka bisa kwaara din.

¹²Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.

¹³ Kaari nin, Korazin! Kaari nin, Baytsayda! Zama nda Tir* da Zidon* ra no i na dabari goyey wo te kaŋ yaŋ i te araŋ ra, doŋ i tuubi za waatifo, ka goro bufu zaara nda boosu ra.

¹³Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.

¹⁴ Kulu nda yaadin, Tir da Zidon ga du rongome ciito hane ka bisa araŋ.

¹⁴Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.

¹⁵ Ya nin Kafarnahum, ni ga ni boŋ beerandi ka koy hala beene no? Abada! I ga ni ye ganda hala Alaahara.

¹⁵Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt.

¹⁶ Boro kaŋ maa araŋ se, a maa ay mo se. Boro kaŋ wangu araŋ, a wangu ay mo. Boro kaŋ wangu ay mo, a wangu nga kaŋ n'ay donton.»

¹⁶Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.

¹⁷ Boro wayya din ye ka kaa da farhã ka ne: «Rabbi, baa follayey go iri dabaro cire ni maa ra!»

¹⁷Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!

¹⁸ Kal a ne i se: «Ay go ga Saytan* guna waato kaŋ a fun beene ka kaŋ, mate kaŋ cine beene maliyaŋ ga te d'a.

¹⁸Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.

¹⁹ Guna, ay n'araŋ no dabari araŋ ma gondiyaŋ da daŋyaŋ taamu, araŋ ma ibare dabaro kulu may mo. Hay kulu si no kaŋ g'araŋ maray.

¹⁹Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;

²⁰ Kulu nda yaadin, araŋ ma si farhã woodin sabbay se, kaŋ follayey ga may araŋ se. Amma araŋ ma farhã da kaŋ i n'araŋ maayey hantum beena ra.»

²⁰dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!

²¹ Saaya din ra a farhã Biya _Hanna|_ ra ka ne: «Ya Baaba, beene nda ganda Koyo, ay ga saabu ni se, zama ni na hayey din tugu laakalkooniyaŋ da fahamantey se, k'i bangandi zankey se. Oho, ya Baaba, zama yaadin no ga kaan ni se.

²¹I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.

²² Ay Baaba na hay kulu daŋ ay kambe ra. Boro kulu si bay boro kaŋ no ga ti Izo kala day Baabo, wala mo i si bay boro kaŋ no ga ti Baabo kala day Izo nda boro kulu mo kaŋ se Izo miila nga m'a bangandi.»

²²Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

²³ A bare nga talibey gaa ka guunu i se ka ne: «Albarkanteyaŋ no moy kaŋ yaŋ ga di haŋ kaŋ araŋ wo goono ga di.

²³Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;

²⁴ Zama ay ga ci araŋ se: annabi boobo da koy boobo bini ngey ma di haŋ kaŋ araŋ goono ga di, amma i mana di a, i ma maa haŋ kaŋ araŋ goono ga maa, amma i mana maa mo.»

²⁴for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.

²⁵ A go no mo kala Tawretu* bayko fo tun ka Yesu si. A ne: «Alfa, ifo no ay ga te hal ay ma fundi hal abada tubu?»

²⁵Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv?

²⁶ Nga mo ne a se: «Ifo no i hantum Tawreto ra? Ifo no ni caw?»

²⁶Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?

²⁷ Bora tu ka ne «Kala ‹ni ma ba Rabbi ni Irikoyo da ni bina kulu, da ni fundo kulu, da ni gaabo kulu, da ni laakalo kulu mo.› Woodin banda, ‹ni ma ba ni gorokasin danga ni boŋ cine.› »

²⁷Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.

²⁸ Yesu binde ne a se: «Ni tuyaŋo saba. Ni ma te yaadin, ni ga funa.»

²⁸Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!

²⁹ Amma nga wo, kaŋ a ga ba a ma nga boŋ adilandi*, a ne Yesu se: «May no ga ti ay gorokasin?»

²⁹Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?

³⁰ Yesu tu ka ne: «Boro fo go no kaŋ fun Urusalima ka do Yeriko kwaara. Kal a kaa ka kaŋ kosaraykoyaŋ game ra. Ngey mo n'a jinayey kulu ta a gaa, k'a kar ka gaahamo bagu-bagu. I dira k'a naŋ buuyaŋ da fundi game ra.

³⁰Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.

³¹ A kaa ka saba nda alfaga fo goono ga fonda din gana; kal a di bora din. A kamba ka bis'a gaa.

³¹Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.

³² Yaadin no Lawiti* fo kaŋ nga mo to noodin; a di a ka kamba ka bisa.

³²Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.

³³ Amma Samariyance fo kaŋ go naaruyaŋ ra, waato kaŋ a to noodin, a di bora. Kal a bakaraw n'a di.

³³Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,

³⁴ A koy a do, a na ji da duvan* dooru a biyey boŋ k'i didiji. Waato kaŋ a na bora dake nga bumbo almano boŋ, a kond'a yaw fu fo do k'a saajaw.

³⁴og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.

³⁵ A suba mo a na jirbi hinka sufuray kaa ka no yaw fu koyo se ka ne: ‹Ni m'a saajaw. Hay kulu kaŋ ni ga wi ka bisa yaadin, d'ay ye ka kaa, kulu ay ga ni bana.›

³⁵Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.

³⁶ To. I boro hinza din game ra, may no ni ga tammahã ka ciya gorokasin bora din se kaŋ kubay da kosaraykoy?»

³⁶Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?

³⁷ Nga mo ne: «E! Bora kaŋ te a se suuji.» Kala Yesu ne a se: «Ma koy, ni mo, ka te yaadin.»

³⁷Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!

³⁸ Kaŋ i go fonda ra ga koy, a furo kawye fo ra. Wayboro fo kaŋ maa Marta n'a zumandi nga windo ra.

³⁸Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.

³⁹ Kayne fo go a se kaŋ maa Maryama. A goro ganda Yesu jarga ka soobay ka hangan a sanney se.

³⁹Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.

⁴⁰ Amma Marta laakalo tun saajawo baayaŋ sabbay se. Kal a furo Yesu do ka ne: «Rabbi, ni baa si kaŋ ay kayno n'ay naŋ ay hinne da saajawo? Kala ma ci a se a ma kaa ka kambe daŋ ay se.»

⁴⁰Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!

⁴¹ Amma Rabbi tu ka ne a se: «Marta, Marta, ni goono ga sakulla ka taabi hari boobo se,

⁴¹Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;

⁴² amma hari follonku no i ga laami. Maryama na baa hanna suuban kaŋ i s'a ta a gaa.»

⁴²men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.