1 Jangal taakoy da zunubikooney kulu goono ga maan Yesu gaa zama ngey ma maa se.
1Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.
2 Amma Farisi fonda borey da asariya dondonandikoy jance ka ne: «Bora din goono ga zunubikooniyaŋ kubayni ka ŋwa i banda.»
2Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!
3 Yesu na misa fo ci i se ka ne:
3Da talte han denne lignelse til dem:
4 «Mate no araŋ boro fo ga te, d'a gonda feeji zangu, day afo ma daray a se? Manti a ga wayga cindi yagga din naŋ ganjo ra ka koy ka wo kaŋ daray din ceeci hal a ma di a?
4Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?
5 Waato kaŋ a di a mo, a g'a sambu nga jasa gaa, a ga farhã mo.
5Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,
6 D'a to fu, kal a ma nga corey da nga gorokasiney kulu margu ka ne i se: ‹Araŋ ma farhã ay banda, zama ay di ay feejo kaŋ daray!›
6og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!
7 Ay ga ne araŋ se: Yaadin mo no i ga farhã beena ra zunubikooni folloŋ boŋ kaŋ tuubi, ka bisa adilante wayga cindi yagga kaŋ si laami nda tuubiyaŋ.
7Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.
8 Wala wayboro kaŋ gonda nzarfu tamma way, da afolloŋ daray a se, manti a ga fitilla diyandi ka fuwo haabu, k'a ceeci nda himma hal a ma di a?
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?
9 Waato kaŋ a di a mo, kal a ma nga corey da nga gorokasiney margu ka ne: ‹Araŋ ma farhã ay banda zama ay di ay nzarfu tamma kaŋ daray ay se.›
9Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet!
10 Yaadin mo no ay ga ne araŋ se: farhã goono ga te Irikoy malaykey jine zunubikooni folloŋ kaŋ tuubi sabbay se.»
10Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.
11 A ne mo: «Boro fo gonda ize aru hinka.
11Og han sa: En mann hadde to sønner,
12 Koda ne nga baabo se: ‹Ay baaba, m'ay no ay baa ni arzaka ra kaŋ ay ga kokor ka du.› Baabo na nga arzaka fay ka no i se.
12og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.
13 Jirbi kayna yaŋ banda, kala koda na nga jinayey margu k'i ciya nooru, ka koy laabu fo kaŋ ga mooru. Noodin a na nga arzaka darandi furkutaray goray ra.
13Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.
14 Waato kaŋ a n'a kulu ŋwa, kala haray bambata te laabo din ra. Moori na arwaso di.
14Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.
15 A koy ka sarku laabo din boro fo banda, nga mo n'a daŋ saajo ra a ma nga gursuney kuru.
15Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;
16 A goono ga bini a ma nga gunda toonandi nda kobtey kaŋ gursuney goono ga ŋwa, amma boro kulu man'a no.
16og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.
17 Amma waato kaŋ a laakalo ye a gaa, a ne: ‹Ay baaba goy-izey kulu gonda ŋwaari kaŋ ga wasa hal a ma cindi i se, ay mo, ay go ne ga bu da haray!
17Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!
18 Ay ga tun ka koy ay baabo do. Ay ga ne a se: Ay baaba, ay na zunubi te Irikoy kaŋ go beena ra se da ni se mo.
18Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;
19 Ay mana to i ma ne ay ya ni ize no koyne. M'ay ye danga ni goy-ize fo cine.›
19jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!
20 A tun mo ka kaa nga baabo do. Amma za a go nangu mooro, baabo n'a fonnay. A bina hẽ da bakaraw. A zuru ka koy, k'a di k'a ganday, ka soobay k'a sunsum.
20Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.
21 Izo mo ne a se: ‹Ay baaba, ay na zunubi te Irikoy kaŋ go beena ra se da ni se mo. Ay mana to i ma ne ay ya ni ize no koyne.›
21Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.
22 Amma baabo ne nga bannyey se: ‹Araŋ ma waasu ka kande kwaay kaŋ ga boori nd'i kulu ka daŋ a gaa. Araŋ ma korbay daŋ a kamba gaa da taamey mo a cey gaa.
22Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
23 Wa kande handayzo kaŋ i kuru hal a naasu mo k'a wi. Iri ma ŋwa ka farhã.
23og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!
24 Zama ay izo wo, a bu, a ye ka funa. A daray, a ye ka margu.› Kal i sintin ka farhã.
24For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
25 Amma ize hay-jina go fari. A goono ga kaa, kal a maan fuwo do. Kaŋ a maa dooni nda kobi nda gaani,
25Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;
26 a na bannya fo ce ka hayey din baaru hã.
26og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.
27 Kal a ne a se: ‹Ni nya izo no ka kaa. Ni baaba mo na handayze naasa wi zama a di a baani samay.›
27Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.
28 Amma beero te bine; a wangu ka furo. Baabo fatta k'a faali.
28Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;
29 Amma a tu ka ne nga baaba se: ‹Guna. Jiiri boobo no ay goono ga goy ni se. Ay mana ni sanni daaru baa ce fo. Ni man'ay no baa hincin ize fo zama ay ma farhã, in d'ay corey.
29men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;
30 Amma waato kaŋ ni izo wo kaa, nga kaŋ na ni arzaka darandi kaaruwey do, kala ni na handayzo kaŋ i kuru hal a naasu wi a se.›
30men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!
31 Day baabo ne a se: ‹Ay izo, alwaati kulu ni go ay do. Hay kulu kaŋ ga ti ay wane, ni wane no.
31Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;
32 Amma a ga hima iri ma farhã ka te bine kaani, zama ni nya izo bu, a ye ka funa. A daray, a ye ka margu.› »
32men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.