1 A na nga boŋ sambu ka guna. A di arzakantey kaŋ goono ga ngey nooyaŋey daŋ nooru jisiro ra.
1Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
2 A di mo wayboro talka fo kaŋ kurnye bu goono ga tanka* hinka daŋ.
2Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
3 Kal a ne: «Haciika ay ga ne araŋ se: hari kaŋ wayboro talka wo kaŋ kurnye bu daŋ, a bisa i kulu wane.
3Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
4 Zama borey din kulu kaa ngey arzaka baayaŋ gaa ka daŋ nooyaŋey jisiro ra. Amma wayboro wo, nga alfukaarutara ra no a daŋ hay kulu kaŋ a gonda nga baafuna se.»
4For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
5 Boro fooyaŋ mo goono ga salaŋ a se Irikoy windo ciine ra, mate kaŋ i n'a taalam da tondi hanno yaŋ da nooyaŋey mo. Kal a ne:
5Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
6 «Hayey din kaŋ yaŋ araŋ goono ga di, jirbiyaŋ go kaa kaŋ tondi fo si cindi tondi fo boŋ, kaŋ i s'a zeeri.»
6Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
7 I n'a hã ka ne: «Alfa, alwaati fo cine no hayey din ga te? Alaama woofo no ga te waati kaŋ hayey din ga ba ka to?»
7Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
8 A ne: «Wa haggoy i ma s'araŋ darandi. Zama boro boobo ga kaa k'ay maa sambu ka ne: ‹Ay no ga ti nga›. I ga ne mo: ‹Alwaato maan›. Araŋ ma s'i gana.
8Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
9 Waati kaŋ araŋ ga maa wongey da kuraari baaru mo, araŋ ma si humburu, zama tilas no hayey din ma te jina. Amma bananta si te sahãadin-sahãadin.»
9Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
10 Waato din gaa a ne i se: «Dumi ga tun dumi gaa, mayray mo ga tun mayray gaa.
10Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
11 Laabu zinjiyaŋ bambatey ga te, balaaw da haray ga te nangu waani-waani ra. Humburkumay hari yaŋ da alaama bambata yaŋ mo ga te kaŋ ga fun beene.
11og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
12 Amma za hayey din kulu mana kaa jina, i g'araŋ di k'araŋ gurzugandi, k'araŋ no Yahudance diina marga borey se, k'araŋ daŋ kasey ra mo. I ga kond'araŋ bonkooney da dabarikooney jine ay maa sabbay se.
12Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
13 Woodin yaŋ kulu ga bare k'araŋ ciya seedayaŋ.
13det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
14 Amma araŋ ma kay sanni folloŋ gaa: araŋ ma si lasaabu mate kaŋ araŋ ga tu i se d'a.
14Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
15 Zama ay g'araŋ no me sanni da laakal mo kaŋ borey kaŋ yaŋ ga gaaba nd'araŋ kulu si du ka kay i jine k'i kakaw.
15for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
16 Amma baa hayrey, da nya-izeyaŋ, da dumiyaŋ, da coroyaŋ g'araŋ nooyandi. I g'araŋ boro fooyaŋ wi mo zaati.
16Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
17 Araŋ ga ciya konnari hari yaŋ mo ndunnya dumey kulu do ay maa sabbay se.
17og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
18 Amma baa araŋ boŋ hamni folloŋ si halaci.
18Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
19 Araŋ biney ra kayyaŋo do no araŋ ga du araŋ fundey.
19Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
20 Amma waati kaŋ araŋ ga di i na Urusalima windi nda wongu marga, alwaati woodin araŋ ma bay kaŋ a halaciyaŋo maan a gaa.
20Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
21 Waato din gaa wa naŋ ngey kaŋ yaŋ go Yahudiya* ra ma zuru ka koy tondi kuukey ra. Ngey kaŋ yaŋ go kwaara bindo ra ma fatta a ra. Ngey mo kaŋ yaŋ go a kawyey ra ma si furo a ra.
21Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
22 Zama jirbey din ga ti banayaŋ waney hal i ma hari kulu kaŋ i hantum din toonandi.
22for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
23 Amma kaari ngey kaŋ gonda gunde, da ngey mo kaŋ yaŋ go ga naanandi jirbey din ra! Zama zarraba korno ga te laabo ra, futay mo ga te dumo wo gaa.
23Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
24 Takuba g'i zeeri, i ga kond'ey tamtaray dumi kulu ra. Dumi cindey mo ga Urusalima taamu kala waati kaŋ i alwaatey ga kubay.
24og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
25 Alaamayaŋ ga bara wayna da hando da handariyayzey ra. Ndunnya ra mo, ndunnya dumey ga bara bine saray ra. I laakal ga tun gumo teeko dunduyaŋ da hari bondayey sabbay se.
25Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
26 Borey ga yangala humburkumay da joote sabbay se, hayey kaŋ ga ba ka kaa ndunnya gaa sabbay se, zama beene dabarey ga zinji.
26mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
27 Gaa no i ga di Boro Izo go ga kaa beene buru fo ra da dabari nda darza bambata.
27Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
28 Amma alwaato kaŋ hayey din sintin teeyaŋ, kal araŋ ma salle ka beene guna, zama araŋ fansa go ga maan.»
28Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
29 Yesu ci i se misa fo ka ne: «Guna jeejay nya nda tuurey kulu.
29Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
30 Waato kaŋ i sintin ka te kobto hal araŋ di a, araŋ ga bay araŋ boŋ se kaŋ kaydiya ga ba ka to.
30Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
31 Yaadin mo no araŋ, alwaato kaŋ araŋ di hayey din sintin ka te, araŋ ma bay kaŋ Irikoy koytara maan.
31Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
32 Haciika ay ga ne araŋ se: dumo wo si ban, kala day hayey din kulu ma te.
32Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
33 Beene nda ganda ga tuusu, amma ay sanney wo si tuusu.
33Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
34 Wa haggoy d'araŋ boŋ fa, hal araŋ biney ma si tin da butuguyaŋ, da buguyaŋ, da ne fundi wo sakullayaŋ mo, zama zaaro din ma si kaa araŋ gaa jirsi boŋ, sanda hirrimi cine.
34Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
35 Zama a ga kaa ndunnya gorokoy kulu gaa.
35for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
36 Amma alwaati kulu, kal araŋ ma batu, araŋ ma ŋwaaray hal araŋ ma du dabari ka hayey din kulu kaŋ yaŋ ga ba ka te yana, araŋ ma kay Boro Izo jine mo.»
36Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
37 Zaari kulu Yesu go ga dondonandi Irikoy windo ra. Cin kulu mo a ga fatta ka koy kani tondo boŋ kaŋ se i ga ne Zeytun* tondo.
37Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
38 Za susubay nda hinay, borey kulu soobay ka kaa a do Irikoy windo ra mo, zama ngey ma hangan a se.
38Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.