¹ Kala i jama kulu tun ka kond'a Bilatos* jine.

¹Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;

² I sintin k'a kalima ka ne: «Iri na boro wo gar a goono g'iri borey darandi. A ga wangu i ma jangal bana Kaysar* se, ga ne nga ya Almasihu no, bonkooni fo.»

²og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.

³ Bilatos n'a hã ka ne: «Ni ya Yahudancey bonkoono no?» A tu a se ka ne: «Mate kaŋ ni ci no.»

³Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.

⁴ Bilatos ne alfaga beerey da borey marga se: «Ay mana di taali kulu bora din do.»

⁴Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.

⁵ Amma i tonton k'a kankam ka ne: «A goono ga jama zukku ka dondonandiyaŋ te Yahudiya* kulu ra. A sintin za Galili* kal a kaa ne.»

⁵Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.

⁶ Kaŋ Bilatos maa woodin, a hã hala bora din ya Galili boro no.

⁶Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,

⁷ Kaŋ a bay Hirodus* koytara ra no a goro, kal a na Yesu samba Hirodus do, kaŋ nga mo go Urusalima jirbey din ra.

⁷og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.

⁸ Hirodus binde, kaŋ a di Yesu, a farhã gumo, zama za gayyaŋ a ga ba nga ma di a, zama a maa a baaru. A na beeje daŋ mo nga ma di a do alaama fo.

⁸Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.

⁹ A soobay ka Yesu hã da sanni boobo, amma a mana tu a se da hay kulu.

⁹Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.

¹⁰ Alfaga beerey da asariya dondonandikoy mo kay k'a kalima nda futay gumo.

¹⁰Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.

¹¹ Hirodus da nga soojey mo na Yesu kayna k'a hahaara. I na bankaaray kaŋ ga nyaale daŋ a gaa ka ye k'a samba Bilatos do.

¹¹Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.

¹² Hano din hane mo no Hirodus da Bilatos te corotaray da care, zama za doŋ ibaretaray go i game ra.

¹²Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.

¹³ Bilatos mo na alfaga beerey da jine borey da jama ce k'i margu.

¹³Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen

¹⁴ A ne i se: «Araŋ kand'ay se boro wo sanda boro kaŋ ga jama darandi. Guna mo, araŋ jine ay n'a hã ka gosi. Ay mana di taali hari kulu bora din gaa, hayey din ra kaŋ yaŋ araŋ goono g'a kalima nd'a.

¹⁴og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;

¹⁵ Wala baa Hirodus mo, zama a n'a yeti iri do. Guna mo, a mana hay kulu te kaŋ to buuyaŋ.

¹⁵Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.

¹⁶ Ay binde g'a barzu k'a taŋ.»

¹⁶Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

¹⁷ Zama tilas no a ma kas'ize fo taŋ i se bato*g* waate.

¹⁷Men på høitiden måtte han gi dem én fri.

¹⁸ Amma i kulu na jinde sambu care banda ka kuuwa ka ne: «Ma boro wo wi, ka Barabbas taŋ iri se.»

¹⁸De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!

¹⁹ (Barabbas wo boro fo no kaŋ i daŋ kaso ra murteyaŋ fo da boro-wiyaŋ kaŋ te kwaara ra sabbay se.)

¹⁹Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.

²⁰ Za kaŋ a ga ba nga ma Yesu taŋ, Bilatos ye ka salaŋ i se.

²⁰Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.

²¹ Amma i soobay ka kuuwa ka ne: «A kanji*! A kanji!»

²¹Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!

²² Sorro hinzanta Bilatos ne i se: «Ifo se? Hari laalo woofo no a te? Ay mana di buuyaŋ fondo a gaa. Ay g'a barzu k'a taŋ.»

²²Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

²³ Amma i di ka kaati nda jinde beeri yaŋ, i goono g'a ŋwaaray da gaabi i m'a kanji. Hala i jindey du hini.

²³Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.

²⁴ Bilatos binde na ciiti dumbu ka ne i ma te haŋ kaŋ jama ŋwaaray.

²⁴Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;

²⁵ Bora kaŋ i daŋ kaso ra murteyaŋ da boro-wiyaŋ se, kaŋ borey ŋwaaray, a n'a taŋ, amma a na Yesu no i miila boŋ.

²⁵og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.

²⁶ Alwaato kaŋ i goono ga kond'a, i na boro fo di kaŋ maa Siman, Kayrawa kwaara boro no, kaŋ goono ga fun saajo ra. I na kanjiyaŋ bundo dak'a boŋ, a m'a jare Yesu banda.

²⁶Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.

²⁷ Borey marga bambata n'a gana, da wayboroyaŋ mo kaŋ goono ga hẽ ka baray a sabbay se.

²⁷Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.

²⁸ Amma Yesu bare i gaa ka ne: «Urusalima wayborey, araŋ ma si hẽ ay sabbay se, amma araŋ ma hẽ araŋ bumbey sabbay se, d'araŋ izey mo se.

²⁸Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!

²⁹ Zama guna, jirbey ga kaa kaŋ i ra i ga ne: ‹Albarkanteyaŋ no wayguney: gundey kaŋ mana hay ce fo, da mo fafey kaŋ i mana naanu ce fo.›

²⁹For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.

³⁰ Jirbey din ra i ga sintin ka ne tondi kuukey se: ‹Wa kaŋ iri boŋ!› I ma ne tudey mo se: ‹W'iri daabu!›

³⁰Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!

³¹ Zama nd'i goono ga hayey wo te tuuri tayo ra, to, ifo no i ga te ikoga ra?»

³¹For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?

³² I na zambante hinka waani sambu mo, zama i m'i wi Yesu banda.

³²Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.

³³ Waato kaŋ i to nango kaŋ se i ga ne Boŋ Kurubu, i na Yesu kanji* noodin, nga nda zambantey din, afo a kambe ŋwaaro gaa, afa mo a kambe wow gaa.

³³Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.

³⁴ Kala Yesu ne: «Baaba, m'i yaafa, zama i si bay hari kaŋ no i goono ga te.» I na kurne te Yesu bankaarayey boŋ k'i fay-fay ngey nda care game ra.

³⁴Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.

³⁵ Borey goono ga kay k'a fonnay. Bonkooney n'a hahaara ka ne: «A na boro fooyaŋ faaba. Da woone ya Irikoy wane Almasihu no, a suubananta mo, a ma nga boŋ faaba me.»

³⁵Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!

³⁶ Soojey mo n'a hahaara ka maan a gaa ka hari mooro salle a se.

³⁶Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:

³⁷ I ne: «Da nin no ga ti Yahudancey Bonkoono, ma ni boŋ faaba.»

³⁷Er du jødenes konge, da frels dig selv!

³⁸ Hantum fo go a boŋo se beene kaŋ ne: BORO WOONE YA YAHUDANCEY BONKOONO NO.

³⁸Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.

³⁹ Afo zambantey kaŋ i kanji din game ra canda Yesu gaa ka ne: «Manti ni ya Almasihu no? To, ma ni boŋ faaba, d'iri mo.»

³⁹En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!

⁴⁰ Amma afa tu ka deen'a gaa ka ne: «Ni si humburu baa Irikoy, za kaŋ ni go ciiti fo ra a banda?

⁴⁰Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?

⁴¹ Iri se, sikka si a ga hagu, zama iri goono g'iri goyey alhakko ta soosay. Amma boro wo mana te hari kulu kaŋ mana saba.»

⁴¹Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.

⁴² A ne mo: «Ya Yesu, da ni furo ni koytara ra, ma fongu ay gaa.»

⁴²Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!

⁴³ Nga mo ne a se: «Haciika ay ga ne ni se: hunkuna ni ga bara ay banda Paradiso* ra.»

⁴³Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.

⁴⁴ A to sohõ danga zaari guuru way cindi hinka cine. Kubay mo na laabo kulu daabu hala wiciri kambu guuru hinza.

⁴⁴Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,

⁴⁵ Wayna kaaro gaze, Irikoy* fuwo kosaray* taafa mo kottu ka fay ihinka bindo ra.

⁴⁵og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.

⁴⁶ Yesu ce nda jinde beeri ka ne: «Baaba, ni kambey ra no ay g'ay biya talfi!» Kaŋ a na woodin ci, a na nga fundo taŋ.

⁴⁶Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.

⁴⁷ Waato kaŋ sooje jine funa di hari kaŋ te, a na Irikoy beerandi ka ne: «Daahir no, boro wo ya boro adili no.»

⁴⁷Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!

⁴⁸ Borey marga kaŋ margu mo zama ngey ma woodin gomdo, waato kaŋ i di hari kaŋ te, i ye kwaara, i goono ga ngey gandey di _bine saray sabbay se|_.

⁴⁸Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.

⁴⁹ Yesu mo-ka-bayrayey kulu, da wayborey kaŋ n'a gana za Galili, i kay nangu mooro ka hayey din guna.

⁴⁹Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.

⁵⁰ Guna mo, boro fo go no kaŋ maa Yusufu, i diina marga arkusu fo no, boro hanno no, adilante mo.

⁵⁰Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -

⁵¹ A mana yadda nd'i saawara nd'i te-goyey mo. Arimatiya kwaara boro no, kaŋ go Yahudiya laabo ra; a goono ga Irikoy koytara hangan.

⁵¹han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;

⁵² Boro wo kaa Bilatos* do ka Yesu gaahamo ŋwaaray.

⁵²han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,

⁵³ A n'a zumandi k'a didiji nda lin* kasance k'a jisi saaray fo ra kaŋ i fansi tondo ra, nangu fo kaŋ boro kulu mana kani baa ce fo.

⁵³og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.

⁵⁴ Bato soolayaŋ zaaro hane no, asibti zaaro mo ga ba ka furo.

⁵⁴Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.

⁵⁵ Wayborey kaŋ fun Galili Yesu banda mo gana banda ka di saara da mate kaŋ cine no i n'a gaahamo jisi nd'a.

⁵⁵Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.

⁵⁶ I ye fu ka yaaziyaŋ nda waddiyaŋ soola. Asibto* hane mo i fulanzam, mate kaŋ asariya* ci.

⁵⁶Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.