1 Waato kaŋ i maan Urusalima* hala Baytfaji nda Baytaniya kawyey, Zeytun* tondo do haray, kal a na nga talibi hinka donton,
1Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
2 ka ne i se: «Wa koy kawya kaŋ go araŋ jine din ra. Za araŋ furanta, araŋ ga di farkay binj'ize fo kaŋ i n'a haw, kaŋ boro kulu mana goro a boŋ jina. W'a feeri ka kand'a.
2Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
3 Boro kulu kaŋ n'araŋ hã ka ne: ‹Ifo se no araŋ go ga te yaadin?› araŋ ma ne: ‹Rabbi no gond'a muraadu.› Sahãadin d'a bora din g'a samba ne.»
3Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
4 I koy ka di farkay binj'izo go ga haw fu meyo gaa taray fonda jarga. I n'a feeri.
4Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
5 Boro fooyaŋ kaŋ goono ga kay noodin ne i se: «Ifo se no araŋ goono ga farkay binj'izo feeri?»
5Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
6 I ci i se mate kaŋ Yesu ne, i n'i naŋ mo.
6Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
7 I kande binjo Yesu do ka ngey taafey dake a boŋ. Nga mo kaaru a boŋ.
7Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
8 Boro boobo mo na ngey bankaarayey daaru fonda ra, afooyaŋ mo tuuri kambe baano yaŋ kaŋ i dumbu saajo ra.
8Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
9 Borey mo kaŋ yaŋ go ga koy a jine nda ngey kaŋ yaŋ go ga gana banda soobay ka kuuwa ka ne: «Hosanna*!» «Albarkante no nga kaŋ goono ga kaa Rabbi maa ra!»
9Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
10 «Albarkante no koytara kaŋ go kaa, iri baaba Dawda koytara nooya!» «Hosanna beene kaŋ bisa ikulu ra!»
10Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
11 Yesu furo Urusalima mo, hala Irikoy* windo ra, ka hay kulu guna. Amma za kaŋ wiciri kambo to, a fatta ka koy Baytaniya, nga nda nga talibi way cindi hinka.
11Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
12 Susubay ra, waato kaŋ i fun Baytaniya, a maa haray.
12Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
13 Za a go nangu mooro, a di jeejay* nya fo kaŋ gonda kobtey. A gana ka kaa ka di hal nga ga du ize a gaa. Waato kaŋ a to a do, a mana di hay kulu kala kobtey, zama manti jeejay hayyaŋ alwaati no.
13Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
14 A salaŋ ka ne jeejay nyaŋo se: «Boro kulu ma si ize ŋwa ni gaa koyne hal abada.» A talibey mo maa woodin.
14Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det.
15 I kaa Urusalima. A furo Irikoy windo ra ka sintin ka neerakoy da daykoy gaaray i ma fun Irikoy windo ra. A na nooru barmaykoy taabley tuti ka bare, ngey da koloŋay neerakoy goray nangey mo.
15Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
16 A mana naŋ mo kusu jarekoy ma gana ka bisa Irikoy windo ra.
16og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
17 A dondonandi ka ne i se: «Manti i n'a hantum ka ne: ‹I ga ne ay windo se adduwa windi ndunnya dumey kulu se?› Amma araŋ n'a bare ka ciya ‹zayyaŋ guusu›.»
17Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
18 Alfaga beerey da asariya* dondonandikoy mo maa. I ceeci mate kaŋ ngey ga te k'a halaci nd'a, zama i ga humbur'a zama borey marga dambara nd'a dondonandiyaŋo.
18Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
19 Kaŋ wiciri kambo to, Yesu nda nga talibey fatta gallo ra.
19Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
20 Susubay fo mo, waato kaŋ i goono ga bisa, i di jeejay nyaŋo din koogu za kaajey gaa.
20Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
21 Bitros mo fongu ka ne a se: «Alfa, guna jeejay nyaŋo kaŋ ni laali din, a koogu.»
21Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
22 Yesu tu ka ne i se: «Araŋ ma de Irikoy gaa.
22Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
23 Zama haciika ay ga ne araŋ se: boro kulu kaŋ ga ne tondi kuuko wo se: ‹Ma dagu ka koy kaŋ teeko ra,› bora mana sikka nga bina ra mo, amma a ga cimandi kaŋ haya kaŋ nga ga ne ga te, woodin ga te.
23Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
24 Woodin sabbay se no ay ga ne araŋ se: hay kulu kaŋ me araŋ ga ŋwaaray adduwa ra, wa cimandi kaŋ araŋ du a, a ga ciya araŋ wane mo.
24Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
25 Waati kaŋ araŋ goono ga kay ka adduwa te mo, d'araŋ gonda hay fo araŋ da boro fo game ra, araŋ m'a yaafa. Zama araŋ Baabo kaŋ go beena ra mo, a m'araŋ taaley yaafa.
25Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
26 Amma d'araŋ si borey taaley yaafa, araŋ Baabo kaŋ go beena ra mo si araŋ taaley yaafa.»
26Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
27 I ye ka kaa Urusalima koyne. Waato kaŋ Yesu goono ga windi Irikoy windo ra, alfaga beerey da asariya dondonandikoy da arkusey kaa a do.
27Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
28 I go ga ne a se: «Dabari woofo dumi no ni ga hayey din te d'a? Wala may ka ni no dabaro wo hala ni ma hayey din te?»
28og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
29 Yesu mo ne i se: «Ay g'araŋ hã sanni fo. Araŋ ma tu ay se, ay mo ga ci araŋ se dabari kaŋ dumi no ay goono ga hayey din te d'a.»
29Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
30 A ne: «To, Yohanna baptisma*, Irikoy do no a fun, wala borey do no? Wa tu ay se.»
30Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
31 Kala i saaware ngey da care game ra ka ne: «D'iri ne: ‹Irikoy do no›, a ga ne: ‹Day ifo se no araŋ man'a cimandi?›
31De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
32 Amma d'iri ne: ‹Borey do no›, to!» -- i ga humburu borey marga zama i kulu tabbat kaŋ Yohanna ya annabi no daahir.
32Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
33 I binde tu Yesu se ka ne: «Iri si bay.» Yesu mo tu ka ne i se: «Ay mo si ci araŋ se dabari kaŋ dumi no ay goono ga hayey din te d'a.»
33De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.